Naturvernforbundet: Vanvittige påstander og usannheter fra Blueplanet

DEBATT: Kunnskapsløse utsagn er ikke mindre ille enn bevisst misvisende utsagn. Blueplanet framstår med liten troverdighet.

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger, som er skadelig for fiskeyngel. Gjødsling av fjorden fra oppdrettsanlegg stimulerer slik algevekst.
  • Kjetil Nilsen
    Kjetil Nilsen
    Naturvernforbundet i Rogaland
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tirsdag 4. juli i Aftenbladet gjør Blueplanet ved Trine Danielsen nok en gang det de kan for å undergrave sin egen integritet som seriøs formidler av forskning og kunnskap.

Vanvittig og usant

For det første: Å hevde at det er positivt å gjødsle fjordene for å øke algeproduksjonen, er helt vanvittig. Algeproduksjonen må bremses, ikke økes! Enhver som tar en titt under vann langs fjæra i Ryfylke, vil se mengder av trådalger som kveler det meste av det som en gang var en frisk og sunn tareskog; en kjempeviktig biotop for oppvekst av diverse fiskeyngel holder på å forsvinne.

For det andre: Å hevde at bruk av kjemikalier mot lakselus er noe man drev med «før», er direkte usant. I 2016 ble det brukt 26.597 tonn hydrogenperoksid mot lakselus, og selv om salget er synkende fordi det ikke virker på resistent lus, er det fremdeles enormt høye tall. De alternative metodene Blueplanet viser til har også negative sider, og Mattilsynet har uttalt stor bekymring for dyrevelferden ved såkalt mekanisk avlusing. Laksen «bades ikke» i lunkent vann – den spyles, og det tåler hverken lusen eller laksen.

Til sist: Å argumentere med at lakseoppdrett er effektiv matproduksjon fordi «ca. 1 kg fôr blir til 1 kg laks», er i beste fall misvisende. Laks trenger svært proteinrik kost for å vokse. For å produsere 1 kilo proteinrikt tørrfôr, kreves det mange kilo soya, solsikke, hvete, erter, raps, kolmule, tobis og diverse fiskeavskjær, som bearbeides og frysetørkes. Og så: Av 1,2 kilo konsentrert tørrfôr (der halvparten, ca. 600 g, er proteiner) skaper man 1 kilo laks, med hode, innvoller og det hele. Av denne kiloen fisk får man rundt 400 gram filet, som igjen inneholder 80 gram (ca. 20 prosent) protein.

Sagt på en annen måte: Man investerer 100 gram proteiner fra bl.a. soya og villfisk og får tilbake mindre enn 15 gram lakseprotein. At dette skal være viktig matproduksjon i et globalt perspektiv, er bare ønsketenkning fra Blueplanets side; norsk oppdrettslaks når stadig rekordhøye priser og er, og blir, en matvare for de rike – en sløsing av proteiner som slett ikke kan berge verden fra matmangel.

Lær av kyllingbøndene!

Men Blueplanet har rett i én ting: Lakselus er helt naturlig, og er en utfordring oppdretterne må leve med, gitt at de driver oppdrett i åpne merder. Lakselus og sykdommer er naturens egne reguleringsmekanismer for å bryte ned unaturlig store bestander av laks, stuet sammen i et naturlig miljø. Det er lenge siden kyllingbønder fant ut at dersom de skulle lykkes i å ale opp enorme mengder kyllinger på et lite areal, var det aller best å ta dem innendørs i et lukket anlegg, fritt for trusler som vind og vær, sykdom, parasitter og predatorer. Det er på høy tid at laksebøndene lærer av kyllingbøndene.

Publisert: