Derfor støtter IMI-kirken Arne Viste!

KRONIKK: IMI-kirken har gjennom fem år støttet Arne Viste i hans kamp for et mer verdig liv for de lengeventende og fastlåste asylsøkerne gjennom bemanningsbyrået Plog AS.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fordi det fortsatt er mange mennesker som brytes ned og tynes hardt, vil vi også støtte ham i det fortsatte arbeidet gjennom Plog2 AS . Vi etterspør fremdeles en forståelig juridisk avklaring av hvordan Norge kan fortsette med en praksis som fremstår grunnlovsstridig.

Vi kan ikke være passive til at mennesker i landet vårt blir satt i en alt for krevende livssituasjon. Mange har vært i landet vårt i 10–20 år. De psykiske belastningene fører til depresjoner, selvmordsforsøk og noen ganger også desperasjon som kan ramme andre.

Det har lenge vært på høy tid at det ryddes opp, enten fra domstolene sin side eller politisk. Dette koster samfunnet dyrt, men det er enkeltmenneskene vi som kirke er mest opptatt av. Engangsløsningen for eldre og lengeværende er et lite, men riktig steg på veien.

Les også

Arne Viste-firma slått konkurs

Les også

Arne Viste starter nytt vikarbyrå for papirløse

Historien

I 1814 ble næringsfriheten grunnlovsbeskyttet i paragraf 101: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes nogen for Fremtiden.» (I dag er denne retten sikret i Grunnlovens paragraf 110). Arven etter Hans Nielsen Hauge med et liberalt næringsliv danner grunnlaget for velferdssamfunnet.

Etter andre verdenskrig ønsket Stortinget å utvide «retten til arbeid» ytterligere. Staten skulle også pålegges en plikt til å forsøke å oppfylle «retten til arbeid», ikke bare respektere den.

Det første forslaget ble forkastet av stortinget i 1952: «Ethvert arbeidsdygtigt Menneske har Ret og Pligt til at arbeide for sit Udkomme.» Tross ordlyden skulle det ikke utløse noen rett til å kreve seg tilvist arbeide av staten. Innstillingen omtalte bestemmelsen som en «programerklæring» for å markere avstand til en slik fortolkning. Det førte til at forslaget ble forkastet. Stortinget ville ikke innlemme en ren «programerklæring» i Grunnlovens juridisk bindende bestemmelser. Og Stortinget ville ikke vedta en ordlyd som ikke representerte innholdet.

I 1954 ble det vedtatt et nytt grunnlovsforslag uten slike svakheter: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.» Ordlyden representerte meningsinnholdet. Det skulle ikke bare være en programerklæring, men en myndighetsplikt. Forarbeidene sa også: «Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som åpenbart og bevisst hindrer eller vanskeliggjør realiseringen av Grunnlovens pålegg.»

I 2014 ble menneskerettighetene i grunnloven styrket, og § 101 og § 110 ble samlet: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.»

Hva med utlendingsloven? For å regulere arbeidsinnvandringen sa fremmedloven av 1956 i paragraf 10: «Utlending som vil søke eller motta arbeid mot eller uten vederlag, eller som vil drive selvstendig ervervsvirksomhet i riket, må på forhånd skaffe seg særskilt tillatelse til det (arbeidstillatelse).» (Denne loven er opphevet, i dag gjelder utlendingsloven. Red.mrk.)

Historisk har bestemmelsen fra 1956 ikke blitt anvendt på ureturnerbare asylsøkere som ikke hører inn i gruppen «arbeidsinnvandrere». De har hatt helt andre grunner for å komme til Norge. Dessuten er de allerede bosatt her, og derfor omfattet av næringsfriheten.

Les også

Aftenbladet mener: Vi berømmer Arne Viste for hans sivile mot

Les også

Aftenbladet mener: Eldre, lengeværende og ureturnerbare asylsøkere skal endelig få opphold. Det er skammelig seint, og det er ikke nok.

Uretten

Hva var det som skjedde i 2012, da straffeforfølgning ble innledet uten forutgående lovendringer?

Gjennom lang tid hadde skatteetaten uriktig krevd inn trygdeavgift fra ureturnerbare skattytere som ikke fikk bli medlemmer i folketrygden. Feilen hadde karakter av lønnstyveri. Den rød-grønne regjeringen var under ganske stort press fra Frp i asylpolitikken. Tilbakebetaling av kanskje hundre millioner kroner til ureturnerbare asylsøkere var politisk umulig.

Det er her våre mistanker kommer inn: Var skattekortnekten og «kriminaliseringen» i 2011/2012 et forsøk fra myndighetene på å skjule egne skattefeil?

Et opprop med mer enn 800 deltakere har sendt henvendelser til Finansdepartementet og til Riksadvokaten om innsyn i sakskomplekset. Det burde være lett å legge fram noen kilder som kan avkrefte den alvorlige mistanken. Men svarene er unnvikende og innsyn gis ikke.

Les også

Magasin: Arne Viste er faktisk konfliktsky av natur

Behov for nye rettsrunder

Bemanningsbyrået Plog og Arne Viste ble dømt for 25 av 90 dokumenterte arbeidsforhold høsten 2019. Dommen fra Oslo tingrett besvarte ikke de kjernespørsmålene som saken reiste og har liten betydning som rettskilde.

Stavanger tingrett dømte i november 2020 en av de ansatte i Plog AS til en bot på 7000 for arbeidet i Plog, helt uten å besvare de spørsmål som forsvaret reiste om næringsfriheten.

Gulating lagmannsrett skal behandle ankesaken 2. desember. Vi imøteser en dom som redegjør for hvorfor næringsfriheten ikke omfatter alle arbeidsdyktige mennesker som er varig bosatt i Norge. Uten juridisk avklaring av kjernespørsmålene står Plog2 klar til å fortsette der Plog slapp.