Det er broilerne som styrer best

GJESTEKOMMENTAR: De mest effektive og suksessrike politikerne vi har, har stort sett aldri drevet med annet enn politikk. Kanskje det er på tide å anerkjenne politikk som et eget fag.

Trond Birkedal trekker fram Erna Solberg og Bent Høie som vellykkede politikere - og broilere.

Debattinnlegg

  • Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

Jeg har selv vært det en kan kalle for en «broiler», idet jeg gikk rett fra videregående skole til å bli fulltidspolitiker i tolv år. Jeg ble stadig påminnet at jeg manglet «arbeidserfaring». Det virket som om mange mente at jeg hadde blitt bedre politiker om jeg først hadde jobbet 10 år som systemkonsulent i et IT-firma, for eksempel.

Fra hotellhøyskolen til pandemihåndtering

Min definisjon av en god og vellykket politiker er om vedkommende får gjennomslag og er med og påvirker samfunnet. Det er jo tross alt derfor man går inn i politikken. I det ligger det at en god politiker må bidra til at partiet gjør et godt valg, bygge allianser med andre partier og kompromisse for å få mest mulig gjennomslag for sitt partis politikk, samt å få gjennomslag for egne meninger i eget parti.

Med den definisjonen vil jeg trekke frem Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Bent Høie, Audun Lysbakken, Jan Tore Sanner og Raymond Johansen som vellykkede politikere, blant mange. Det eneste disse har felles er at de stort sett aldri har drevet med annet enn politikk på fulltid.

Alle seks er altså profesjonelle politikere som har brukt tilnærmet hele sitt yrkesaktive liv i politikkens verden, gjerne via ungdomspartiene. Min påstand er at det er nettopp dette som gjør at de er blitt gode politikere. De kjenner systemet, de har gått gradene, de kan prosessene og de er eksperter i faget politikk.

Regjeringens håndtering av pandemien har fått flere til å etterlyse og savne Bent Høie som helseminister. Det er ingen som tror at det er bakgrunnen hans fra hotellhøyskolen som forberedte han på å håndtere denne krisen. Det er også lite sannsynlig at han hadde håndtert krisen like bra om han kom direkte fra en sivil jobb, fordi håndteringen han måtte gjøre var i skjæringspunktet mellom fag (FHI/Helsedirektoratet) og politikk. Han måtte håndtere Stortinget, pressekonferanser, et umenneskelig arbeidspress og stadige endringer i det faglige grunnlaget for beslutningene.

Det eneste jeg kan tenke meg som har forberedt han på dette, er at han har vært politiker siden 1991, i tillegg til en del personlige egenskaper. Men det er treningen og arbeidet han har gjort i politikken som har forberedt han på å ta raske avgjørelser, være flink til å kommunisere, sette seg inn i komplekse saker på kort tid og, ikke minst, å håndtere Stortinget.

Fra «gata» til regjeringskontorene

Vi har sett mange eksempler på flinkiser som kommer inn i regjering helt uten politisk erfaring. Manuela Ramin-Osmundsen, Victor Normann, Bendik Rugaas og Anne Holt er alle tidligere statsråder som kom inn uten noen politisk erfaring. Ingen av dem var effektive, og av ulike årsaker måtte flere av dem forlate sine poster etter kort tid. Hovedproblemet når man kommer inn i regjering «fra gata» er at man ikke vet hvordan Stortinget fungerer, eller hvordan man forholder seg til embetsverket, altså hva som kreves av en politiker.

For folket, men ikke av folket

Ideelt sett skal hvem som helst kunne bli politiker, det er grunnlaget for et representativt demokrati. Og i kommunestyrer, fylkesting og til og med på Stortinget, er det mange som ikke har gått ungdomspartiskolen som har greid seg veldig bra – og fått utrettet store ting. Men skal man helt til topps i norsk politikk, og være en effektiv statsråd, bør man ha vært fulltidspolitiker i mange år, gjerne med bakgrunn fra ungdomspartiene.

For velgerne må det viktigste være at vi har flinke folkevalgte som arbeider for våre interesser. Det bør ikke være et krav at man har jobbet x antall år som lærer eller postbud for å kunne bli politiker.

Det er uansett ikke vanlige folk som blir politikere. Idet man har meldt seg inn i et politisk parti er man allerede med i en eksklusiv gruppe som skiller seg fra folk flest. For folk flest er ikke med i partier. Enda færre engasjerer seg og går på møter, færre enn det igjen stiller på en liste, og bare noen få blir valgt inn i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. På toppen av dette er det en enda engere krets som faktisk styrer og bestemmer i det daglige.

Det viktigste for profesjonelle politikere er at de ikke bare omgås andre profesjonelle politikere. Når man kan vedta egen lønn, egne regler for pendlerboliger og unne seg selv andre feite ordninger, er det fort gjort å havne i en boble hvor man mister mer og mer kontakt med de man er valgt inn for å representere.

Selvsagt bør ikke politikk forbeholdes broilere, men det er ingen tvil om at man er en mer effektiv folkevalgt om man har bygget seg kompetanse gjennom flere år, på samme måte som en frisør eller kirurg blir bedre av erfaring. Vi må erkjenne at politikk er blitt et fag på linje med det å være tømmermann eller bedriftsleder, så kan man alltids diskutere om det bør være en grense for hvor lenge en politiker skal kunne inneha et verv før man må ta en pause på minst fire år før man kan stille igjen.

  • Tidligere gjestekommentarer fra Trond Birkedal (og artikler der han er nevnt eller omtalt)
  • Øvrige gjestekommentarer

Les også

  1. Regjeringen kan ikke fortsette å la seg herse med av SV skal velgerne få valuta for stemmene

  2. De siste periodene har vi sett splittelser i flere partier

  3. – Lysbakken og SV-ledelsen vil ha medlemmenes velsignelse før de går inn i regjering

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Politikk
  3. Bent Høie
  4. Trond Birkedal
  5. Erna Solberg

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Danset seg gjennom tidenes lengste barnetog

  3. – Storhaug skolekorps!

  4. Mye vann i undergangen ved Rogaland Teater

  5. «Lykkeland»-stjernen skal gjøre noe hun aldri har gjort tidligere

  6. Historisk langt barnetog i Stavanger