Er livsmestring en individuell prestasjon?

KRONIKK: Trenger ungdom å lære enda mer teori om folkehelse og livsmestring, eller trenger de en hverdag som fremmer folkehelse og livsmestring?

Foreldre og foresatte bør legge til rette for at ungdom selv får prøve seg og bli robuste. Og de bør være åpne om seg selv for å få åpenhet tilbake. Åpenhet skape tilhørighet.

Debattinnlegg

  • Siri Abrahamsen
    Foredragsholder og sosialentreprenør
  • Karoline Ø. Solheim
    Psykologspesialist barn og ungdom
Publisert: Publisert:

Det fokuseres på livsmestring, men vi savner at det settes sammen med folkehelse, bærekraft, demokrati og medborgerskap. I tillegg til innholdet i skolen, må vi også se på samfunnsstruktur og ikke minst verdiene i samfunnet vårt. Vi kan ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon. Vi må heller ikke la det bli utelukkende skolen sitt ansvar. Livet tåler vi jo sammen, samfunnet skaper vi alle.

Livsmestring kommer ikke av å lære mer om angst, depresjon og spiseforstyrrelser – den kommer av å gjøre mer av det som er bra for oss. Livsmestring kommer av å se at vi kom oss opp på den fjelltoppen. Selv om det var skikkelig tungt og vi til tider ville bryte, så klarte vi det til slutt, sammen.

Generasjon følsom

Tåler ungdom mindre i dag? Er vi for engasjerte i å se og trygge ungdommene, beskytte dem fra det som er vondt?

Det er en godt ting å være trygg, for med trygghet kommer evnen til å tåle vanskelige følelser og stå i ubehagelige situasjoner. Psykologisk trygghet gjør oss robuste og er en viktig forutsetning for læring.

Det er ikke farlig å fokusere på trygghet eller å snakke om følelser, – men det kan bli for mye snakk og lite handling. Trygghet kommer av å være sammen «i krigen», stå i motstand, tåle å feile, oppleve uenighet, si unnskyld, oppleve skuffelser og avvisninger. Det er en misforståelse at unge skal beskyttes fra ubehag.

Vi tror at mange, ikke bare ungdommen, kjenner på lite å kjempe for, liten grad av mening i hverdagen. At antall likes og følgere, karaktersnitt, om øyenbrynene svinger i perfekt bue eller om hoftene er for store eller for små, er ikke nyttig motstand. Å vokse som medmenneske er meningsfullt! At noen utfordrer oss og forventer noe, gir oss tro på oss selv. Å se at vårt bidrag kan gjøre dagen bedre for noen – det er meningsfullt.

Helsefremmende samfunn

Vi må begynne å gjøre mer av det vi vet gir livskvalitet. Vi må skape møteplasser, ta tilbake felles middag – se på hverandre, mer enn på skjermen. Møtes på tvers av generasjoner, vi må lære navnene på nabobarna, bry oss om hverandre. Det gjør oss så godt å få tenke på andre enn oss selv. Det er så mye helse i å få være med å ta ansvar, få se at jeg betyr noe for noen andre. Vi må bygge samfunnet sammen. Og ikke bare på skolen.

Vi kommer aldri i vår levetid til å få en bedre mulighet til å skape en ny normal enn det vi får den kommende høsten.

Kronikkforfatterne: Karoline Ø. Solheim (t.v.) er psykologspesialist barn og ungdom, Siri Abrahamsen er foredragsholder og sosialentreprenør. Abrahamsen er også gründer og daglig leder av selskapet Gleding, der Solheim er fagleder.

Innspill til en ny hverdag

Nå har vi en enestående mulighet til å vise ungdommen at vi tar deres utfordringer på alvor. La oss bygge på forskningen som viser hva som gir et robust, godt og langt liv. Vi kan finne en retning sammen som samfunn der disse elementene får plass både hjemme, på skolen, fritiden – digitalt og fysisk, – og på andre arenaer som er viktige i ungdommen sitt liv.

  1. Vi kan gi ungdommen større medvirkning og makt til å påvirke hva som faktisk oppleves som en meningsfull form å lære og være på. Prioriter at ungdommen får lære mer om sine interesser. La dem velge ulike løp på skolen fra en tidligere alder?
    Gi dem fritid som gir muligheter til å møte andre og få skape, dyrke, trene, takle utfordringer, mestre og glede. Det kan være å jobbe litt i en barnehage, hjelpe eldre med ulike gjøremål, bidra til norskopplæring, jobbe på skolefritidsordningen, finne kreative ideer til ulike bærekraftsutfordringer, skrive leserinnlegg, fordype seg i samfunnsproblemer som trenger nye løsninger.
  2. Vi kan også vise ungdommen at de får mye mer enn én sjanse i livet. Det er en løgn at de må vite «hva de vil bli» når de er 18 år. De skal ikke bli noen andre enn dem de er. Vi kan vise dem spekteret av muligheter og gi dem styrken og troen på at de kan bidra til en bedre fremtid. Det trenger ikke å være noe mål å bli «ferdig utdannet» – det viktigste er å ha det godt med seg selv og andre og finne hva man kan bidra med for samfunnet.
  3. Vi voksne kan være rollemodeller i hvordan vi omtaler mennesker som mener noe annet enn oss selv. Vi kan snakke om hullene i CV-en vår. Vi kan dele våre utfordringer og våre gleder. Hvis vi ønsker at ungdommen ber om hjelp, må vi gå foran og vise vei. Å kjenne seg igjen i andre er en god måte å føle seg mer normal og mer innenfor. Åpenhet skaper tilhørighet.

Bærekraft, gleding og tilhørighet

Akademikere har forsket seg til at det som faktisk gir livsglede, livskvalitet og god helse, handler lite om akademiske resultater og mye mer om relasjoner, mening og tilhørighet. Det finnes ingen tegn på at de som sitter på mest kunnskap om psyken vår, eksempelvis psykologer og psykiatere, er de som nødvendigvis kjenner på mest robusthet og glede i eget liv.

Det er altså ikke bare kunnskap som trengs, men dager som fylles med det som virkelig betyr noe for oss: mening og glede, vekst og engasjement, å få bety noe for noen og noe – å høre til.

–––

  • Jørg Arne Jørgensen: «Kan det bli for mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»
  • Gregor Falkner: «Eg var ein av dei elevane som Jørgensen meiner skulle ta seg saman i staden for å ’dvele med det emosjonelle’.»

Les også

  1. Etter pan­demi­en – en be­kym­rings­melding på skolens vegne

  2. Det skjer mye innen hjelp til personer med psykiske problemer og rusmisbruk

  3. Det er et lovpålagt krav med psykologkompetanse i kommunene. Langt fra alle kommunene i Rogaland oppfyller kravet

  4. Helsesøster påpeker at sønnen er for tung. Da føler moren på en enorm foreldreskam

  5. «Livsmestring» inn i skolen – hva er egentlig nytt i det?

Publisert:
  1. Livsmestring
  2. Ungdom
  3. Foreldre
  4. Skole

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Historiske romturister har landet på jorda

  4. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler

  5. Kjørte i 174 km/t på motorveien

  6. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig