Håkon C. Pedersen: Kapitalismens kolonisering av vår livsverden

KRONIKK: Kan vi akseptere at arbeidere i den lutfattige tredje verden holdes på et eksistensielt minimumsnivå i et moderne, essensielt masseslaveri, kanskje nær sultegrensen?

Publisert: Publisert:

«11. september er det igjen stortingsvalg. Da er det opp til oss velgere å avgjøre om markedsliberalismens hemningsløse profittorientering skal forbli vår sosiale orden», skriver Håkon Carsten Pedersen. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Håkon Carsten Pedersen
    Forfatter, Randaberg
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En av Høyres stortingsrepresentanter, Heidi Nordby Lunde, forsøkte i en konfronterende debatt på Dagsnytt atten nylig å forsvare at norske velferdstjenester måtte kunne drives av private aktører med profitt som motiv.

Oppforder til ulydighet

Da hun ble konfrontert med at en slik profitt ikke var forenlig med selve formålet med slike velferdstjenester, repiterte hun nærmest som en automatisk telefonsvarer at disse private aktørene leverte vel så gode tjenester som de kommunale og statlige. Profitten ville hun ikke snakke om. Grunnen er innlysende: Mens «profitt» og «utbytting» er kapitalismens eneggede tvillinger, ifølge Marx, er «fortjeneste», «overskudd» og «rentabilitet» tvert om noen av næringslivets parallelle, legitime begreper.

Den selvsamme Nordby Lunde er ellers frampå igjen i Dagsnytt atten 20. februar. Her oppfordrer hun Uber-sjåførene til å begå sivil, kriminell ulydighet (video) mot eksisterende lovverk for å påvirke lovgivene, og målbærer derved et annet særtrekk ved kapitalismen: Dens individualisme, kontrært kollektivismen, dvs. den organiserte fagbevegelse.

Les også

Boganes sykehjem skal ut på nytt anbud, men pris skal ikke avgjøre

Les også

Feilaktig fremstilling av kostnader ved Boganes sykehjem

Når markedsliberalismens instrumentelle nyttemoral kolonierer vår livsverden, innebærer det at den selv ikke blir kritisk evaluert, men utgjør et uproblematisert bakteppe.

Klassisk kapitalisme

Kapitalismen ble som kjent først utformet av John Locke på slutten av 1600-tallet. Den ble innbakt i den amerikanske rettighetserklæringen av 1776, i den revolusjonært franske i 1789, og faktisk også i den norske Grunnloven av 1814.

Staten skal hverken drive skole, helsevesen eller trygdeordninger, proklameres det her, alt dette skal overlates private.

Riktig så radikale og spesifikke var ikke Eidsvollsmennene, og er naturligvis heller ikke Høyres stortingsrepresentant. Men vi mer enn aner Locke-refleksene i hennes repitisjoner.

Marked-liberalismen

Jon Hellesnes beskriver i sin bok fra 1994, «På grensa. Om modernitet og ekstreme tilstandar», hvordan begrepet livsverden (Lebenswelt) har sitt opphav hos fenomenologen Husserl, og er videreutviklet av Merleau-Ponty, Schütz, Luckmann og andre. Habermas innarbeider det i sin kommunikasjonsteori som et samlebegrep for et kulturelt overlevert og språklig organisert tilfang av bakgrunnskunnskap, normative vaner og tolkningsmønstre. Denne livsverden utgjør den bakgrunnen vi vurderer ut fra, det «utematisk fungerende», og som følgelig er umulig å tematisere i sin totalitet, fordi vi henger fast i språket og de kulturelt overleverte tolkningsmønstrene. Den blir derfor ikke selv gjenstand for begrunnelse og kritikk, men er tvert om forutsetningen for dette.

Les også

Stortinget stenger døren for Uber

Når da markedsliberalismens instrumentelle nyttemoral kolonierer vår livsverden, innebærer det at den selv ikke blir kritisk evaluert, men utgjør et uproblematisert bakteppe. «Nedbygginga av respekten for rettferd og universalistiske prinsipp går for seg i ein ekspanderande vond spiral [...] Når forfallet er kommet langt, vil også mange i mellomklassen og blant vanlege arbeidarar vere involverte i meir og mindre lysskye transaksjonar, fiktive sjukemeldingar, trygdemisbruk, svart økonomi osv.» Den systemnødvendige illusjonen er ikke rettferdighet,» [...] men håpet om å kunne nyte godt av fråværet av den», (s. 89).

Da viser det seg − i dette fraværet − at flertallet av oss kan «akseptere» at arbeidere i den lutfattige tredje verden holdes på et eksistensielt minimumsnivå i et moderne, essensielt masseslaveri, kanskje nær sultegrensen, for at vi, i våre overfòrede og matleie vestlige samfunn, skal få enda mer ultrabillig tilgang på tildels overflødige luksusvarer.

Les også

- La Stavanger bli prøveby for Uber


Tåler ikke dagens lys

Denne kollektive nyttemoralske «akseptasjonen» henger altså nøye sammen med senmodernitetens markedsliberalistiske ideologier: Som dem, nødvendigvis implisitt virkende, med allmennheten som samarbeidende gissel. Hvorfor «nødvendigvis»? Ganske enkelt fordi disse skjulte ideologiene strengt tatt ikke tåler dagens lys. De må være instrumentelt operative og nettopp ikke eksplisitterte, fordi de representerer eklatante brudd på hele den humanistiske moral- og etikktradisjon vi mener å bekjenne oss til, og som vi hegner om.

11. september er det igjen stortingsvalg. Det er da opp til oss velgere å avgjøre om markedsliberalismens hemningsløse profittorientering skal forbli vår sosiale orden, og som gjør oss alle til medskyldige.

Publisert:

Les også

  1. Politiet har slått til mot minst 70 Uber-sjåfører

Mest lest akkurat nå

  1. Derfor er Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  2. To år siden bomringen kom. Bilistene har betalt inn over 1,7 milliarder

  3. Bayern i ledelsen!

  4. Rogalands turistmagneter gikk på en korona-smell

  5. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  6. Julegrantenningen i Stavanger er avlyst

  1. Stortingsvalg
  2. Næringsliv
  3. Økonomi
  4. Uber
  5. Kronikk