IEAs vei­kart til 2050 er basert på tvil­somme premisser

ENERGI: IEA legger til grunn at elektrisk strøm skal utgjøre omtrent halvparten av verdens energibehov i 2050, med 70 prosent fra vind- og solkraft. Her er IEAs forslag til løsninger mest vyer og skrivebordsteori

Sammensetning av historisk og fremtidig global strømproduksjon, ifølge IEAs veikart, rapporten «Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Global Energy Sector».

Debattinnlegg

  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Gunnar Berge
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
Publisert: Publisert:

Det internasjonale energibyrået (IEA), har lansert et veikart for hvordan utslipp av CO₂ kan reduseres, slik at global oppvarming ikke skal bli høyere enn 1,5 grader.
Mange norske politikere tolker den radikale oppskriften til IEA altfor bokstavelig, roper «ulv» og krever drastiske tiltak, som å stoppe all leting etter olje og gass på norsk sokkel.

Det er viktig å merke seg at IEA presiserer at dette veikartet er ikke den eneste veien til målet om nullutslipp, og inviterer derved også til å reflektere kritisk over flere av premissene.

Global elektrifisering er bære­bjelken i veikartet

IEA legger til grunn at elektrisk strøm skal utgjøre omtrent halvparten av verdens energibehov i 2050, hvorav nær 70 prosent av den globale strømmiksen skal bestå av vind og solkraft, mens resten av behovet dekkes av vannkraft, kjernekraft, hydrogen osv., som vist i figuren over.

Det er alminnelig konsensus om at andelen elektrisk strøm i verdens energiforsyning må opp på det nivået som IEA foreskriver, men å tro at majoriteten av strømforsyningen skal bestå av vind og solkraft, er mest ønsketenkning ut fra en ideell modellverden.

Vind og sol leverer ikke kvalitets­strøm

For å kunne levere jevn kvalitetsstrøm, innenfor strenge krav til frekvens og spenning, er variabel strøm fra vind og sol kritisk avhengig av å bli matet inn i et strømnett hvor tilstrekkelig grunnlast og balansekraft alltid er tilgjengelig.

Her i Norge er dette ikke noe problem, hvor vi i overskuelig framtid vil ha nok vannkraft til å jevne ut svingningene fra variabel strømproduksjon. Andre land, som Tyskland, med stor andel fornybar strøm fra vind og sol i sin strømmiks, har allerede hatt problemer med ustabile kraftnett. Og i Sverige er det økende bekymring for svikt i strømforsyningen, som følge av bortfall av kapasitet, dersom den vedtatte nedstengingen av kjernekraft blir effektuert.

Vi må ikke gamble med strøm­sikkerheten

IEA har ingen oppskrift på hvordan stabile leveranser skal kunne opprettholdes i en strømforsyning med høy andel av variabel strøm fra vind og sol. Det blir vist til studier som er gjort av ulike muligheter, som kombinasjon av batterier og avansert kraftelektronikk, bruk av synkronmotorer, datastyring osv. Alt dette er teknologi som i stor grad er uprøvd, og IEAs forslag til løsninger er derfor mest vyer og skrivebordsteori.

Den beste og mest sikre løsningen, vil være en strømforsyning hvor det er rimelig balanse mellom fast/regulerbar og variabel strømproduksjon. Derved oppnås også at samlet installert kapasitet utnyttes best mulig, som igjen betyr lavere strømpris.

Dilemmaet er, når andelen variabel strøm må begrenses av driftsmessige hensyn (f.eks. maks 40 prosent), er konsekvensen, i forhold til IEAs vekstprognose (se figuren ovenfor), at enten må dagens fossile kraft faktisk økes (med eller uten CO₂-rensing), eller at utbyggingen av ny kjernekraft mangedobles.

Les også

14. juni fyller «De ti olje­bud» 50 år. Hva har de hatt å si, – og er de fort­satt relevante?

Bare kjernekraft kan gi «netto-null» utslipp

Kjernekraft bidrar i dag med 10 prosent av globalt strømbehov og IEA har i sin prognose allerede lagt til grunn at kapasiteten dobles fram mot 2050. Men dette vil langt fra være nok, om IEAs «netto-null» ambisjon, skal kunne oppnås.

Problemet er at kjernekraft fortsatt er kontroversielt i mange land og det er lite trolig at vi på kort sikt vil se større vekst enn det som IEA har forutsatt.
Konsekvensen av kjernekraftmotstanden blir i første rekke derfor, at målet om nullutslipp i 2050, ikke kan nås.

Les også

  1. La frem energimeldingen: – Vi trenger mer energi

  2. Regjeringen avviser å ta et «dansk olje-nei»: – Det koster dem ingenting

  3. Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille

  4. Fersk IEA-rapport: Ser tegn til at oljebransjen omstiller

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fotgjenger med rullator påkjørt

  2. Sandnes kommune trapper ikke ned koronaberedskapen fra mandag

  3. Slik blir bompengesatsene på ny E39

  4. – Endelig tror folk på min historie

  5. Knut Arild Hareide inn­rømmer sine «unn­latelses­synder». Nå for­later han riks­politikken

  6. Anbefaler at samfunnet gjenåpner rundt månedsskiftet september/oktober