Potensielt livsviktig tilbud eller falsk markedsføring?

DEBATT: Vi ser at stamceller kan kurere eller bedre utfallet av mange alvorlige sykdommer.

Publisert: Publisert:

«Hvis det var mine barn som ble født med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, og hvor barnas egne stamceller potensielt kunne hjelpe dem, ville jeg tatt den kostnaden for å kunne hjelpe barna mine hvis det ble aktuelt», skriver Marianne Synnes. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Marianne Synnes
    Dr. scient, stortingsrepr. og medlem av Helse- og omsorgskomiteen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I forrige uke gikk leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Olaug Bollestad ut i mediene og forlangte svar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie vedrørende praksisen med nedfrysing av stamceller fra navlestrengsblod.

Jeg ønsker å minne Bollestad om at det var daværende helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) som i 2002 ga tillatelse til å tappe navlestrengsblod fra et barn i en familie med alvorlig krefthistorikk. Det var første gang norske helsemyndigheter ga tillatelse til å tappe og lagre navlestrengsblod. Blodet ble fraktet til lagring i et laboratorium i Frankfurt i Tyskland, for å ta vare på stamcellene i tilfelle barnet utviklet alvorlig sykdom senere i livet.

I 2005 utarbeidet Helse- og omsorgsdepartementet veiledende retningslinjer for hvordan sykehusene skulle forholde seg til par som ønsket å bruke private bedrifter til å lagre navlestrengsblod, de såkalte «Retningslinjer for tapping av navlestrengsblod ved offentlige fødeavdelinger». Retningslinjene finnes også på nettsidene til Bioteknologirådet.

Dobbel agenda

At Bollestad nå går til frontalangrep på denne praksisen, og kanskje er mest kritisk til at dette skjer i privat regi, vitner om en dobbel agenda. Man kan selvfølgelig diskutere hvor stor sannsynlighet det er for om disse stamcellene blir brukt. Men vi skal vokte oss vel for å legge ned tilbudet hvis begrunnelsen er at det er et privat initiativ. Utviklingen på helseområdet skjer svært raskt, og vi bør se også private aktører som en ressurs for å kunne gi et best mulig tilbud i Norge. Informasjon om stamceller fra navlestrengsblod er offentlig tilgjengelig, og enhver kan selv vurdere om det er en god investering eller ikke. Det hviler også et ansvar på tilbyder av tjenesten å gi brukeren objektiv informasjon.

Vokte oss vel for å dømme

Med dagens utviklingstakt innenfor bioteknologiområdet, vil sannsynligheten for at barnets egne stamceller kan brukes til å kurere alvorlig sykdom, med mindre sykdommen skyldes mutasjoner som stamcellene er bærere av, sannsynligvis øke. Alternativet til å bruke barnets egne stamceller der det er mulig, er å utsette for eksempel et søsken for å være donor, eller søke etter fremmed donor, med risiko for at stamcellene avstøtes. For mange blir valget enkelt dersom sannsynligheten for at barnet vil utvikle alvorlig sykdom er høy, og vi skal vokte oss vel for å dømme de som velger denne «forsikringen».

Vi ser at stamceller kan kurere eller bedre utfallet av mange alvorlige sykdommer. Blant annet jobber Haukeland sykehus nå med et forskningsprosjekt hvor stamceller brukes mot MS, og mange MS-pasienter reiser i dag utenlands for å få hjelp.

Uheldig av Bollestad

Det er uheldig om Bollestads standpunkt i denne saken antas å reflektere helse- og omsorgskomiteens synspunkt. Hvis det var mine barn som ble født med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, og hvor barnas egne stamceller potensielt kunne hjelpe dem, ville jeg tatt den kostnaden for å kunne hjelpe barna mine hvis det ble aktuelt. På samme måte som jeg nå i hhv. 15 og 17 år har betalt for barneforsikringer som jeg håper jeg aldri får bruk for. Men det må være mitt valg!

Publisert:

Les også

  1. No kan ferske foreldre i Stavanger lagre stamceller

  1. Debatt
  2. Bioteknologi
  3. Olaug Bollestad
  4. Helse- og omsorgsdepartementet
  5. Bioteknologirådet