Helsefarlig tannhelse i sykehjemmene og konkret forsøk på løsning
KRONIKK: SmartJournal for bedre munnhelse hos sykehjemspasienter er et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor.
- Elisabeth Lind MelbyePh.d., klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker, Tannhelsetjenestens kompetansesenter, Rogaland
- Kronikkforfatter Elisabeth Lind Melbye er prosjektleder for SmartJournal.


Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer framover, blant annet fordi andelen eldre vil øke samtidig som det blir færre yrkesaktive. Det betyr at vi må løse oppgaver på nye måter.
I den forbindelse snakkes det mye om innovasjon i offentlig sektor. Det blir utlyst midler for å motivere til innovasjonsarbeid, og på Forskningsrådets hjemmesider kan vi lese at «innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal bidra til samarbeid mellom virksomheter i offentlig sektor og forskere for å øke den kunnskapsbaserte omstillingen av samfunnet».
Her vil jeg presentere et eksempel på et innovasjonsprosjekt med deltakelse fra kommunale/fylkeskommunale virksomheter og FOU-miljøer. Prosjektet heter «SmartJournal» og skal bidra til bedre ivaretakelse av munnhelse hos sykehjemspasienter.
Munnhelse og hele kroppen
Dårlig munnhygiene er et stort problem blant sykehjemspasienter. Det gir økt risiko for infeksjoner i munnhulen og er forbundet med hjerte- og karsykdom, diabetes og luftveisinfeksjoner.
Andre munnhelseproblemer, som dårlig tannstatus og munntørrhet, kan gi tygge- og svelgevansker med underernæring som resultat. Bedre munnhelse vil kunne gi redusert forekomst av ernæringsproblemer og systemiske sykdommer hos denne pasientgruppen. Det vil spare den enkelte for unødig lidelse og samfunnet for store behandlingskostnader.
Elisabeth Lind Melbye: «Aldring og helse: Er tennene en del av kroppen?»
Skrøpelige eldre har reduserte ressurser i dagliglivets aktiviteter. Studier viser at omtrent 80 prosent av sykehjemsbeboere trenger hjelp til munnstell, og at de derfor er avhengige av sine omsorgsgivere for å opprettholde tilfredsstillende munnhelse.
Dessverre får ikke alle den hjelpen de trenger. For et par tiår siden, da de fleste eldre hadde gebiss, var ikke dette et like stort problem. Stell av gebiss er enkelt; man tar det ut, rengjør det og setter det inn igjen.
I dag har de fleste eldre egne tenner, ofte kombinert med komplekse tannerstatningsløsninger som implantater, broer og kroner. Disse løsningene krever økt grad av renhold og oppfølging. Det kan være vanskelig å få til, både for de eldre og for helsepersonell uten tannhelsefaglig bakgrunn.
Munnstellnekt kan føre til at demente pasienter går flere dager uten nødvendig munnstell, uten at dette blir dokumentert.
Virkeligheten
Ifølge Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenesten har sykehjemspasienter en lovfestet rett til god munnhygiene og nødvendig tannbehandling. Helsepersonell er ansvarlige for å ivareta disse rettighetene gjennom rutiner for daglig munnstell og henvisning til tannhelsepersonell ved behov. Forskning viser dessverre at det ofte er mangelfulle rutiner for oppfølging av munnhelse.
I tillegg rapporteres det om en rekke barrierer for tilfredsstillende munnstell. Stort arbeidspress, utilstrekkelig kunnskap og manglende praktiske ferdigheter knyttet til stell av ulike tannerstatningsløsninger er vanlige barrierer i sykehjemmene.
En annen vesentlig barriere er beboere som motsetter seg hjelp til munnstell. Dette gjelder særlig personer med demens. Munnstellnekt kan føre til at noen pasienter går flere dager uten å få nødvendig munnstell, og uten at dette blir dokumentert eller formidlet videre. Veien kan da være kort til dårlig munnhelse –med økt sykelighet og redusert livskvalitet som resultat.
Les også: Camilla er 42 år og bor på sykehjem
Et bidrag til løsning
Forskningsavdelingen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland arbeider med et innovasjonsprosjekt for å svare på de ovennevnte utfordringene. I dette prosjektet har vi, i samarbeid med praksisfeltet og ulike forsknings- og utviklingsmiljøer (FoU), utviklet det digitale verktøyet SmartJournal. Det skal hjelpe pleiepersonell med å ivareta sykehjemsbeboeres munnhelse ved å redusere de nevnte barrierene.
Verktøyet er intuitivt og dynamisk og fungerer som et strukturerende dokumentasjons- og læringsverktøy. Prototypen er testet gjennom en mulighetsstudie ved tre sykehjem i Stavanger-regionen. Resultatene er positive og viser at SmartJournal har blitt godt mottatt blant pleiepersonell: De fleste oppfatter verktøyet som nyttig og brukervennlig, og sier de kunne tenke seg å bruke en fremtidig versjon i arbeidet sitt.
Det er lagt stor vekt på dialog og samskaping i alle faser av prosjektet, og pleiepersonell har kommet med konkrete forslag til endringer som kan bidra til ytterligere tilpasning til en sykehjemskontekst.
Prosjektet skal nå videreføres i form av en evalueringsstudie hvor man skal teste om bruk av SmartJournal vil forbedre rutiner for munnstell i sykehjem, og om dette vil gi bedre munnhelse hos sykehjemspasienter.
Denne fasen av prosjektet har fått midler fra Regionalt Forskingsfond Rogaland (RFF Rogaland) i forbindelse med fjorårets utlysning av midler til regionale innovasjonsprosjekt for offentlig sektor.
Ettersom helseutfordringer knyttet til en aldrende befolkning finnes både nasjonalt og internasjonalt, er SmartJournal et eksempel på regional innovasjon som kan ha en overføringsverdi til lignende sammenhenger andre steder.
Elisabeth Lind Melbye: «Manglende kunnskap om syreskader en utfordring for tannhelsen»
Elisabeth Lind Melbye: «70 prosent økning i salg av energidrikker på ett år er illevarslende for tannhelsen»
Les også
Ettertrakta erfaring og redusert studiegjeld lokker nyutdanna Mathilde (24) til Nord-Troms
Har barn «plutselig» fått emaljefeil på tennene? Nå undersøkes 3000 barn for å finne ut hvorfor det skjer
Bekymret for at stadig flere unge får syreskader
Anette (33) brukte superlim då tanna knakk. Skrekken heldt henne unna tannlege i elleve år