Fødebrevsaken er et bomskudd på linje med kjendistrioens kvinnehelsestunt

DEBATT: Kvinnehelse kom endelig på dagsordenen etter et mye omtalt og spektakulært bomskudd. Dessverre har Aftenbladet fulgt opp temaet med et eget bomskudd.

Å presentere unntak som en trend er mer til skade enn gavn for den viktige kommunikasjonskanalen fødebrev er, mener innsenderen.
  • Elisabeth Ramsay Thorsen
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mandag 26. september handler forsiden om jordmødre som er oppgitt over angivelige ønskelister. «Jordmor må ikke ha hestehale» er overskriften. Underforstått: Dere vil ikke tro hvor kravstore og urimelige gravide kvinner er nå til dags!

Saken handler om at *noen* jordmødre har opplevd diskriminering i forbindelse med fødebrev, noe som så klart er uakseptabelt. Men i et mislykket forsøk på å sette dette inn i en slags kontekst, insinueres det at det er snakk om en «trend», noe det ikke finnes noen grunn til å tro. Avdelingssjef Marit Halonen Christiansen, som er den som er intervjuet, sier det jo selv:

– Jeg tror ikke dette har et veldig stort omfang.

Les også

Jordmødre oppgitt over ønskebrev fra gravide: «Ønsker ikke jordmor over 50 år»

Les også

Forsvarer «ønskelister» fra gravide: – Fødebrevet er et viktig samarbeidsdokument

En uansvarlig vinkling

En slik uansvarlig vinkling gjør mye mer skade enn gavn, da det kan mistenkeliggjøre og knytte skam til praksisen.

Etter en vanskelig og traumatiserende fødsel som førstegangsfødende har jeg et stort behov for å ha fødebrev nå som jeg snart skal føde igjen. Jeg ønsker nemlig å unngå å ligge tre timer i et badekar med kaldt vann og mitt eget oppkast denne gangen. Jeg ønsker å ikke måtte gjenoppleve det at en jordmor ber meg om å «slutte å gape» og å tie stille, når jeg forsiktig ynker meg i smerter 48 timer inn i en svært vanskelig fødsel. Jeg ønsker å ikke bli snakket til over hodet igjen. Satt kateter på uten å bli spurt. Tatt vannet på uten å få beskjed. Få dratt hoften ut av ledd uten å bli bedt om å løfte foten. Bli snudd på ryggen når jeg ikke får puste siden vena cava kom i klem. Jeg vil slippe den følelsen av avmakt.

Jeg har sikkert vært uheldig, og min opplevelse er sikkert ikke vanlig. Men jeg vil også slippe å komme tilbake på sykehuset seks uker etter fødselen, til et møte hvor legen unnskylder jordmoren med at man «kommer på jobb den dagen man kommer, med det humøret man har». Da kunne jeg fortelle at som lærer sier det seg selv at jeg ikke har kjemi med hver og en av de 300 menneskene på jobben min, men ingen av dem vet det, fordi jeg er profesjonell.

Les også

Fødebrevsaken minner om en offentlig gapestokk i regi av SUS og Stavanger Aftenblad

Les også

Aftenbladets reportasje om fødebrev er misvisende

Fødebrev skal gi trygghet

Legen tok utsagnet sitt tilbake, og la til at en stadig tilbakemelding er at kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient har forbedringspotensial. Et fødebrev kan bidra til slik kommunikasjon. Mitt fødebrev er der for å forsikre at jeg ved min andre fødsel vil oppleve forsvarlig pleie og unngå unødig pleielidelse.

Jeg ønsker rett og slett at pasientsikkerheten min skal ivaretas på best mulig måte, og at min rett til medbestemmelse skal bevares så langt det er helsemessig forsvarlig. Jeg ønsker å slippe å føle meg utrygg, ensom og redd. Jeg ønsker at de som møter meg i fødsel skal ha de beste forutsetningene for et godt samarbeid med meg i noe av det smertefulle, givende og dramatiske som en fødsel er.

Fødebrev hjelper meg å kunne se frem til en ny fødsel på tross av min traumatiske opplevelse som førstegangsfødende. Fødebrevet mitt skal bidra til at jeg blir møtt av helsepersonellet på en måte som behandler meg med omsorg og respekt. Jordmor eller jordfar, hestehale eller manbun – det har ingenting å si for meg. Og jeg er overbevist om at det overveldende flertall av gravide kvinner også føler det slik.

Etter en vanskelig og traumatiserende fødsel som førstegangsfødende har jeg et stort behov for å ha fødebrev nå som jeg snart skal føde igjen. Jeg ønsker nemlig å unngå å ligge tre timer i et badekar med kaldt vann og mitt eget oppkast denne gangen.
Publisert: