Norge står fritt til å etablere en nasjonal energipolitikk!

DEBATT: Norge er rikt utrustet med naturressurser, og fornuftig og langsiktig statlig forvalting av ressursene har gjort det mulig å bygge en velferdsstat vi som landets innbyggere nyter godt av.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ikke minst gjelder dette vår felleseide kraft, der bevisst politikk før ny energilov var at strøm skal være et fellesgode som sikrer husholdninger lys og varme til en fornuftig pris, og at billig kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv, og ikke overlates til børs og spekulasjon.

Billig vannkraft «industriens vugge» var grunnpilaren i oppbyggingen av vår kraftforedlende industri.

En industri med ambisjoner om nullutslipp av klimagasser, som eksporterer for over 100 milliarder kroner i året. Vår kraftforedlende industri er et av bena norsk økonomi må gå på gjennom og etter det grønne skiftet. Men billig kraft er også en forutsetning når ny, fornybar industri skal skapes på skuldrene av den eksisterende.

Før energiloven i 1991 var det grunnleggende tankesettet Bygg kraft! Bygg nett! Bygg samfunn!

Handlingslammede politikere

Som konsekvens av den nye energiloven har aktørene i kraftbransjen, med Statkraft i spiss, frikoblet seg fra sitt samfunnsansvar, og tankesettet er erstattet med tjen penger, mest mulig penger!

Vi aksepterer ikke at vårt viktigste konkurransefortrinn nulles ut av handlingslammede politikere, som ikke evner å gripe inn i det som har blitt et spekulativt marked styrt av kortsiktig profittjag.

I Fellesforbundet, LO største forbund i privat sektor, er kraftutvalget og forbundsstyret tydelige i sin kraftpolitikk, og slår fast:

• At strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll.
• At prisdanningen i kraftsystemet må skje med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen blir styrt av høyeste budgiver i Europa.
• At strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene, og skal omsettes uten å bidra til finansielle spekulasjoner og uakseptable profittmarginer til kraftprodusentene.

Statlig strømselskap

Det trengs også et oppgjør med strømselskapene, det fordyrende mellomleddet mellom kraftprodusentene og strømkjøperne, og som ikke tilfører noe av verdi.
LO i Aker støtter Fellesforbundet sitt forslag om å etablere et statlig strømselskap som skjermer husholdninger og bedrifter fra uforutsigbare svingninger, og at dette blir kombinert med et to prissystem med rimelig pris for normalforbruk og noe dyrere for overforbruk for å stimulere til energisparing.

Den etablerte strømstøtteordningen er viktig som kortsiktig tiltak for å dempe belastningen for husholdningene, men den fungerer også som en indirekte subsidiering av kraftselskapene. Et langt bedre alternativ er en makspris for kraftselskapene slik flere EU land, som f.eks. Frankrike, har innført.

I sin unnfallenhet forsvarer regjeringen og stortingsflertallet markedsstyring av strømprisen og hevder det ikke er rom politisk regulering innenfor EØS-avtalen, men hvordan er dette da mulig i et mørkeblått Frankrike, men ikke i et rødgrønt Norge?

Våre krav er nasjonal kontroll over landets naturressurser, folkets arvesølv. Og at vannkraften igjen blir det den skal være, et velferdsgode til rimelig kostnad for husholdninger, organisasjoner og institusjoner, og at billig fornybar kraft fremdeles skal gi norsk industri og næringsliv et konkurransefortrinn.

Mulighetene er mange

LO i Aker etterlyser også en langt mer offensiv politikk for ny kraft og ny fornybar industribygging. Mulighetene er mange og store:

• Forsert satsing på havvind med tilrettelagte fortrinn for norsk industri.
• Norsk sokkel skal fortsatt utvikles gjennom en elektrifisering av sokkelen ved havvind og/eller gasskraft med CO₂-rensing.
• Oppgradering av eksisterende vannkraftverk og videre utbygging av småkraft.
• Forsert satsing på hydrogen og ammoniakk til transport og industriutvikling.
• Satsing på offshore havbruk med norskutviklet utstyrsteknologi. Eventuell grunnrenteskatt må være investeringsnøytral.
• Fortsatt satsing på olje og gass, og gjennom en hensiktsmessig utnyttelse av gassressursene fra Barentshavet for å sikre fremtidig kraft til utvikling av den fornybare industrien i nordområdene.