Grenseløse framtidsvisjoner om det lytefrie mennesket

KRONIKK: Hvem er det plass til i våre drømmer om framtiden? Er det gode liv et liv uten begrensninger?

Hva er et fullverdig liv? Er vi så sikre på at kristen tenkning går fri for kritikk av holdninger til funksjonshemminger?

Debattinnlegg

  • Anna Rebecca Solevåg
    Anna Rebecca Solevåg
    Førsteamanuensis og leder for Senter for misjon og globale studier, VID Vitenskapelige høgskole
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De medisinske framskrittene vi har gjort de siste hundreårene har gjort livene våre bedre og lengre. Sykdommer er blitt utryddet, behandlingsformer er blitt ufattelig avanserte, og tilgang til smertelindring har hevet livskvaliteten for mange i livets siste fase.

Både innen politikk og kultur ser hun tydelige tendenser til at folk oppfatter et liv med en funksjonshemming som en tragedie, og derfor som en framtid som absolutt må unngås.

Hva er det gode liv?

Men disse framskrittene har også gitt mange i Vesten en framskrittstro som har noen skremmende sider, og menneskesynet har utviklet seg i en retning som vi bør reflektere over. Hva slags framtid ønsker vi oss? En framtid der mennesker med Downs syndrom er utryddet? En framtid der teknologiske og medisinske nyvinninger driver oss i retning av å søke stadig mer perfeksjonerte kropper? En framtid der utenforskap i stadig større grad vil defineres av de med «annerledes» kropper, slik som mennesker med ulike funksjonshemminger eller dårlig helse?

Alison Kafer (t.v.) forsker på funksjonshemming og hvordan vi oppfatter funksjonshemming, som for eksempel når Aksel Braanen Sterri i 2014 satte i gang en debatt om hva et fullverdig liv er. Den pågår fremdeles.

Den amerikanske funksjonshemmingsforskeren Alison Kafer mener at det har utvikle seg en forestilling i det amerikanske samfunn om at «det gode liv» er et liv uten begrensninger, uten funksjonshinder. Både innen politikk og kultur ser hun tydelige tendenser til at folk oppfatter et liv med en funksjonshemming som en tragedie, og derfor som en framtid som absolutt må unngås.

I Norge er Aksel Braanen Sterri, samfunnsdebattant og inntil nylig kommentator i Dagbladet, eksponent for denne tendensen. I et essay i Morgenbladet i 2014 spør han under tittelen «Et forsvar for sorteringssamfunnet» om det ville være så ille om vi fikk et samfunn uten Downs syndrom (essayet her gjengitt på hans blogg). Ut fra et slikt verdensbilde blir det for eksempel uforståelig, ja, nesten umoralsk, dersom en døv velger ikke å benytte seg av tilbudet om å få cochleaimplantat.

Alle kan i teorien få en funksjonsnedsettelse, og statistisk er ikke sannsynligheten så liten heller, i hvert fall ikke hvis du lever lenge.

Funksjonssjåvinisme

Innen funksjonshemmingsforskningen, «disability studies», har forskere påpekt at det egentlig er ganske fordomsfullt å anta at et liv som funksjonsfrisk nødvendigvis er et mer fullverdig liv enn livet med ulike funksjonsnedsettelser. På engelsk blir denne formen for fordommer kalt «ableism» og kan forstås på linje med rasisme eller mannsjåvinisme. Kanskje kunne vi kalle det funksjonssjåvinisme på norsk?

Det er likevel flere forskjeller mellom å ha en funksjonsnedsettelse og å tilhøre en minoritet eller undertrykt gruppe. Dersom du er en nordeuropeisk kvinne, er sjansene store for at du vil være det fra vugge til grav. Det er lite sannsynlig at du våkner en morgen og oppdager at du er en latinamerikansk mann. Men alle kan i teorien få en funksjonsnedsettelse, og statistisk er ikke sannsynligheten så liten heller, i hvert fall ikke hvis du lever lenge.

Begrepet gjensidig avhengighet, er betegnende for hvordan livene våre faktisk er.

Interdependens

For det andre finnes det grader av funksjonsnedsettelse. Hvor går grensen mellom å være funksjonsfrisk og funksjonshemmet? Overgangen er jo i realiteten ganske glidende. Vi er alle født fullstendig avhengig av andres omsorg for å kunne overleve, og mange av oss vil trenge omsorg og hjelp før livet tar slutt. Begrepet interdependens, gjensidig avhengighet, er betegnende for hvordan livene våre faktisk er. Denne innsikten bryter opp den funksjonssjåvinistiske forestillingen om at verden kan deles i to, de funksjonsfriske og de funksjonshemmede, og at «problemet» dermed finnes utenfor en selv. Dersom vi som samfunn la mer vekt på verdien av interdependens kunne det også dempe det utopiske drivet mot den medisinsk perfeksjonerte kroppen – mot livet uten begrensninger.

Deborah Creamer.

Begrensninger som et gode

Teologen Deborah Creamer foreslår at vi heller tenker på grenser og begrensninger («limits») på en positiv måte. I den medisinske diskursen oppfattes begrensninger som et problem. For eksempel har en funksjonshemmet person noen hemninger, noen hindringer som i et medisinsk perspektiv forstås som patologiske og knyttet til den funksjonshemmedes kropp. Creamer mener at vi heller må tenke på begrensninger, på hemninger, som noe vi alle har. Kroppen i seg selv er en begrensning – vi kan ikke fly, vi føler alle smerte, vi eldes osv. Det er en del av alle menneskers situasjon, ikke bare funksjonshemmedes. En slik forståelse kan være en motvekt mot den utopiske drømmen om en grenseløs framtid som vi ser i vår kultur, og som merker funksjonshemmede kropper som mer begrensede enn andre.

Allerede de tidligste kirkefedrene lærte at i oppstandelsen til det evige livet ville vi oppstå med lytefrie kropper.

Lytefri i himmelen?

Teologen Julia Watts Belser utfordrer oss i forståelsen av hva funksjonshemming dypest sett er.

I kristen tro har vi også en utopi om utvisking av funksjonshemming som kanskje må utfordres i møte med vår tids utopiske kroppsidealer: tanken om kroppens helbredelse i himmelen. Allerede de tidligste kirkefedrene lærte at i oppstandelsen til det evige livet ville vi oppstå med lytefrie kropper. Noen tolket evangelienes fortellinger der Jesus helbreder lamme, blinde og døve som et tegn på hva som ville skje i oppstandelsen: funksjonshemminger ville forsvinne, og alle ville stå opp som den «beste» versjonen av seg selv, perfekt og hel. Men i et funksjonshemmingsperspektiv er dette problematisk. Rabbiner, forsker og rullestolbruker Julia Watts Belser sier det slik: «Om du fjerner min funksjonshemming, fjerner du en viktig del av min identitet, en kilde til den jeg er.»

Jesu oppstandelseskropp bærer merker etter levd liv.
Maleren Ambrogio Bergognones oppstandne Kristus, malt cirka år 1490 – med sårmerker i hendene og i brystet.

En funksjonshemmet Gud

I Bibelen finnes også tekster og fortellinger som kan gi en annen forståelse av oppstandelseskroppen enn den kirkefedrene framholdt. Jesu egen kropp hadde fortsatt merker da han stod opp fra de døde. Ifølge Lukas og Johannes hadde Jesus naglemerker i hender og føtter, og sår etter spydstikket i siden da han viste seg for disiplene. Jesu oppstandelseskropp bærer merker etter levd liv, og det er disse merkene som blir beviset for disiplene på at det virkelig er Jesus – merkene er tegn på identitet og kontinuitet.

Paulus var heller ikke redd for å stå fram med en merket og på mange måter stigmatisert kropp. I 2. Korinterbrev skryter han av at han er svak og har blitt pisket (2 Kor 11, 25-29). I den antikke middelhavskulturen som Paulus var en del av, var det ikke vanlig å skryte av den slags. Svakhet og kroppslig avstraffelse ble sett på som både kvinnelig og nedverdigende, noe man utsatte slaver, ikke frie menn for. Men Paulus holdt fast ved at piskemerkene han hadde på ryggen var en viktig del av hans Kristus-etterfølgelse, og at hans kroppslige svakhet, hans «torn i kjødet» (2 Kor 12,7) var hans styrke.

Teologen Nancy Eiesland døde i 2009, 45 år gammel.

I den oppstandne Kristus’ sårmerker ser teologen Nancy Eiesland en funksjonshemmet Gud («The Disabled God», 1994). For noen er kanskje det en provoserende påstand. I samfunnsdebatten ser vi at innsikter fra kristen tro og tradisjon kan fungere som en motvekt mot tendensene som går i retning av sorteringssamfunnet.

Men kanskje trenger vi også å reflektere over funksjonssjåvinistiske sider ved kristen teologi?

Aksel Braanen Sterri: «Følelser kan andre drive med»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: Transhumanismens evangelium

Les også

Jørg Arne Jørgensen: Menneskeverd utan grunnlag

  • «Grenseløs/grenseland» er et gjennomgående tema under Det Norske Misjonsselskaps generalforsamling og sommerfest i Stavanger 28. juni til 2. juli.
Publisert:
  1. Funksjonsnedsettelse
  2. Downs syndrom
  3. Kropp
  4. Teologi
  5. Jesus

Mest lest akkurat nå

  1. Glatte veier: Brøyter og strør på spreng

  2. Ski­senteret har brukt 356.000 kroner på å produ­sere kunst­snø. Sånn ser det ut nå

  3. 781 nye korona­smittede på Nord-Jæren

  4. Breivik vil trolig bli nektet en ny runde i retten

  5. Kun to elever igjen i klasserommet - resten er hjemme med korona

  6. Fascinerande doku­mentar om verdas vakra­ste gut