En områdeplan for Paradis er uhensiktsmessig og unødvendig

DEBATT: Det eneste mange utviklere og næringsdrivende har fått stadfestet i Paradis-prosessen så langt, er at Stavanger kommune er blitt en uforutsigbar partner i byutviklingen.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over to år gammel

Paradis i Stavanger har vært gjenstand for debatt, og Stavangers nye flertall i kommunestyret vil nå ha kommunalt eierskap til planleggingen av området.

God til sitt bruk

En områdeplan er etter min mening både uhensiktsmessig og unødvendig. Begrunnelsene for dette er mange, men det primære er at hensynet til det offentliges interesser også blir ivaretatt ved en detaljreguleringsplan.

Områdeplaner er først og fremst kommunenes verktøy for å sikre et helhetlig plan- og utviklingsgrep der det f.eks. er mange grunneiere og ev. andre komplekse eiendoms- og funksjonsrelaterte forhold som en kommune vil ha ansvar for å greie ut i reguleringsplan. Områdeplaner som foreslått for Paradis er bl.a. gjennomført for Madla-Revheim og Forus Øst. Kommunen brukte ca. seks år på planen for Madla-Revheim, og ny områdeplan for Forus Øst er ennå ikke avklart etter mer enn seks års arbeid. Forståelig nok bruker kommunen lang tid på denne type områdeplaner der både investeringer til offentlig samferdsel og langsiktig byvekst (ref. behov for sosial og teknisk infrastruktur) skal samordnes.

Allerede behandlet tre ganger

For Paradis-området har kommunen et helt annet utgangspunkt. Området har oversiktlige eierforhold. Området har vært hørt som byutviklingsområde siden kommunedelplan Paradis-Hillevåg, som ble vedtatt i 2005. Området har vært hørt som byutviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA), vedtatt i 2014, og i kommunedelplan for sentrum (Sentrumsplanen), vedtatt i 2019.

Altså har kommunens planmyndighet laget overordnede planer for området i minst tre omganger siden 2005. Alle planene har vært på offentlig ettersyn og blitt hørt av innbyggerne på normalt vis.

Et like godt og raskere alternativ

I tillegg, men ikke minst, har kommunen – uavhengig hvem som utfører en reguleringsplan – både makt og anledning til å legge føringer for planarbeidet. En detaljreguleringsplan er sågar også offentlig ved første gangs behandling og utleggelse til offentlig ettersyn. Kommunen har uansett – og alltid – allerede anledning til å stille krav til alt fra formål, utnyttelsesgrad, byggehøyder, gjennomføringsplan, rekkefølgekrav samt har anledning til å regulere inn krav til sosial infrastruktur.

Ifølge plan- og bygningslovens paragraf 3–1 skal kommunen i tillegg – og uansett – sørge for at «planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig». Ergo vil kommunen være helt avhengig grunneiers og utviklers kontinuerlige deltakelse og tilkjennegivelse for plangrepene kommunen finner på, for å sikre at planen er gjennomførbar og svarer til funksjonelle og kommersielle ønsker og behov i utviklingen.

En kommunalisering av denne typer planer – som i tilfellet Paradis helt opplagt ville vært like godt og raskere sikret gjennom en detaljplan – skal underlegges tungtveiende offentlige interesser og hensyn. Dessverre har det ennå ferske kommunestyreflertallet oversett de muligheter kommunen allerede har til å sikre den medvirkningen og offentlige påvirkningen enkelte kommunestyrerepresentanter mener er grunnen for kommunens ønske om områdeplan. Når behovene for teknisk rådgivning, utførelse og gjennomføring, men ikke minst ivaretakelse av kommersielle hensyn melder seg (ref. kommunens krav til å «legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling» i plan- og bygningsloven), vil kommunen uansett være helt avhengig ekstern rådgivning.

Uforutsigbare Stavanger

At kommunen påtar seg dette planarbeidet med det grunnlaget og de virkemidlene de har, er meg derfor en stor gåte, og det er dessverre – og igjen – både unødvendig og uhensiktsmessig. Det eneste mange utviklere og næringsdrivende har fått stadfestet i denne prosessen så langt, er at Stavanger kommune er blitt en uforutsigbar partner i byutviklingen.

• Les også: «Det er sagt at arkitekten bør gripe oppgaven slik en krimetterforsker går til åstedet. Noen burde også etterforske hvor grønne motivene til eiendomsutviklerne er.»