Fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital fører ikke til at næringsdrivende ikke bidrar

DEBATT: Lederen i Stavanger Aftenblad 3. august hadde en interessant vinkling på debatten om formuesskatt.

Publisert: Publisert:

«Mange norske bedrifter har de siste årene stått frem og forklart hvordan formuesskatten slår ut. Det er etter hvert mulig å samle alle disse eksemplene og vurdere formuesskattens virkninger», skriver Mathilde Fasting. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

Mathilde Fasting
Siviløkonom og idéhistoriker, Civita

Her påpekes det at debatten ofte føres i helt fastlagte spor, og at VG og andre som vil beholde formuesskatten, argumenterer ut fra oppfatninger om moral. Skatt handler om å bidra til fellesskapet, er man motstander av formuesskatt, er den moralske implikasjonen at man er egoistisk og ikke vil bidra.

De sysselsetter mennesker, de bidrar med finansiering og kapital, de betaler skatt av alle inntekter de har, både privat og gjennom virksomhetene sine.
VG: Nullskatteytere bør bekymre
Les også

- Formueskatt er ikkje først og fremst eit spørsmål om moral

Marked og moral i praksis

Dersom man i utgangspunktet anerkjenner at alle som driver med næringsvirksomhet og eier små og store bedrifter, gjør det ut fra en motivasjon om å skape noe, både til eget og andres beste, argumenterer man slik man har gjort siden Adam Smith. Bakeren baker brød for å tjene penger, men bidrar samtidig til at alle som spiser brød, kan kjøpe det. Det er marked og moral i praksis.

Videre er det slik at en fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, ikke fører til at næringsdrivende ikke bidrar. De sysselsetter mennesker, de bidrar med finansiering og kapital, de betaler skatt av alle inntekter de har, både privat og gjennom virksomhetene sine. Mange av dem synes nok det er dypt urettferdig å bli beskyldt for å være egoistiske og at de ikke vil bidra til fellesskapet.

Lederen i Aftenbladet påpeker med rette at denne debatten ikke bør handle om moral, men om hva formuesskatten i et land med en åpen økonomi betyr på sikt for norske næringsdrivende, for utvikling av norsk næringsliv, for kapitaltilgang, særlig til små og mellomstore bedrifter og for soliditeten i norsk næringsliv. I et lavrenteregime, slik vi har nå, utgjør formuesskatten en mye større risiko, fordi det er vanskeligere å få høy avkastning.

Det er komplisert å fremskaffe god empiri for hvordan formuesskatten virker, fordi Norge er det eneste landet i verden med en formuesskatt, uten mange særregler.

Eivind Astrup skrev i DN 4. august. om den franske formuesskatten og alle dens unntak, samt at den nye presidenten ønsker å avskaffe formuesskatten på finansaktiva, dvs. arbeidende kapital, i sin helhet.

Ikke umulig

Mange norske bedrifter har de siste årene stått frem og forklart hvordan formuesskatten slår ut. Det er etter hvert mulig å samle alle disse eksemplene og vurdere formuesskattens virkninger. Oppgaven er vanskelig, men ikke umulig. En slik undersøkelse vil kunne gi et svar på om Norge fortsatt bør være det eneste landet med formuesskatt for norske eiere, eller om skadevirkningene av skatten er så store at den bør avskaffes.

Les også

Solberg: Formuesskattekutt ikke et fordelingspolitisk tiltak

Publisert: