Karakterer, navn og svak forskning

DEBATT: Hvis man faktisk ønsker å kartlegge norske læreres vurderingspraksis, framstår det som bisart å undersøke tilfeldige personer.

"Det burde være unødvendig å nevne at det ikke er tilfeldige voksenpersoner som setter karakterer i skolen", skriver Jørg Arne Jørgensen og Gunhild Abelsnes.

Debattinnlegg

  • Gunhild Abelsnes
    Adjunkt i videregående skole
  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

"HAR DU ET HØYSTATUSNAVN, får du bedre karakterer på en skoleprøve enn hvis du har et lavstatusnavn", fastslo Aftenbladet på forsiden torsdag 17. januar. Overskrifter, ingress, bildetekst og hele vinklingen gir inntrykk av at dette er et faktum. De avbildede elevene ”må regne med forskjellig karakter avhengig av kjønn og navn”, heter det. Dette er basert på en masteroppgave i økonomi og ledelse (sic) ved UiS. En såkalt ”god sak” som raskt ble videreformidlet i ulike medier over hele landet. Også i lørdagens utgave bruker Aftenbladet denne masteroppgaven som grunnlag for en debatt om karakterer i skolen, og Frps Mette Hanekamhaug bruker studien som argument for å innføre anonym retting, en omfattende og svært kostbar endring av norsk skole.Hvis man tok seg tid til faktisk å lese saken, kom det fram at "metoden" gikk ut på å be 400 tilfeldige voksne om å vurdere en eksamensbesvarelse på videregående skole, der de kun fikk oppgitt navn og kjønn.

FOR DET FØRSTE burde det være unødvendig å nevne at det ikke er tilfeldige voksenpersoner som setter karakterer i skolen, men lærere med en faglig og pedagogisk utdannelse hvor ikke minst vurdering er et sentralt tema. Hvis man faktisk ønsker å kartlegge norske læreres vurderingspraksis, framstår det som bisart å undersøke tilfeldige personer. Dette må karakteriseres som en vesentlig metodesvikt.

Dette forskningsopplegget bommer på det meste.

Forøvrig: Hvis Aftenbladet insisterer på at dette er forsvarlig forskning og god journalistikk, er det ingen ende på salgbare forsideoppslag framover. Vi går ut fra at tilfeldige folk på gata ikke mestrer petroleumsteknologi. Konklusjonen gir seg selv: Petroleumsteknologer kan ikke jobben sin! Hva med "Du får feil diagnose hos legen!" Tilfeldige personer kan jo neppe stille korrekte diagnoser.

FOR DET ANDRE er undersøkelsens hypotese om at lærere påvirkes av navn og kjønn, helt irrelevant, kort og godt fordi det ikke brukes slike vurderingssituasjoner der lærere kun får vite navn og kjønn. Enten vurderer vi prestasjonene til våre egne elever som vi kjenner godt, og som vi har fulgt opp og veiledet over tid, og som derfor langt fra framstår som løsrevne navn (kunnskap motvirker som kjent fordommer) – eller så er oppgavene anonymisert med kandidatnummer ved eksamen.

Les også

Navnet påvirker karakterene

Dette forskningsopplegget bommer da på det meste – både på utvalg av informanter og på utforming av spørsmål. Det er derfor fundamentalt uegnet til å avdekke noe som helst om lærernes faktiske vurderingspraksis. Overføringsverdien er med andre ord minimal. Hvorfor faglig veileder har godtatt et slikt opplegg, er en stor gåte. Hvorfor Aftenbladet ukritisk videreformidler slik amatørmessig "øvelsesforskning", er en enda større gåte. Men jeg tror vi er inne på det når vi antyder at oppslaget er så fristende at man velger å overse mangelen på substans. I OG FOR SEG er det et interessant spørsmål studentene reiser, og vi er de første til å innrømme at rettferdig vurdering er krevende. Det er derfor vurdering og vurderingspraksis er et så viktig tema både i lærerutdanningene og på lærerværelsene.

Les også

Anonym retting? Ja, takk.

Ut fra det som kommer fram i masteroppgaven og Aftenbladets oppslag får man inntrykk av at karaktersetting foregår ved at elevene har en prøve, som læreren så setter en karakter på, ut fra hvor "god" han eller hun synes prøven er, og dette stempelet må eleven leve med. Men så enkelt er det jo ikke.Elevenes standpunktkarakterer er basert på flere vurderingssituasjoner, og man tilstreber variasjon, for eksempel en blanding av innleveringsoppgaver, skoleprøver og muntlige framføringer.

KARAKTERER SETTES HELLER IKKE ut fra lærerens "magefølelse". Vi underviser etter en læreplan, og i denne står det hva eleven skal kunne. Ut fra dette utarbeider man konkrete vurderingskriterier, som elevene også skal få kjennskap til.

Når studentene og enkelte politikere bruker undersøkelsen som argument for dyptgripende endringer i norsk skole, blir det nokså absurd.

Videre er det vanlig praksis at lærere samarbeider om rettingen for å sikre seg at de har en felles oppfatning av hvor nivået til de ulike karakterene ligger.

EN SISTE FORSIKRING mot tilfeldig karaktersetting ligger i sentralgitt skriftlig eksamen, som rettes anonymt av ekstern sensor. Er avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter stort, blir det slått alarm.

Man skjønner altså hvor misvisende det blir når et tilfeldig utvalg uten erfaring skal vurdere én prøve kun etter magefølelse og et oppkonstruert navn med nokså sterke assosiasjoner knytte til seg.

LÆRERYRKET er dessverre preget av lav status og manglende tillit til at lærerne vet hva de holder på med. Det er sterkt beklagelig at Aftenbladet er med på å forsterke dette bildet på så sviktende grunnlag. Og når studentene og enkelte politikere bruker undersøkelsen som argument for dyptgripende endringer i norsk skole, blir det nokså absurd.

Vi må konkludere med at denne masteroppgaven ikke kan si noe om lærernes faktiske vurderingspraksis. Det saken derimot viser med all mulig tydelighet, er at landets medier kaster kritisk sans over bord bare oppslaget er salgbart nok.

Publisert:
  1. Jørg Arne Jørgensen

Mest lest akkurat nå

  1. Sykepleiere på akutten på SUS: – Vi føler på en uro over ikke å bli hørt

  2. Bil på taket i Sandnes - to personer til sykehus

  3. Oppfordret til å avlyse julebord: SUS-ansatte føler seg forskjells­behandlet

  4. Støre setter sin lit til tredje vaksinedose

  5. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips

  6. Sør-Roga­land sier «nei takk» til flere ting­retter