Resilient-prosjektets mål er å styrke en skole som ser hele eleven

DEBATT: Forskningsprosjektet Resilient har som mål å skape trivsel, tilhørighet og motivasjon på skolen ved å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.

Publisert: Publisert:

Forskingsprosjektet Resilient «er uavhengig av de til enhver tid gjeldende samfunnsvindene, systemene eller strukturene. Det er vanskelig å se at dette er å be dem [elevene] om å tilpasse seg [systemet]», skriver tre UiS-forskere. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

  • Edvin Bru
    Professor, Læringsmiljøsenteret ved UiS
  • Sigrun K. Ertesvåg
    Professor, Læringsmiljøsenteret ved UiS
  • Mari Rege
    Professor i samfunnsøkonomi, Handelshøskolen ved UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«Finn dei det ikkje nødvendig å setja oss andre inn i kvifor det er eleven som bør endrast, heller enn systemet?» spør debattredaktør Sandelson i sin kommentarartikkel som ble publisert i Aftenbladet fredag 21. juni 2019. Sandelson er bekymret for hvordan prestasjonsjaget i norsk skole rammer elevene. Det er vi som er involvert i forskningsprosjektet Resilient også. Resilient handler nettopp om det å endre skolene. Resilient skal gi skolene kompetanse, læremidler og tid til å se hele eleven, og ikke kun den faglige progresjonen.

Resilient har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Internasjonal anerkjent forskning viser at sosial og emosjonell kompetanse er viktig for å ha det bra på skolen, for å mestre skolearbeidet og for å mestre livet. For eksempel, er det å kunne samarbeide og samhandle med andre mennesker, prate med dem, lytte til dem, klare å sette seg inn i deres situasjon, og få dem til å føle seg trygge og verdsatte, viktig for å få til et godt læringsmiljø på skolen, men også for å ha gode relasjoner til andre mennesker.

Internasjonal forskning

I Resilient skal skolene jobbe systematisk med å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle læring. Mange lærere jobber allerede med dette, samtidig som de opplever det som krevende fordi de mangler kompetanse og har begrenset med læremidler tilpasset norsk kontekst. I Resilient vil vi bygge på læremidler fra internasjonal forskning, men vil i tett samarbeid med skoleadministrasjon og lærere i Stavanger, Sandnes og på Jæren tilpasse læremidlene til norske elever og norsk skolehverdag.

Internasjonalt er forskningen på dette feltet omfattende og viser at skoler som jobber systematisk med å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, får økt trivsel og bedre læringsmiljø, i tillegg til bedre skoleresultater. For mange er det oppsiktsvekkende at elevene får bedre skoleprestasjoner. Forklaringen er trolig at sosial og emosjonell læring gjør at elevene føler større tilhørighet til skolen, samarbeider bedre med medelever, har en mer strukturert tilnærming til læringen og mer positive forventninger om å mestre læringsoppgavene.

Folkehelse og livsmestring inn i ny læreplan

Den nye læreplanen, som tas i bruk fra høsten 2020, har et nytt tverrfaglige tema kalt folkehelse og livsmestring. Dette skal «gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir elevene anledning til å ta ansvarlige livsvalg». Forskningsprosjektet Resilient tar utgangspunkt i denne delen av læreplanen, og lærerne som er med i prosjektet, vil få kompetanse og verktøy som de kan ta med seg inn i alle fag. Vi håper at det på sikt kan bidra til bedre læringsmiljø og elever som opplever mer mestring, tilhørighet og trivsel i skolehverdagen.

Prestasjonspress

Sandelson henger seg spesielt opp i at Resilient skal gi elevene verktøy for å håndtere stress. «Viss skolebarn blir meir og meir stressa av skolesystemet vårt, er det då barna vi skal endra?» spør hun. Her løfter Sandelson fram en viktig problemstilling i norsk skole. Flere undersøkelser viser at mange elever opplever et høyt prestasjonspress og er svært opptatt av karakterer. Lærerutdanningen i Resilient vil gi lærerne og elevene kompetanse som kan bidra til å dempe karakterjaget, med vektlegging på læringsprosessen, læringsstrategier og formativ vurdering. Resilient vil ikke kunne svare på alle utfordringer knyttet til prestasjonspress i den norske skole, men forhåpentligvis være et bidrag i en retning hvor skolen ser hele eleven.

Samtidig vil vi understreke at det å oppleve prestasjonspress og stress ikke bare skyldes krav i skolen. Miljøet på skolen, blant jevnaldrende, i hjemmet og samfunnet ellers, bidrar til denne opplevelsen. I tillegg spiller ressursene elevene kan møte utfordringene med en vesentlig rolle. Resilient vil undersøke hvordan skolen kan å hjelpe elevene til å styrke sine sosiale og emosjonelle mestringsressurser slik at de bedre kan håndtere ulike utfordringer de møter.

Klare for fremtiden

Resilient handler om å ruste elevene for livet, det å kunne ta gode valg, føle seg trygge og verdsatte, og samtidig ha empati for andre mennesker. Det er uavhengig av de til enhver tid gjeldende samfunnsvindene, systemene eller strukturene. Det er vanskelig å se at dette er å be dem om å tilpasse seg.

  • «Resilient» (engelsk) betyr her «robust»; i andre sammenhenger kan ordet oversettes med «elastisk» eller «motstandsdyktig». Red.mrk.
Les også

Solveig G. Sandelson: «Viss skolebarn blir meir og meir stressa av skolesystemet vårt, er det då barna vi skal endra?»


Publisert:

Les også

  1. Flere tusen lokale 13-åringer skal få stress-hjelp på skolen

  2. «Hva om skolen dannet elevene til å bli ekte, istedenfor å utdanne dem til å bli perfekte?»

  3. Solveig G. Sandelson: «Jentene klatrar frå gutane på karakterskalaen i skulen. Men er problemet at vi ikkje har kartlagt og samla inn nok data om alle barn?»

Mest lest akkurat nå

  1. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  2. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  3. Tordnet etter Oilers-ydmykelse: – Det er pinlig

  4. Fant ikke spor av covid-19 i kloakken

  5. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  6. 72 smittet på én uke

  1. Stress
  2. Barn
  3. Skole
  4. Universitetet i Stavanger (UiS)
  5. Psykisk helse