Alvorlige konsekvenser for SUS

KRONIKK: Forslag til statsbudsjett utfordrer prinsippet om likeverdige helsetjenester.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Formålet med helseforetak er, ifølge helseforetaksloven § 1, å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Vi har en nasjonal modell for inntektsfordeling som skal sikre dette. Modellen har blitt revidert med jevne mellomrom for å ivareta endringer i demografi og andre særtrekk i de ulike delene av landet, senest i 2019.

Utfordringene oppstår når forutsetningene endres – da settes det viktige prinsippet om likeverdige helsetjenester på spill.

Les også

SUS er 187 millioner bak budsjett: – Mer alvorlig enn før

Nedprioritereres

I likhet med mange andre helseforetak er Helse Stavanger, Stavanger universitetssjukehus (SUS) i en krevende økonomisk situasjon. Forslaget til statsbudsjett for 2023 er svært stramt for spesialist­helse­tjenesten. Det ligger ingen kom­pensasjon for den høye pris- og lønnsveksten i 2022. Dette medfører en realnedgang i bevilgninger til helseforetakene. For SUS sin del utgjør dette 150 til 200 millioner for 2023.

Det er heller ikke lagt inn kompensasjon for prisvekst til sykehusutbygginger, slik det er foreslått for en rekke andre statlige byggeprosjekter.

Vi mener det er viktig å være åpne om mulige konsekvenser av dette, og forhold som gjør at SUS er i en særstilling.

Økt byggekostnad

Nye Stavanger universitetssjukehus reiser seg på Ullandhaug. Vi er kommet langt i byggingen av de 125.000 kvadratmeterne med sykehus som skal stå ferdig i slutten av 2024.

Da vi planla Nye SUS, la vi til grunn en årlig forventet prisvekst på 3 prosent. Pandemi og krig har endret på dette. Når prisveksten går fra 3 til 10 prosent, som vi har sett i år, utgjør dette store beløp.

Selv om gjør alt vi kan for å redusere kostnadene, har byggeprosjektet likevel kommet så langt at listen over aktuelle kutt som monner, er svært kort.

Allerede i mai informerte vi i styret om sannsynlige overskridelser på en halv milliard som en konsekvens av prisøkning. Hvis inflasjonen fortsetter å være høy, vil overskridelsene åpenbart bli større.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Kjerkol har så langt svart på uløyste helsefloker med å oppretta det eine utvalet etter det andre»

Forskjellsbehandling

Finansieringsmodellen for utbygging av norske sykehus er basert på statlige lån. For å få lån til å kjøpe eller bygge en privat bolig, krever banken egenkapital. Slik er det også for sykehus. Egenkapitalen må framskaffes fra det årlige totalbudsjettet til sykehuset, som også skal dekke alle andre kostnader til drift og investering.

Det er ikke slik Aftenbladet skriver i sin lederartikkel, at staten tar 70 prosent av kostnaden til Nye SUS. Vi får derimot statlige lån til å finansiere 70 prosent av kostnaden. Dette er lån som selvsagt skal tilbakebetales, med renter. Dette skiller seg fra andre offentlige byggeprosjekt som får bevilgninger gjennom statsbudsjettet – for eksempel Livsvitenskapsbygget i Oslo med en kostnadsramme på over 12 milliarder.

Les også

Natasja Askelund: «Alt man kan kreve»

Effektivisering og nøktern drift

Det er riktig og nødvendig å effektivisere – også i helsesektoren. Vår region har gjentatte ganger vist at vi er gode på omstilling. Vårt oppdrag har vært, og er, mest mulig sykehus for pengene. Nøkternt, men med den kvaliteten som skal til for å sikre de 370.000 innbyggerne fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør gode spesialisthelsetjenester.

Dette var også en viktig del av begrunnelsen for ikke å bygge på Våland: Prisen per kvadratmeter hadde blitt betydelig høyere.

Utfordrer helsetilbudet

Men for å kunne omstille, må vi ha et handlingsrom. Med dagens forslag til statsbudsjett blir dette betydelig innskrenket. For det er grenser for hvor mye vi kan spare på drift og hvor mye mer vi kan tjene på å økt pasientbehandling. Dersom inflasjonen fortsetter, vil konsekvensene være svært store.

Vi er det eneste sykehuset i dette området. Befolkningen i Sør-Rogaland stoler på, og er avhengige av, at vi også i fremtiden vil gi nødvendig helsehjelp av god kvalitet og til rett tid. Dette utfordres når den økonomiske situasjonen vår endres relativt brått og såpass radikalt som forslaget til statsbudsjett legger opp til.

Slik situasjonen er nå, blir en stor del av driften til sykehuset værende på Våland i uoverskuelig framtid. Mye av bygningsmassen er gammel og vil trenge betydelig oppgradering. Det betyr i praksis at vi risikerer å måtte bruke mange hundre millioner på vedlikehold og rehabilitering av bygg som vi skal flytte fra.

Vi kan og skal selge tomt på Våland, men målet var å bruke disse midlene til å starte byggetrinn 2. Det stramme statsbudsjettet utfordrer dette målet.

Les også

Tidligere Helse Vest-topp Terje Vareberg: «Helsesektoren er kronisk under­finansiert»

Må vi kutte i tilbudet?

Den økonomiske utfordringen er nå så stor at det er vanskelig å se hva vi kan gjøre av prioriteringer uten at det går ut over kvalitet – eller at vi må slutte med noe. Vi risikerer også å miste medarbeidere som en konsekvens av dette.

Slik utsiktene er nå, er handlingsrommet så innskrenket at det er vanskelig å se hvordan vi kan planlegge videre drift og utbygging av Stavanger universitetssjukehus uten at det vil gå på bekostning av kvaliteten på de tjenestene vi leverer.