Problemet med akademia og internasjonalisering handler om ulike oppfatninger av tid

KRONIKK: I Norge tar ting tid, og det gjør akademia til et attraktivt, men også diskriminerende system.

«Dersom vi ønsker å ha mangfold i samfunnsdebatten, må universitetene skape belønningsmekanismer og kunnskap om ulike typer forskningsformidling», skriver UiS-professor Natalia Kucirkova.

Debattinnlegg

  • Natalia Kucirkova
    Natalia Kucirkova
    Professor og forsker ved UiS
Publisert: Publisert:

Internasjonaliseringsdebatten tok det norske akademia med storm, med en rekke diskusjoner i ulike forum, Stavanger Kåkånomics inkludert. Som utenlandsk professor i Norge må jeg, ifølge en av den mest kontroversielle debattanten, Cecilie Hellestveit, tåle at temaet blir diskutert, selv om det skulle berøre meg som del av en gruppe.

Diskusjonen om internasjonalisering berører meg imidlertid ikke som gruppe, men som et individ.

Ser vi på internasjonalisering som en kamp mellom inn- og utgrupper, skaper vi behov for å velge side. Da kan vi raskt søke etter falske syndebukker.

Dobbeltmoral

Debattantene påpeker at det finnes ulike regler for forskere fra ulike land. Her handler det om at et system skaper problemer for et annet system. UDI bruker for tiden fem måneder for at søknad fra personer utenfor EU/EØS om innreisevisum blir behandlet, og har ennå ikke tatt stilling til om ukrainske søknadene blir prioritert eller ikke. I tillegg vil Utenriksdepartementet endre eksportregelverket, som betyr at forskere utenfor EU, EØS og Nato må ha mer kontroll om mulighet for kunnskapsoverføring.

Jeg står i denne problemstillingen som en prosjektansvarlig som må ta konsekvensene av disse forsinkelsene. En ph.d.-student til det forskningsrådfinaniserte prosjektet mitt var den mest kompetente og kvalifiserte kandidat, men siden han ikke er fra et EU-land, må han vente opptil fem måneder på å få arbeidstillatelse. Da jeg påpekte at så lang ventetid betyr en stort risiko for prosjektet, var svaret fra det internasjonale kontoret at problemet ikke ville ha oppstått dersom kandidaten var fra et EU-land.

Slik åpenbar diskriminering kan fort føre til oppfatningen om at det er tryggere å ansette en norsk eller en EU-person til prosjekter. Dette problemet er i samme gate som diskriminering mot postdok-kvinner som ikke ansettes fordi de kunne bli gravide i løpet av prosjektet.

Språk og kulturkjennskap

Cecilie Hellestveit mener at fagformidling inn mot det norske samfunnet kan man gjerne drive med når man snakker norsk og har en gitt kunnskap om det norske samfunnet. Behovet kan være sterkere i enkelte fagområder. Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS, hvor jeg er basert, er det vesentlig å kunne snakke med barnehagelærere på norsk og skjønne kulturen for å gi råd til foreldre og ansatte.

Jeg ønsket å lære norsk så raskt som mulig, men da jeg begynte å skrive kronikker, kalte en kollega meg en «mediastjerne». Jeg tok det ikke som et kompliment, da jeg vet at forskere som er synlige i mediene, jobber lange kvelder og helger på bekostning av sosialt liv eller familieliv. Det å formidle forskningen i mediene betyr å bruke ekstra tid, som regel utenfor arbeidstid. Det er ikke alle som vil ofre den verdifulle fritiden.

Dersom vi ønsker å ha mangfold i samfunnsdebatten, må universitetene skape belønningsmekanismer og kunnskap om ulike typer forskningsformidling. Medieformidling gjennom tv og aviser er ikke for alle, men i dag kan man formidle forskningen også gjennom podkaster, videoer, blogger, sosiale medier osv. De som er synlige i mediene, har ikke nødvendigvis bedre kunnskap, men de prioriterer tiden annerledes.

Les også

Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo: «Språk og kompetanse er relevant, ikke fødested – om norske og utenlandske forskere i Norge»

I Norge tar ting tid

En av hovedårsakene til at jeg flyttet fra University College London til Universitet i Stavanger, var at jeg ikke står i det store tidspresset jeg opplevde i engelsk og amerikansk akademia. Jeg ønsket å være en del av et system som tillater forskere å tenke lange tanker og komme med ny kunnskap som ikke er tabloid-aktig.

Jeg innså fort den andre siden av et slikt system. Da jeg begynte ved UiS, tok det to måneder å få på plass personnummeret mitt og dermed min første lønn. Utenlandske forskere må vente lenger enn nordmenn for å begynne i stillinger de er kvalifisert for. Lang ventetid påvirker motivasjon og følelse av tilhørighet.

Ulike tidsoppfatninger er det som skaper mangfold. Som utlending har jeg et annet tidsperspektiv i forhold til at «ting tar tid». Ulike tidsoppfatninger kan kun forstås ved å oppleve dem. De som i dag snakker offentlig om internasjonaliseing, bruker den ekstra tiden som en samfunnsdebatt tar. Jeg heier på dem alle. Det er på høy tid at flere engasjerer seg i debatten og tar individuelt ansvar for egen rolle i systematiske problemer.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Droppet Rogaland på grunn av strømprisen

  2. En særdeles dårlig spøk endte med livredde restaurantgjester og siktelse for grove trusler

  3. Åpner ny Extra-butikk bare noen hundre meter fra en annen: – Vi mener det er rom for to butikker i området

  4. Fotbrudd etter utforkjøring

  5. Åpning av Byhaugtunnelen utsatt igjen

  6. Derfor forsvinner alle disse elsparkesyklene fra Kristiansand