Støtt sivilsamfunn under koronapress!

KRONIKK: Sterke sivilsamfunn verden over er avgjørende for å gjennomføre omstillinga klimakrisa, naturkrisa og ulikhetskrisa nå krever.

Debattinnlegg

• Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk for over 50 norske organisasjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel

En hel verden står overfor store utfordringer. Arbeidsledigheten øker, og Oxfam anslår at en halv milliard mennesker kan bli skjøvet ut i fattigdom som resultat av koronakrisen. Koronaviruset truer arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Samtidig peker mange på at koronakrisa åpner nye mulighetsrom for å gjennomføre de radikale endringene som trengs for å begrense klimaendringer, stanse naturkrisa og nå bærekraftsmålene i tide.

Bærekraftig endring skjer ikke uten sivilsamfunnet

Denne endringen skjer ikke uten at sivilsamfunnet er engasjerte pådrivere og kritiske vaktbikkjer. Om politikk og endring skal bli rettferdig, grønn og varig, må sivilsamfunn ha handlingsrom. Solidaritetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, urfolksgrupper, interesseorganisasjoner og fagforeninger må få mulighet til å belyse politikkens feil og mangler, og fremme sine løsningsforslag.

Kriselover, fullmakter, unntakstilstand, overvåkning

Koronakrisa truer nå sivilsamfunns handlingsrom. Mange av våre medlemsorganisasjoner er bekymret. Dette er en alvorlig trussel for vår felles fremtid. Dette er noen av utfordringene sivilsamfunn står overfor:

For å få bukt med pandemien har mange land innført unntakstilstand eller kriselover, og skaffet seg vide fullmakter. Mange steder er politi og militære satt inn for å kontrollere befolkningen.

For eksempel melder vår medlemsorganisasjon Amnesty Norge at president Duterte på Filippinene har gitt fullmakt til politiet til å skyte såkalte «bråkmakere» som ikke overholder karantene.

Historien viser at unntakstilstander kan bestå i tiår etter at krisa som utløste dem, var over.

Mange land har også innført nye former for overvåkning av innbyggere, som grep for å begrense og spore smitte. Noen bruker pandemien som unnskyldning for å øke generell overvåkning. Dette er mange steder en enorm trussel for sivilsamfunnet.

I Thailand har for eksempel myndighetene brukt pandemien til å slå ned på motstandere i sosiale medier.

Aldri vært så lett å drepe miljøforkjempere som nå

Mange steder har det lenge vært livsfarlig å kjempe for naturen. I 2018 ble 164 miljøforkjempere drept. Et annet ForUM-medlem, Regnskogfondet, varsler at det aldri før har vært så lett å drepe miljøforkjempere som nå.

Koronasituasjonen kan åpne opp for at landrøvere utnytter situasjonen og tar for seg av urfolks skogområder. Kun dager etter Colombia ga sitt folk beskjed om å holde seg hjemme, ble tre miljøforkjempere drept. Regnskogfondet er redd det blir færre vitner i gatene, samtidig som politiet har færre ressurser tilgjengelig for å beskytte utsatte sosiale ledere og miljøforkjempere.

Arbeiderrettigheter

Koronakrisa får også konsekvenser for arbeiderrettigheter og faglige rettigheter. Framtiden i våre hender – også en av våre bekymrede medlemsorganisasjoner – har meldt at motebransjen nå nekter å overholde kontraktene med arbeiderne.

I Vårt Land 13. april fortalte organisasjonen om en kambodsjansk fagforeningsleder som hadde sittet arrestert siden 3. april fordi hun la ut en post på Facebook om at gravide arbeidere som en konsekvens av færre bestillinger, ikke har fått fornyet kontrakten.

Koronakrisa øker også risikoen for at norsk næringsliv trår feil og krenker menneskerettigheter, sier Frode Elgesem, leder for OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge. Ikke bare aktualiserer dette arbeidet for en norsk menneskerettighetslov for næringslivet. Vi ser også et større behov for at land som Norge øker politisk og økonomisk støtte til fagforeninger.

Dårligere økonomi

Den økonomiske krisa verden nå er inne i rammer også sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi er bekymret for at unntakstilstanden vil gjøre det enda vanskeligere for sivilsamfunn å bli hørt, og særlig utsatt sivilsamfunn i sør.

Norsk bistand har over tid dreid i retning av tjenesteyting og bort fra politisk rettighetsarbeid og støtte til de som organiserer seg for politisk endring. Koronakrisa legger økt press på allerede marginaliserte grupper, og det er avgjørende at vi ikke mister deres perspektiver av syne.

To tanker i hodet samtidig

Nå må vi ha to tanker i hodet samtidig og passe på at akutte humanitære behov ikke overskygger det langsiktige arbeidet for politiske rettigheter, omfordeling og fattigdomsbekjempelse.

Som en annen av våre medlemsorganisasjoner, Norsk Folkehjelp, nylig skrev i Bistandsaktuelt: Vi må ikke undervurdere behovet for et oppegående sivilsamfunn i krisetider. Og vi er dessverre ikke bare i en koronakrise.

Norge må øke den politiske og økonomiske støtten til sivilsamfunn – verden over. For uten et sterkt sivilsamfunn, vil verden ikke greie å gjennomføre den sosiale, økonomiske og miljømessige omstillinga klimakrisa, naturkrisa og ulikhetskrisa krever.