Menneskeverd – det står noe på spill

DEBATT: Hvis menneskeverdet ikke lenger er iboende, kan også noen mennesker miste sitt menneskeverd.

Publisert:

Tanken om det iboende menneskeverdet er den beste vaksinen vi noen gang kommer til å få mot at stater, organisasjoner og grupper nedgradere verdigheten til mennesker som av ulike årsaker er uønskede, skriver Erik Lunde i KrF. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Erik Lunde
Sentralstyremedlem i KrF

I kommentaren «Ropstads doble helbom» beskylder Stavanger Aftenblads gjestekommentator Kristian Kise Haugland KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad for helbom om både det kristne menneskesynet og menneskeverdstanken. Kommentaren viser at Kise Haugland har bedre greie på Nietzsche enn på Gud – og at tanken om et iboende menneskeverd faktisk er under press.

I alle religioner

De første sporene av menneskeverdstanken finner vi i de religiøse tradisjonene. Alle de store religionene sier noe om meningen med menneskelivet og om menneskeverd. I den jødisk-kristne tradisjonen er det troen på at mennesket er skapt i Guds bilde, Imago Dei, som gjør mennesket unikt og spesielt sammenlignet med andre levende vesener. I Salmenes bok leser vi at Gud «satte ham [mennesket] lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære». Verdien av et menneskeliv vises også igjen i budet om ikke å slå i hjel.

I motsetning til hva Kise Haugland synes å tro, forkynte kristendommen et universelt menneskeverd. Når profetene i Det gamle testamentet kritiserer utnytting av de fattige, viser det hvordan den opphøyde statusen gjelder alle mennesker, ikke bare de som har ære og verdighet i andres øyne. I Det nye testamentet bekreftes og videreføres denne forståelsen: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Jesus Kristus».

I den kristne tradisjonen finnes det flere eksempler på at mennesker og grupper av mennesker er blitt behandlet på måter som har krenket deres verd, ofte med henvisning til andre bibeltekster. Likevel er det uomtvistelig at utbredelsen av kristendommen førte til et nytt syn på menneskets verd.

Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, fikk det kristne menneskesynet raskt stor samfunnsmessig betydning. For eksempel ble slaveriet myket opp og til slutt avskaffet, ved at slavers menneskeverd og rettigheter ble styrket i lovgivningen. Kvinner fikk nye rettigheter, og straffen for voldtekt og spedbarnsmord ble skjerpet. Noe tilsvarende skjedde etter innføringen av kristendommen i Norge, da det ble forbudt å sette ut spedbarn for å dø i skogen.

I en humanistisk tradisjon

Menneskeverdet er forankret i en bred, humanistisk tradisjon og hviler på to forutsetninger: at ingen skapninger er like mye verdt som mennesket, og at alle mennesker har samme, høye moralske status.

Men ifølge Kise Haugland er «’menneskeverd’ […] en sosial konstruksjon på linje med ideen om hvor mange brød du får kjøpt for en hundrelapp». Filosofen avviser at mennesket har en iboende verdi.

Ideen om et iboende menneskeverd, som ingen kan avskaffe eller ta fra oss, er ikke bare begrunnet i den religiøse forestillingen om at mennesket har en særstilling i skaperverket. Svært mange har, på ulikt grunnlag, konkludert med at mennesket har en spesiell verdi og naturlige rettigheter. Noen tror disse naturlige rettighetene følger av at mennesket er skapt i Guds bilde. Andre bruker mer filosofiske begrunnelser, som at mennesket er det eneste vesenet som er rasjonelt av natur – med samvittighet og frihet. Atter andre peker på naturvitenskapelige faktum som menneskets hjernekapasitet, høye bevissthet og kreative evner.

Les også

Flertall av «røde» KrF-ere fortsatt med i partiet

Menneskerettserklæringen

Mennesket og menneskeverdet forblir et mysterium. Vi har ikke kommet til bunns i vår søken etter å forstå oss selv og vår plass i verden.

Det vi vet, er at ideen om menneskets iboende verdighet har lagt grunnlaget for økt respekt for menneskeverdet og innføring av menneskerettigheter. I 1948 visste medlemmene av FNs generalforsamling hva det lille ordet «iboende» var verdt. I innledningen til menneskerettighetserklæringen skrev de at «anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden».

Det står noe på spill når Kise Haugland og andre vil bort fra ideen om et iboende menneskeverd. For hvis ikke menneskeverdet lenger er iboende – kan også noen mennesker miste sitt menneskeverd. Da kan stater, organisasjoner og grupper nedgradere verdigheten til mennesker som av ulike årsaker er uønskede. Det har skjedd før, det vil skje igjen. Men tanken om det iboende menneskeverdet er den beste vaksinen vi noen gang kommer til å få.

  • Erik Lunde er, foruten å være sentralstyremedlem i KrF, teolog og forfatter av, blant andre bøker, «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid». Red.mrk.
Les også

Ropstads helbom om «kristent verdisyn» og «menneskeverd»

Les også

Sven Egil Omdal: «Den som har sett Kjell Ingolf Ropstad løpe naken gjennom biblioteket, får aldri mer en rolig natt»

Les også

Jarle Mong: «Omdal er naken på en nudiststrand»

Les også

Aftenbladet mener: «Skivebom fra Ropstad»

Les også

Sigmund Lende: «Aftenbladets leder om Kjell Ingolf Ropstad viser at objektiviteten er forlatt»

Publisert: