Smartbyen handler om mennesker

KRONIKK: Smartbyen Stavanger handler om samarbeid og involvering av innbyggere og næringsliv, med en liten dæsj teknologi på toppen (men mest i bakgrunnen).

Publisert: Publisert:

Smarte byer kjennetegnes ikke bare av store, teknologiske systemer, men også av nye, praktiske hjelpemidler. Som roboten som deler ut medisiner hjemme på kjøkkenet. Den sikrer riktig medisinering til rett tid (som ofte er et stort problem), uten at helsepersonell trenger å møte opp. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Gunnar Crawford
    Smartbysjef, Stavanger kommune

Det gleder oss at et av smartbyens minste, men kanskje mest synlige testprosjekter skaper engasjement, nemlig retningsskiltene i Tonje Broch Moes kronikk. Kronikken benytter dessverre et selektivt utvalg fra vår definisjon av smartby, ved at det viktigste utelates, nemlig innbyggernes behov. Jeg gjentar den derfor i sin helhet: «En smart by tar utgangspunkt i innbyggernes behov og tar i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide.»

Vår bruk av ordet «smart» har ikke noe med smarttelefoner å gjøre, men er arvet fra EUs Horisont 2020-program om smarte byer, hvor Stavanger allerede i 2014 ble utnevnt til fyrtårnby i Triangulum-prosjektet. Dette er Europas første og største innovasjons- og demonstrasjonsprosjekt i søken etter smartere byer og samfunn.

Stavanger kommune bygget videre på erfaringene med Triangulum og utviklet i samarbeid med innbyggere, næringsliv og akademia, Norges første Veikart for Smartby. Veikartets hovedmål er å besvare de store samfunnsutfordringene, deriblant konsekvensene av urbanisering, en aldrende befolkning og et klima i endring. Omstilling av næringslivet og reduksjon av klimagasser er pekt på som særskilt prioriterte områder.

Veikartet ble ferdigstilt i 2016 og er, som påpekt, noe utdatert. Men det har gitt nødvendig retning og kraft til arbeidet videre.

Smartbyen Stavanger er ikke et prosjekt, men en metode og tilnærming som bygger på tre pilarer: samarbeid, innbyggerinvolvering og utprøving av nye løsninger og teknologi.

Teknologiens plass

Teknologi er altså det vi bruker minst tid på, men er fortsatt et viktig verktøy for å nå våre mål.

Smartbyens mandat er å finne gode løsninger som tar i bruk moderne teknologi for å forenkle og forbedre. Det kan handle om å benytte mulighetene som ligger i digitalisering, automatisering, åpne data (hvor vi i mars fikk prisen Årets Smartbyløsning) og sensorteknologi.

For å finne fremtidsrettede løsninger som passer i Stavanger, trenger vi å eksperimentere og teste sammen med innbyggere og næringsliv. Først når det er gjort, kan vi avgjøre om vi skal avvikle eller utvide.

Her er retningsskiltene i sentrum et godt eksempel. Her tester vi, i liten skala, en ny løsning for formidling og retningsanvisning som ikke er statisk som et preprodusert skilt. Som kan formidle alt det gode som skjer i byen, og samtidig fortelle om det som ikke står i et trykket kart eller Google Maps. Budskapet blir mer universelt utformet gjennom språk- og symbolbruk, og man kan lettere gi oppdatert informasjon om alt fra ledige bysykler og julegrantenning til stengte veier. Vi drømmer om å få innbyggere og turister til å løfte blikket fra mobilen når de vandrer eller sykler rundt i full fart.

Men for å vite om dette er «liv laga», tester vi. Så får vi se om skiltene er smarte nok til å bli stående, eller om verdien er for lav, slik at vi fjerner dem.

Skiltene er godt synlige, mens de aller fleste tekniske tjenestene vi tester er usynlige. I en app, oppe i ei sky eller i en sensor under bakken.

Innbyggerinvolvering og samskaping

Kommunen skal i enda større grad sette innbyggere og bruker i sentrum og bli flinkere til å forstå behovene fra innbyggerne og næringslivet i det vi utvikler og vedlikeholder.

I kronikken «Framtidens kommunale tjenester: Fra felles engasjement til samskaping» spør Ann Karin Tennås Holmen om hvordan kommunene kan opprettholde omfattende og voksende servicetilbud til borgere, men for mindre ressurser. Svaret er at vi, innbyggerne, må bidra mer og samskape. Samskaping er når ansatte, politikere, næringsliv og innbyggere utvikler og gjennomfører nye løsninger sammen (Kommuneplan Nye Stavanger 2020-2034).

Vi har utviklet og testet en samskapingsskole for styrke arbeidet med innbyggerinvolvering og samskaping. Skolen fikk henvendelser fra næringslivet, andre kommuner og offentlige etater om å få delta.

Vi gikk derfor sammen med Universitetet i Stavanger og Nordic Edge om å tilby et åpent videreutdanningstilbud. Samskapingsskolen starter opp høsten 2020.

Smartbyen har også tatt initiativ til å utvikle et kurs i tjenesteinnovasjon og servicedesign, som tilbys allerede fra januar 2020. Kurset er utviklet for å komplettere Samskapingsskolen.

Begge studiene bidra til retning og faglig kunnskap om hvordan vi kan forbedre tjenester og utvikle nye, for sammen å skape en god by å bo i.

Samarbeid til gull

Statens vegvesen tildelte sist høst prisen Norges smarteste by – mobilitetsprisen for nytenkning, summen av mobilitetstiltak og samarbeidet med resten av regionen. Og det er nettopp slikt som kjennetegner Smartbyen Stavanger. Vi samarbeider nært med akademia, næringsliv og andre offentlige aktører for å løse samfunnsutfordringene.

Eksempler på dette er Interkommunalt smartbykontor med Sandnes, Sola og Gjesdal kommune på Forus Lab.; UiS Forskningsnettverk for Smartby, med fokus på tema som tillit og etikk; Nordic Edge, som kobler bedrifter med behov og bistår Kvikktest Lervig, et uttestingskonsept for problemløsning med innbyggere; Pluss det nasjonale nettverket Smartbyene, hvor Stavangers arbeid har vært en vesentlig inspirasjon til at DOGA, KS, Innovasjon Norge og Nordic Edge har utviklet et Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og bysamfunn. Der er deling til gjenbruk, slik at vi unngår at alle skal finne opp hjulet på nytt, et bærende prinsipp.

Er det så smart?

Dette er bare litt av det smartbyen arbeider med. Betegnelsen er mindre viktig, men innholdet desto mer. Løsningene må oppleves som smarte av dem som bruker de! (Og i morgen kan det like gjerne hete bærekraftig som smart.) Følg gjerne Smartbyens Facebook-side for nyheter, og med halvårsrapport, prosjekter og arbeidsmetodikk.

Publisert:

Les også

  1. – I framtiden må borgerne avlaste kommunale tjenester

  2. – Smartby uten retning

  3. Åtte smarte ting fra Nordic Edge

  1. Smartby
  2. Stavanger
  3. Teknologi