Pandemien gjør at vi allerede nå lever i 2040

DEBATT: Fremtiden kom ekstra brått på, pandemien fikk den til å skyte fart. Det må vi ta konsekvensene av.

Pandemien fremskynder en utvikling mot større fleksibilitet og mer glidende overganger i arbeidslivet. Studenter og pensjonister trengs som arbeidskraft og digitale verktøy gjør hjemmekontor enkelt.

Debattinnlegg

  • Hard Olav Bastiansen
    Hard Olav Bastiansen
    Statsviter
Publisert: Publisert:

I et juleintervju med Aftenbladet uttrykker arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik frykt for pandemiens innvirkning på arbeidslivet. Hun er ikke alene. Alle forstår usikkerheten som ansatte i utsatte bransjer føler. Alle ansvarlige aktører i det norske arbeidsmarkedet er opptatt av å sikre et trygt og regelstyrt arbeidsliv. Alle politiske partier ønsker å legge til rette for at følgene av pandemien skal bli så milde som mulig.

Vi må ta igjen fremtiden

Det ble nylig satt ned en regjeringsoppnevnt kommisjon som skal vurdere behovene for personell og kompetanse i helsevesenet frem mot 2040. Kommisjonen skal se på hvordan ny teknologi kan utnyttes og hvordan ubenyttet arbeidskraft kan kvalifiseres og mobiliseres. Anbefalingen skal legges frem i begynnelsen av 2023. Utfordringen er at 2040 er her allerede.

Pandemien har satt premissene og fremskynder utviklingstrender som ellers ville tatt mange år. Fundamentale samfunnsomveltninger skjer uten at det er et resultat av fremsynte politikeres valg eller revolusjonære bevegelsers inngripen. Politikerne må halse etter for å ta igjen samfunnsutviklingen og forsøke å tilpasse den til sin forståelse og sitt format. Når regjeringens kommisjon er ferdig med sitt oppdrag i 2023, vil samfunnet være et helt annet og utfordringene helt andre.

Arbeidsmarkedet har lenge vært todelt, med et skarpt skille mellom dem som arbeider og dem som er ute av arbeidslivet eller aldri har kommet inn i det. Pandemien fremskynder en utvikling mot større fleksibilitet og mer glidende overganger.

Unge og eldre hender trengs

Flere sykehus inviterer nå pensjonert helsepersonell og studenter til å melde seg til tjeneste for å bidra under pandemien. Dette åpner store muligheter og kan bli starten på en ny trend. Ikke bare for de unge som trenger en vei inn i arbeidslivet, men også for dem som har vært på vei ut av det eller som allerede er ute. Denne løsningen frigjør den arbeidskraftreserven som finnes i dagens pensjonerte seniorer og de som ikke har kommet inn i arbeidsmarkedet. En slik fleksibilitet er selve forutsetningen for et reelt inkluderende arbeidsliv, ikke bare med tanke på etnisitet og kjønn, men også når det gjelder alder.

De som pensjoneres i disse dager utgjør kanskje den siste generasjonen «binære arbeidstakere», det vil si, de som enten arbeider eller ikke arbeider i det hele tatt. Oppmerksomheten i samfunnet rettes ikke lenger på å senke pensjonsalderen. Pendelen har svingt i retning av at en bør etterstrebe lengre yrkeskarrierer. Vi lever lengre enn tidligere og er sunnere enn før. Alt ligger til rette for at det er riktig å forlenge yrkeskarrierene og styrke grunnlaget for velferdsstaten.

Et helt nytt arbeidsliv

En akselererende teknologiutvikling og en galopperende pandemi har vært steroider for samfunnsutviklingen. World Economic Forum lanserte nylig begrepet «double disruption» (forvitring) om dagens arbeidsmarked. Kunstig intelligens og roboter overtar produksjonen. Digitale verktøy gjør at det er enkelt å arbeide fra et hjemmekontor når smittesituasjonen gjør det nødvendig.

Vi må erkjenne at fremtidens arbeidsliv vil være preget av fleksibilitet, både når det gjelder fysisk arbeidssted, arbeidstid og arbeidstilknytning. Forstår politikerne og arbeidslivets organisasjoner de nye utfordringene? Det må vi håpe de gjør, men det kan synes som om mange henger fast i forestillinger om hvordan arbeidslivet var og ikke ser hvordan det er og kommer til å bli.

Alle ønsker et regulert og velfungerende arbeidsliv. Det er en gitt forutsetning. Våre politisk valgte og organisasjonenes tillitsmenn må bare sørge for å ikke henge igjen i tidligere tiders referanserammer og forståelse av arbeidsmarkedet. 2040 er nå.

Pandemien har satt premissene og fremskynder utviklingstrender som ellers ville tatt mange år. Fundamentale samfunnsomveltninger skjer uten at det er et resultat av fremsynte politikeres valg eller revolusjonære bevegelsers inngripen.

Les også

  1. Hadia Tajik om regjeringens første to måneder: – Krevende

Publisert:
  1. Arbeidsliv
  2. Pandemier
  3. Hadia Tajik
  4. Hjemmekontor
  5. Samfunnet

Mest lest akkurat nå

  1. 89-åring ved sykehjem ble ikke lagt om kvelden. Satt i stolen hele natten

  2. Solabuen vant dataspill-VM og rundt fem millioner kroner

  3. Over en million tv-seere så huset deres i beste sendetid

  4. Skuffet Viking-trener: – Skal være gode nok til å holde unna

  5. Leggingen måtte utsettes da påfuglen dukket opp i hagen til småbarnsfamilien på Eiganes

  6. Da hun ble gravid med sin homofile venn, ringte Anniken Huitfeldt for å spørre om det alle lurte på