Fremtidens sykehjem bør spesialiseres

En annen organisering av sykehjemmene i Stavanger vil gjøre dem bedre og arbeidsplassene mer attraktive.

Om man spesialiserer sykehjemmene, som for eksempel innen demens, vil det faglige nivået stige, og det blir lettere å rekruttere kvalifisert personale.
  • Elsa K. Kristiansen
    Elsa K. Kristiansen
    Tidl. avdelingssykepleier, geriatrisk seksjon ved SUS, og høgskolelektor ved UiS
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det første sykehjemmet i Stavanger fikk vi i 1959, Det interkommunale sykehjemmet på Åsen i Stavanger. Det skulle ta seg av viderebehandling og opptrening etter opphold på sykehus for eldre mennesker fra flere kommuner i nærområdet. Nå er sykehjemmene tilbake der: Ferdigbehandling og rehabilitering for i hovedsak eldre med mange andre problemstillinger.

Stavanger har i dag 17 sykehjem plassert i ulike bydeler. Tanken var at hver bydel skulle ha et sykehjem. Plassene der skulle reserveres for denne bydelens eldre, eller andre som trengte dem.

I dag er det annerledes: Den som trenger en sykehjemsplass, kan ønske hvilket sykehjem man gjerne vil komme til. Dette kan av og til oppfylles, men oftest blir man plassert der det er et ledig rom. 80–90 prosent av alle sykehjemsplasser benyttet til demenssyke.

Sykere og mer hjelpetrengende

Samhandlingsreformen ga som kjent kommunene nye oppgaver, blant annet ferdigbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og forebyggende arbeid. Pasienter i sykehjem er sykere og mer hjelptrengende enn tidligere, og det økende antall eldre framover mot 2020-tallet kan øke behovet for plass i et sykehjem. Her vil jeg å fokusere på organiseringen av sykehjemmene i denne nye situasjonen.

Det finnes en viss ny-organisering etter innføring av samhandlingsreformen. Men det synes å være langt mer man kunne gjøre på dette området for å høyne kompetansen og gjøre sykehjemmene mer attraktive for fagpersonell. Kunne det tenkes å organisere også sykehjemsavdelinger ut fra de oppgavene som skal ivaretas på den enkelte avdeling, eller det enkelte sykehjem?

Kategoriene

Her er noen oppgaver som sykehjemmene skal ta seg av i dag, og som trenger ulik kompetanse:

Ferdigbehandling og rehabilitering: Oppfølgingen etter innleggelse i sykehus er i dag spredt på tre sykehjem. Disse avdelingene er sikkert bra. Men burde ikke alt dette samles på et sykehjem for virkelig å kunne legge til rette for utvikling og høy kompetanse, både innenfor ferdigbehandling av ulike typer lidelser og rehabilitering? Ville ikke et slikt kompetansesenter bli et sted der både leger, fysioterapeuter, sykepleiere og annet nødvendig personale ville ønske å søke seg til? Ville ikke dette kunne bli et trekkplaster for dyktig og interessert personale l alle kategorier?

Demens: Den andre store oppgaven for sykehjemmene i dag er behandling av demens og omsorg for demenssyke. Vi har et kompetansesenter ved Blidensol sykehjem. Men hva med alle de andre som er spredt omkring? Demens er ikke en entydig lidelse. Kunnskap og ferdigheter tilpasset den enkelte i den etter hvert store gruppen blant oss er en utfordring. Det finnes mye kunnskap på området, men kan denne kunnskapen bli tatt i bruk med den organiseringen vi har i dag?

Psykiatri: De som har slitt med psykiske lidelser opp gjennom årene, eller får en psykisk lidelse som eldre, er vel heller ikke garantert at man ikke kan trenge en sykehjemsplass? Trenger ikke de av oss som er i denne situasjonen også et sted der personalet har spesiell kompetanse på området, og som kan bidra til at de av oss som har en psykisk lidelse og trenger en sykehjemsplass, kan få en så god avslutning på livet som mulig?

Fysisk svikt: Det finnes vel fortsatt noen i dag også som trenger en sykehjemsplass på grunn av alder og/eller fysisk svikt. Fortjener ikke de av oss som er i den situasjonen et sted der man finner noen å snakke med, å spise sammen med og ha det hyggelig og utviklende sammen med?

Alkohol og annen rusavhengighet: Avdelingen på Stokka for eldre «alkoholikere» har et godt rykte og har så vidt vi forstår vært god for de som har fått en plass der. I fremtiden trengs kanskje også en avdeling for andre rusavhengige? Trenger ikke eldre i denne livssituasjon også en best mulig alderdom i sine egne tilpassede avdelinger?

Terminalavdelinger: Omsorg ved livets slutt er også en viktig spesialoppgave. I Stavavanger har vi bare én slik enhet, ved Boganes sykehjem. Selv om trenden i dag synes å være at mange ønsker å dø hjemme, er det ikke alle som ønsker det, eller som har familie eller andre rundt seg. I dag får vi høre om mange uverdige situasjoner på sykehjem både på grunn av personalmangel og manglende kompetanse hos omsorgspersonalet. Vi trenger flere gode avdelinger for den siste fasen i livet, enten det gjelder gamle eller yngre mennesker.

Gjør som ved sykehusene

Et spørsmål til slutt: I sykehusene har vi hatt spesialisering i mange år. Hvorfor skulle ikke det samme bygges opp i kommunehelsetjenesten? Jeg tror det ville øke interessen for å arbeide i kommunehelsetjenesten og ikke minst, bli et bedre sted å være for de som trenger en plass i et av kommunens sykehjem.

Publisert: