Vi må ikke ha alt nå, Marianne Chesak!

DEBATT: Strøm fra forskjellige typer energianlegg har store prisforskjeller. Vi har tid til å tenke oss om, fylkesordfører.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Her er noen ledende tall ifra oversikt, nylig gitt av NVE/ forskning.no:
Flytende havvindturbiner vil medføre en produksjonskost på 116 øre/kWh., minus moms. Strøm fra landbaserte vindturbiner kan produseres for 30 øre/kWh. Ny vannkraft, vil nå kreve priser i området: 35 til 39 øre/kWh. Dagens produksjon koster 12 øre/kWh.

Moderne standardiserte, kjernekraftverk kan levere strømmen for 63 øre/kWh.
Professor Jan Emblemsvåg mener at moderne kjernekraft kan produsere til 30 øre/kWh og at i moderne kjernekraftverk er avfallsproblemet redusert med ca. 98 prosent, sammenlignet med tidligere.

Tenk om vi satser på feil energikilde

Vindkraft gir kun energi når det blåser, må vi derfor alltid ha tilsvarende kapasitet klar som «backup». Dersom vi baserer oss på sol og vind, må alternativer bygges ut til nær 100 prosent av behovet. Med hva? Dette er lett å forstå. Vi trenger like mye varme, lys, og strøm til bil og industri når det er vindstille. Økonomien i kraftproduksjon er viktig.

Hvis kostnadene ved å bygge og drive anlegget ikke kan dekkes inn ved å selge strømmen eller varer som denne bringer, -er utbygging ikke økonomisk forsvarlig. Dersom vi nå satser på feil strømkilde, vil vår kraftkrevende industri raskt bli utkonkurrert. Ved felles strømpris i Europa, vil industrien velge rimeligst lønnskost og nærhet til markedet.

Å etablere ny industri, hovedsakelig basert på elektrisk kraft, vil da ikke være mulig i Norge. Energi, i seg selv, kan være en mer grunnleggende regnskapsenhet enn penger. Det er viktig å vite hvilke systemvalg som gir best avkastning av den energien som er blitt og videre blir «investert» i systemene.

Energiavkastningen på investeringen kalles EROI (Energi Return On Investment.) Det er forholdet mellom energien som leveres fra et anlegg og energien som brukes, direkte og indirekte i til anlegget og driften. (Dette er en energimessig betraktning, den innebærer ikke «materialpriser» og «arbeidskostnader»)

Vi kommer ikke utenom kjernekraft

Da all energi koster å kjøpe, høste og distribuere angir EROI også en viktig økonomisk informasjon. En EROI på rundt 7 regnes som break-even, for utviklede land, til å gi nok overskuddsenergi til å opprettholde et fungerende økonomisk system.

I EROI er også energibruk til framtidig opprydding tatt med. Kjernekraft har den aller beste EROI – det vil si mengden energi man produserer i forhold til mengden energi man har brukt på å frambringe den produserte energien, regnet gjennom hele livsløpet til anlegget.

For fornybar-energi ligger EROI på 10–16. Kull, olje- og gass på rundt 30. Vannkraft på rundt 50. Dagens kjernekraft er på 70, mens fremtidens kjernekraftverk er forventet å kunne ligge over 500. Ved EROI betraktes ikke miljømessige forhold. Høy EROI har dog stor miljø-betydning.

Dette er en ledetråd for investeringer og er et viktig element i alle videre betraktninger om systemvalg. I Vattenfalls miljø-erklæringer fra 2014 hadde Forsmark kjernekraftverk livssyklus energitilførsel på 3,8 prosent av produksjonen, for Ringhals var tilførselen 4,2 prosent av produksjonen, derav ble EROI henholdsvis 56 og 50.

Vi trenger ikke bilfabrikk nå

Disse tallene sammenlignes med input på 6,3 prosent av produksjonen for Vattenfalls vindparker, fordelt ganske jevnt på land og bunnfaste offshore-anlegg, det ga en EROI på 16 på begge disse grunnlag. Vi kan etablere 45 TWh ved hjelp av 5 mellomstore, 1400 MW, kjernekraftverk til en pris av ca. 270 milliarder kroner. Alternativt 15 små, til nær samme pris.

1500 havturbiner vil koste mer enn 1000 milliarder uten «vindgaranti».
At kjernekraft nå utredes i hele verden, er det liten tvil om. Havvind kan bli en kostbar blindvei for oss. Å holde tilbake ytterligere elektrifisering og å vurdere landbaserte vindturbiner, er mulige strakstiltak.

Da strøm i vårt elnett er 100 prosent fornybar og vi nå eksporterer av denne, -har vi tid til å tenke oss litt om! Landet fungerer e utmerket uten en eneste bilfabrikk, selv om det er ca. 3 millioner privatbiler i Norge.
De globale forekomster av olje og gass er stort sett tømt i løpet av 40–50 år.

Det er uran/thorium nok til menneskehetens energibehov i flere milliarder år. Vi må også se den vei, -det er faktisk ikke noe valg.