Beredskapens paradokser og koronapandemien

KRONIKK: Krisehåndteringen fungerte sånn noenlunde i de første faser av pandemien. Nå opplever vi en beredskapskollaps.

I 2019 pekte myndighetene på pandemi og legemiddelmangel som de to størst risikoene for beredskapen i Norge. Likevel er vi der vi er – som illustrert av ansiktsuttrykkene under en av pressebriefer ved SUS i forrige måned: Fra venstre smittevernoverlege Lars Kåre Kleppa, fagdirektør Eldar Søreide og avdelingssjef Berit Kyllevik og seksjonsoverlege Anne Marit Gilje ved barne- og ungdomsklinikken.

Debattinnlegg

  • Ole Andreas H. Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Bjørn Ivar Kruke
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
Publisert: Publisert:

Pandemien i Norge er preget av paradokser: En godt vaksinert befolkning, et helsevesen i administrativt knestående, fortsatt høy tillit til myndighetenes krisehåndtering, sterke og harde smitteverntiltak og en uregjerlig omikron-variant som skaper både usikkerhet og håp.

Kunne forutsees

Myndighetene fikk ståkarakter i den første koronarapporten. Vil de få det i den neste?

Det skal holde hardt. For der krisehåndteringen i de første faser fungerte sånn noenlunde, opplever vi nå en beredskapskollaps.

Beredskap betyr grovt sett «å være beredt. Beredskap handler om å få på plass kapasiteter for å håndtere uventede trusler og utfordringer. Det som nå skjer knyttet til helsevesen og intensivkapasitet, var på ingen måte uforberedt. Det kunne til de grader forutsees.

Beredskapen i Norge har ingen bufferkapasiteter eller reservekapasitet.

Tre typer beredskap

Vi forbinder beredskap med store beredskapsorganisasjoner og omfattende planer og utstyr. Hva så med egenberedskapen?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har pekt på at den norske befolkning, i forbindelse med store katastrofer, må være i stand til å hjelpe seg selv i en periode på opp til 72 timer. Den offentlige beredskapen er nemlig ikke dimensjonert for en innledende respons som samtidig kan komme alle til unnsetning.

Samfunnets beredskap består derfor av egenberedskap og den offentlige beredskapen, i tillegg til de beredskapskapasiteter som finnes i frivillige organisasjoner og i næringslivet.

Den norske totalberedskapen er, i likhet med de fleste andre private og offentlige virksomheter, organisert og styrt etter økonomiske optimaliseringsprinsipper der lagerhold og bemanning er tilpasset en normalsituasjon, – og hvor systemene raskt kollapser dersom den ekstraordinære situasjonen vedvarer.

Beredskapen i Norge har ingen bufferkapasiteter eller reservekapasitet.

Det er staten som svikter

Paradokset er, som våre gode kolleger Stian Antonsen og Petter Almklov ved NTNU så treffende skriver, «[…] at spørsmålet om reservekapasitet og beredskapslager kun stilles til befolkningen, mens de statlige forsyningslinjene blir stadig slankere og økonomisk ’optimaliserte’».

Tidligere i pandemien har myndighetene kunnet argumentere for føre-var-strategier og høy usikkerhet. Dette er fortsatt gyldig. Men hvor lenge?

Fra å være en krise med søkelys på helserisikoer, og håndtering og beskyttelse av svake grupper, er pandemien nå en systemkrise. Med tanke på hvor mange risiko- og beredskapsanalyser som har vært produsert i Norge de siste ti årene, mangler det ikke på kunnskap om trusler og behov for dimensjonering av helseberedskap. Samfunnssikkerhetsmiljøet ved UiS har forelest om risiko for pandemier i en årrekke. DSB pekte i 2019 på pandemi og legemiddelmangel som de to hendelsene de mente utgjorde størst risiko.

Det som fortsatt mangler er effektiv organisering og forvaltning i helsevesenet hvor de sentrale faktorer er økonomiske rammer, tilgang til personell med riktig kompetanse, arbeidsavtaler, permisjoner, vaktordninger og sykefravær.

De fleste kritiske røstene har da naturlig nok også kommet fra dem som arbeider i og kjenner helsevesenet godt. Men også andre autoritative stemmer har ytret seg. Statsviteren Tore Wig ved UiO mener at myndighetene «har brutt koronakontrakten». I Morgenbladet 8. desember (krever abonnement) tar han til orde for at befolkningen rett og slett skal forkaste myndighetenes politikk fordi premissene nå er endret. Staten er, etter hans mening, selv skyld i krisen ved at den ikke har bygd inn nok buffer i helsevesenet. Befolkningen bør derfor si nei til «den nye koronakontrakten».

Vaklende legitimitet

Også i Morgenbladet har fem jurister kommet med opprop og stilt spørsmål om legitimitet og rettsgrunnlag (krever abonnement) for alle endringer i lov, retningslinjer og praksis under pandemien. Vi stiller i tillegg spørsmål om alle disse endringer kommer som følge av mangelfulle beredskapstiltak før pandemien.

Krise- og beredskapshåndteringen i Norge hviler tungt på legitimitet og tillit. Flertallet i den norske befolkning støtter foreløpig opp om tiltakene, samtidig som regjeringen presses av en aggressiv opposisjon om å være enda strengere i klypa. Utfordringene blir hvor strenge tiltak vi egentlig tåler, og hvor lenge myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon blir godtatt.

Mange har mye å svare for

Pandemien synliggjør de svakheter som ligger innebygd i helseberedskapen spesielt, og i den samlede beredskapen generelt. At myndighetene, representert ved både tidligere regjeringer og den nåværende, etter hvert må svare for fortidens beslutninger og prioriteringer om nedbygging av beredskap, er åpenbart. De må svare for alle de anbefalinger som utvalg og kommisjoner har gitt om den norske beredskapen de siste 10 årene, – og som i flere henseende er blitt oversett.

Til sammen vil det bli nok å diskutere for både fagfolk og politikere.

I mellomtiden kommer en juleferie hvor vi nok en gang må ta grep for å passe på hverandre og hindre spredning av smitte. Deretter er det bare å vente på koronakommisjonens neste rapport og rapporten til den annonserte totalberedskapskommisjonen. God jul!

Publisert:

Siste om koronaviruset

  1. Nytt koronadødsfall på SUS

  2. Rimelig å spørre om uvaks­inerte bør ha samme fri­heter som alle andre

  3. Derfor var køen foran hurtigtest­boden så lang søndag ettermiddag

  4. Stortinget fredet skjenkestoppen

  5. Koronasertifikat kan bli innført fra neste uke

  6. Nei, moderne ventilasjon er ikke en stor virusspreder

  1. Siste om koronaviruset
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Beredskap
  4. Koronaviruset