Mer veg, mer bilkjøring

KRONIKK: Store vegprosjekter svekker muligheten for nullvekst i biltrafikken.

Eiganestunnelen i Stavanger sett fra nord, ved Tasta. Etter åpningen økte biltrafikken på E39 her med 16 prosent – mens byvekstavtalen med fylkeskommunen og staten forutsetter nedgang i biltrafikken.
  • Einar Leknes
    Einar Leknes
    Forskningsleder, NORCE, Norwegian Research Center (tidl. IRIS)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Utvidelser til firefelts motorveier rundt og gjennom storbyene og undersjøiske vegforbindelser til forstadskommuner forbedrer framkommeligheten, men bidrar også til økt biltrafikk. De store bynære vegprosjektene motarbeider storbyenes forpliktelser i byvekstavtalene om null vekst i personbiltrafikk.

Men de fører ikke nødvendigvis til økte klimagassutslipp.

En ny studie av de trafikale effektene av ny firefelts E6 nord for Trondheim (mellom Heimdal og Melhus), av Eiganestunnellen (E39 i Stavanger) og av Ryfylkes fastlandsforbindelse mellom Stavanger og Strand viser betydelig trafikkvekst. Disse vegprosjektene inngår ikke i byvekstavtalene for disse byområdene, men de påvirker trafikkutviklingen i byene.

I byvekstavtalene har kommunene, fylkeskommunen og staten ved Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet skrevet under på at trafikkveksten i byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.

Vegprosjekter gir trafikkvekst

Ny E6 mellom Heimdal og Melhus, sør for Trondheim, åpnet i desember 2018. Den 8,2 km lange firefeltsvegen bidro til bedre trafikksikkerhet, redusert kø, økt framkommelighet og en trafikkøkning på 14 prosent fra 2018 til 2019. Trafikkøkningen var størst mellom Melhus og Heimdal, men den fortsatte også inn mot Trondheim.

Til sammenligning viser byindeksen for Trondheim en økning i ÅDT (årsdøgntrafikk) fra 2018 til 2019 på 1,3 prosent for lette kjøretøy.

Den 3,7 km lange Eiganestunnelen (E39) mellom Tasta og Schancheholen i Stavanger åpnet i april 2020 og bidro til redusert reiseavstand og reisetid og at gjennomgangstrafikken ble kanalisert bort fra lokalvegnettet. Trafikkmålinger like nord for tunnelen ved Finnestad viser en trafikkvekst på 16 prosent fra 2019 til andre halvår 2021, mens byindeksen for Nord-Jæren for samme periode viser en nedgang på minus 1,7 prosent.

Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast), som åpnet i desember 2019, bidro til at reisetiden mellom Stavanger og Ryfylke ble redusert fra 45 minutter (kun fergetid) til 21 minutter med bil.

Det første året uten bompenger gjennom Ryfast økte trafikken med hele 78 prosent. Da bompenger (112 kr med autopass) ble innført i februar 2021 ble økningen redusert til 48 prosent. I samme periode økte antall busspassasjerer på strekningen med 40 prosent, fra 1000 til 1400 per døgn. Dette illustrerer at bompenger både har bidratt til redusert bilkjøring og til økt andel kollektivreisende.

Tabellen viser prosjekt og trafikkøkninger i de nevnte vegprosjektene i Trondheim- og Stavanger-regionen (ÅDT er årsdøgntrafikk).

Prosjekt (strekning)ÅDT førÅDT etterØkning
Ny firefelts E6 Heimdal–Melhus (Trondheim)23.00026.30014 %
Eiganestunnellen (Stavanger), målt ved E39 Finnestad15.50018.00016 %
Ryfast uten bompenger (Stavanger)3.8006.70078 %
Ryfast med bompenger3.8005.50048 %

(50.000 ÅDT tilsvarer at én bil passerer annethvert sekund hele døgnet.)

Ikke nødvendigvis økte utslipp

Økt biltrafikk fører vanligvis til økte klimagassutslipp. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fører køkjøring på motorveg til 75 prosent høyere klima­gass­utslipp enn ved fri flyt. Derfor er det ikke helt åpenbart hvilke effekter ny E6 Heimdal–Melhus og Eiganestunnelen på E39 vil ha for klimagassutslipp.

Beregninger av CO₂-utslipp på strekningen mellom Ryfylke og Stavanger viser at selv om biltrafikken økte med 78 prosent, ble utslippet mer enn halvert ved at bilene kjørte gjennom Ryfast i stedet for å bli fraktet med ferge.

Dette kan imidlertid ikke regnes som en varig reduksjon i CO₂-utslipp fordi framtidig fergedrift forventes å bli basert på null­utslipps­ferger.

Ved å øke bom­penge­belast­ning­en på bilistene reduseres bil­kjøringen, og flere vil reise kollektivt.

Dilemma og mulige løsninger

Trafikkveksten fra nye E6 Heimdal–Melhus utgjorde 6–7 prosent av biltrafikken på E6 like utenfor Trondheim. Veksten fra Ryfast utgjorde 6 prosent av biltrafikken på E39 ved Schanceheholen, der Ryfast møter E39 det første året uten bompenger. Trafikkveksten nord for Eiganestunnelen på E39 ved Finnestad utgjorde hele 16 prosent av biltrafikken.

Forbedring av framkommeligheten på hovedferdselsårene inn til og gjennom de store byene er viktig for at byene og omlandet skal fungere sammen, og for at arbeidspendling og annen nødvendig transport skal kunne foregå uten kostbare forsinkelser.

Forbedringen i framkommelighet bidrar samtidig til at byenes muligheter til å nå målsettingen om null vekst i personbiltrafikken svekkes. Nye firefelts motorveger er planlagt og er under bygging både nord og sør for Trondheim, nord og sør for byområdet på Nord-Jæren og inn til Bergen fra sør. Dette vil bidra til ytterligere økt personbiltrafikk i byområdet dersom det ikke settes inn restriktive tiltak.

Det ufrivillige forsøket i Ryfast med innføring av bompenger etter ett år med gratis kjøring, viser imidlertid en mulig, men upopulær løsning på dette dilemmaet: Ved å øke bom­penge­belast­ning­en på bilistene reduseres bil­kjøring, og flere vil reise kollektivt.

En annen upopulær løsning kan være å øke takstene for el­biler gjennom bomstasjoner og ved parkering.

Publisert: