Strukturell vold mot kvinner på flukt i Europa

KRONIKK: Ved å utøve en utmattelsespolitikk overfor sårbare kvinner på flukt, legger Europa til rette for menneskehandel.

Gjennom strukturelle voldsspiraler holdes kvinner på flukt fast i uverdige livsbetingelser over tid, skriver psykologspesialist Audhild Sinnes. Foto: Dimitris Michalakis, Reuters/NTB

Debattinnlegg

  • Audhild Sinnes
    Audhild Sinnes
    Psykologspesialist
Publisert: Publisert:

Etter en endeløs lang reise fra Syria kunne Samira den 15.8.20 endelig se europeisk land. Til Der Spiegel (24.10.2020) beskriver hun angsten hun kjente da maskerte menn klatret om bord i den lille båten hun satt i, ødela motoren deres og tauet flyktningfølget ut igjen på åpent hav. Frykten på vegne av hennes unge, gravide svigerdatter var aller verst.

Samtidig som FN den 25. november markerer den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, utøves krenkelser og vold mot kvinner på flukt i Europa. Volden er både fysisk, psykisk og strukturell.

Strukturell vold

Vold kan defineres som «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil» (Per Isdal, 2018). Det som kjennetegner den strukturelle volden, er at relasjonen mellom den som utøver vold og den som utsettes for volden, ikke er direkte og åpenbar. Strukturell vold kan for eksempel være vevd inn i internasjonal politikk på en så subtil måte at den er vanskelig å få øye på.

Dette ser vi eksempler på i en flyktningpolitikk som skaper psykisk lidelse og uhelse hos kvinner på flukt fra vold, gjennom vold og til mer vold i Europa.

Kulden, barrierene og mangelen på trygghet, helsehjelp og rettshjelp som flyktningene blir møtt med i Europa, har ikke en tydelig avsender som de berørte kan forholde seg til. Flyktningene treffer ikke politikerne og byråkratene som har bestemt deres skjebne. De møter vakter som utfører sine oppdrag. De møter regler, rutiner og prosedyrer som det ikke er mulig å protestere mot.

Gjennom strukturelle voldsspiraler holdes kvinner fast i uverdige livsbetingelser over tid. Den strukturelle volden rammer ved å utmatte mennesker. Den rammer ved å slukke håp. Den rammer ved å ignorere menneskerettigheter, og den produserer nye menneskerettighetsbrudd.

Den rammer kvinner gjennom å ramme barna deres. Mødre som har klart å berge seg selv og barna gjennom bomberegn, over fjelloverganger og frådende hav. Mødre som er utslitt av angst, av pågående traumeminner, av depresjoner og av sorg. Mødre som ikke får avlastning fra bekymringene for hvordan det skal gå med barna som vokser opp på denne måten.

Strukturell vold presser mennesker opp i hjørner hvor ingen utvei sees. I slike hjørner dukker menneskehandlerne opp. I Atens prostitusjonsstrøk kontrollerer menneskehandlere unge, syriske kvinner som har gitt opp. Kvinner som opplevde at den eneste døren ut av flyktningleiren var døra som ble lukket opp av kriminelle. Ved å utøve en utmattelsespolitikk overfor sårbare kvinner på flukt, legger europeiske myndigheter til rette for menneskehandel.

Det folkelige engasjementet består av mennesker som gjennomskuer den strukturelle volden vi utsetter flyktninger for.

Rammer også dem som utøver vold

Strukturell vold rammer ikke bare den som utsettes for volden. Det å være del av et politisk system som brutalt underkuer sine mest sårbare grupper, skaper en medansvarlighet som kan oppleves belastende. Mange reagerer også på de åpenbart rasistiske undertonene i en politikk som lar oss fortsette å tro det som har vært den europeiske sivilisasjonens grunnleggende tese, nemlig at «vi» er viktigere enn «dem».

Mange kommunepolitikere i Norge ønsker nå flyktningene fra Moria og de andre tarvelige teltleirene i Hellas velkommen. Støttegrupper for flyktninger gjennomfører demonstrasjoner og innsamlinger av underskrifter, ullklær, sko og redningsvester. Det appelleres til myndighetene om å vise medmenneskelighet.

Det folkelige engasjementet består av mennesker som gjennomskuer den strukturelle volden som vi utsetter flyktningene våre for. Engasjementet består av mennesker som nekter medansvarlighet for en menneskefiendtlig politikk som bryter grunnleggende menneskerettigheter og som kuer og dreper.

25. november

Selv om det å slepe fluktbåter tilbake på åpent hav er brudd på internasjonal lov, ser europeiske myndigheter en annen vei og lar lovbruddene og brutaliteten fortsette. Der Spiegel International har dokumentert at Frontex har visst om greske grensevakters illegale praksis, og at de også selv har vært involvert i såkalte «pushbacks» eller «gresk vannpolo».

Samiras gravide svigerdatter pådro seg store blødninger etter at grensevakter hadde brukt henne som ball i sitt groteske «vannpolospill». Hvorvidt babyen overlevde sier den tyske avisen ikke noe om.

Den 7. november leser jeg igjen at to gravide kvinner og to barn har druknet like utenfor kysten av Samos. De 24 overlevende fra forliset kunne lenge høre kvinnene rope, «men så hørte de dem ikke mer». Forliset var meldt fra om, men hjelpen lot vente på seg.

25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. La den bli en dag hvor vi lytter etter ropene fra kvinner som kjemper for livet i iskalde, grå bølger av europeisk likegyldighet, arroganse og vold!

Publisert:
  1. Menneskehandel
  2. Flyktningkrisen i Europa
  3. Flyktningpolitikk
  4. Kvinner
  5. Frontex

Mest lest akkurat nå

  1. Borghild Fiskå er død

  2. Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad

  3. Da strømmen ble borte, tømte lokalbutikken fryseren og ga ut gratis is

  4. – Alle har en historie, og kanskje spesielt vi som sitter på dette toget til Egersund

  5. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner i Rogaland – ett av dem i år

  6. De har pusset opp 13 boliger de siste 17 årene. Nå har de omsider funnet roen på Tau