Norge ikke lenger verdens beste land? – Eller?

KRONIKK: Da siste utgave av FNs indeks for menneskelig utvikling ble offentliggjort like før jul, var vinklingen i norske medier at Norge ikke lenger var verdens beste land å bo i. Bildet er litt mer nyansert enn det.

Norge setter verdensrekord på den såkalte HDI-indeksen, blant annet på grunnlag av at vi har 18,1 forventede skoleår. Foto: Rune Vandvik

Debattinnlegg

  • Morten Tønnessen
    Morten Tønnessen
    Professor i filosofi og instituttleder, Institutt for sosialfag, UiS
Publisert: Publisert:

Nyhetsoppslagene baserte seg på en ny indeks fra FN som kombinerer data fra FNs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index, forkortet HDI) med informasjon om landenes miljøavtrykk. I Human Development Report 2020, som presenterer tall for 2019, har nemlig FN tatt inn et tydelig miljøfokus. Det resulterte i indeksen «Planetary pressures–adjusted Human Development Index (PHDI)», som toppes av Irland. Her kommer ikke Norge høyere enn på 16. plass.

Det skyldes kort fortalt et CO₂-utslipp på 8,3 tonn per nordmann, mot et globalt gjennomsnitt på 4,6 tonn, og et «materielt fotavtrykk» på 37,9 tonn per nordmann, mot et gjennomsnitt på 12,3 tonn.

Fortsatt verdens beste land

Det som gikk mange hus forbi, er at Norge fortsatt topper den tradisjonelle versjonen av FNs indeks for menneskelig utvikling. HDI-indeksen til FN, som ble lansert i 1990, er basert på tre elementer, nemlig forventet levealder, antall skoleår, og gjennomsnittlig inntekt. Tallene for Norges del var i 2019 en forventet levealder på 82.4 år, 18.1 forventede skoleår for barn som nå begynner på skole, 12.9 gjennomførte skoleår for voksne over 25 år, og en gjennomsnittsinntekt på 66.494 amerikanske dollar (brutto nasjonalinntekt per person). Noen få land har lengre levealder, flere skoleår, eller høyere gjennomsnittsinntekt enn Norge, men ingen slår oss på kombinasjonen av disse indikatorene.

Ikke bare topper Norge listen – vi har også en høyere HDI-verdi enn noen gang tidligere – nærmere bestemt 0.957, på en skala som går fra 0 til 1. Dermed setter vi også en ny verdensrekord. Ingen land har noensinne hatt en høyere HDI-verdi. Ut fra de indikatorene som inngår i HDI, er det all grunn til å si at Norge fortsatt er verdens beste land å bo i.

Den nordiske modellen

Det har hendt også tidligere at Norge har kommet til kort på en justert indeks hvor nye elementer trekkes inn. «Inequality-adjusted HDI (IHDI)» baserer seg på HDI men tar hensyn til ulikhet i forventet levealder, antall leveår, og gjennomsnittlig inntekt. På denne indeksen lå Norge for to år siden på andreplass bak Island, som etter denne målestokken var verdens beste land å bo i. De to siste årene har imidlertid Norge toppet også denne indeksen. I siste versjon leder Norge foran Island og Sveits. Også Finland, Danmark og Sverige er på topp ti.

Det er i en internasjonal sammenheng bemerkelsesverdig hvor godt de nordiske landene gjør det på FNs indeks for menneskelig utvikling, og særlig når ulikhet tas med i betraktningen. Det er mange av oss som er stolte av den nordiske modellen for velferdsstaten. Knapt noe annet sted i verden er mulighetene for et godt og trygt liv så gode, og tilgjengelig for en så stor del av befolkningen som i de nordiske landene. 

Internasjonal velferdsforskning viser likevel at den nordiske modellen ikke nødvendigvis er så enkel å eksportere til andre land. Verdens land har ulike historier og ulike forutsetninger, så det som fungerer bra i Norden vil ikke nødvendigvis fungere bra andre steder. Dette fikk min morfar erfare da han, etter å ha vært med på å etablere Husbanken i Norge etter krigen, forsøkte å selge inn samme modell for Afghanistan på 60-tallet og Tanzania på 70-tallet. Forsøkene ble ingen suksess.

Velferd på lånt tid?

Det er en fare for å bli selvgode, etter mange år på toppen av FNs indeks for menneskelig utvikling. Topplasseringen gir oss ingen god grunn til å tro at vi ikke har noe å lære av andre. Dette er også FNs nye miljø-variant av indeksen en betimelig påminnelse om. Denne viser nemlig at Norges verdensrekord i velferd kan ha blitt oppnådd på bekostning av miljøet. Verdens land kan ikke fortsette med et slikt miljøavtrykk som de velstående nordiske landene har i dag. Hvordan skal vi da ivareta dagens høye velferdsnivå?

Dette spørsmålet ligger i kjernen av FNs bærekraftsmål. Et sentralt poeng er at sosiale mål for menneskelig utvikling må sees i sammenheng med bærekraftsmål på miljøsiden. Den norske velferdsstaten er ikke bærekraftig før vi klarer å levere et høyt velferdsnivå uten et uholdbart miljøavtrykk. 

Det er heller ikke slik at topplasseringen på FNs indeks for menneskelig utvikling gir oss en grunn til å legge noen demper på arbeidet for å forbedre velferdstjenester i Norge. Stadig stiller vanskelige avveininger oss overfor grunnleggende spørsmål om hva menneskeverd skal bety for de tjenestene det offentlige tilbyr. Den pågående pandemien har også minnet oss på vår sårbarhet, både her i landet og internasjonalt. Det neste årets rapport fra FN vil kanskje kunne si oss noe om hvordan det siste årets stengte skoler og økonomiske krise vil virke inn på verdenssamfunnets bestrebelser på fortsatt menneskelig utvikling.

‎Hør podkasten Aftenbla-bla om jul, verdens beste land, politikk og erotikk
Publisert:
  1. Utvikling
  2. Norge
  3. FN
  4. Velferd
  5. Miljø

Mest lest akkurat nå

  1. Fortsatt anbefaling om å unngå besøk

  2. Emilie (22) skulle ut for å kjøpe Pepsi Max, havnet i Oslo

  3. – Det har vært en veldig utfordrende natt

  4. Sandnes, Sola og Randaberg letter delvis på koronatiltakene

  5. Alle ansatte ved pandemi­posten på SUS må i karantene

  6. Smitte i to barnehager i Stavanger