De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien

KRONIKK: I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling.

Publisert: Publisert:

Flere tusen pasienter årlig isoleres på glattcelle-lignende rom, og Norge er det eneste landet i verden som kaller dette behandlingstiltak. Foto: Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Kristian Kise Haugland
    Landsleder, Mental Helse
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

For de som har hatt uheldige opplevelser i sine møter med norsk psykisk helsevern, har det lenge vært vanskelig å åpne munnen selv til ens nærmeste venner og kjente. Behandlingen de har vært utsatt for har virket så grotesk at det rett og slett er vanskelig å tro på at det foregår i statlig eide foretak i dagens Norge.

Nå håper jeg vi endelig kan begynne å snakke. VG kunne i november avsløre hvordan ansatte på sykehus systematisk og uten faglige begrunnelser har bundet pasienter fast. Den 31. mai kunne NRK opplyse at flere tusen pasienter årlig isoleres på glattcelle-lignende rom, og at vi er det eneste landet i verden som kaller dette behandlingstiltak.

Les også

Beltelegging av psykisk syke fem ganger daglig

Les også

Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

Det som er enda mer urovekkende, er at NRK kunne opplyse om dette fordi rettssikkerheten til norske pasienter i psykisk helsevern har blitt forsket på. For aller første gang. Noen sinne.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsøs juridiske fakultet Marius Storvik har gjennom sitt doktorgradsarbeid ikke bare avdekket systematiske og rutinemessige brudd på menneskerettighetene innen psykisk helsevern. Han har også avdekket at innføringen av et lovverk som skal sikre pasientenes trygghet og rettssikkerhet, ikke har ført til noen forandringer. Etter innføringen av lov om psykisk helsevern i 2001 har både institusjonene og kontrollorganene fortsatt med de samme rutinene som før. Tilsynelatende uten at noen har påpekt dette før nå.

Kanskje har det virket for utrolig til å være sant.

Det er tydelig presisert at beltelegging ikke er et behandlingstiltak.

Beltelegging blir protokollført, men altfor ofte uten begrunnelse. Dermed vil det ikke nytte å klage på behandlingen. Dette illustrasjonsbildet er fra Stavanger Universitetssjukehus, som ikke er omtalt i denne kronikken. Foto: Lars Idar Waage

Dette er virkeligheten

På enkelte institusjoner er det slik at dersom du ankommer akuttpost utenfor de fagansvarliges ordinære arbeidstid, og det er politiet som følger deg, så legges du i belter ved ankomst. For sikkerhets skyld. Fordi personalet vil se at du ikke er farlig før de lar deg gå løs.

Dette er riktignok ikke skriftliggjorte rutiner, men det utføres like fullt rutinemessig. I protokollen føres dette samvittighetsfullt, men uten at grunnen oppgis. VG har avdekket mangelen på begrunnelser. Spør du mange nok pasienter, vil du kanskje oppdage hvorfor det slurves slik med begrunnelser. Du må imidlertid bli relativt godt kjent med dem først, for de forventer ikke akkurat å bli trodd.

Det er tydelig presisert at beltelegging ikke er et behandlingstiltak. Når det gjelder såkalt «skjerming», forholder det seg annerledes. Ifølge forskrift om bruk av skjerming, kan skjerming bare skje dersom tiltaket regnes å ha «gunstig behandlingseffekt», og at behovet for skjerming må vurderes «opp mot de uheldige konsekvensene skjerming kan få for pasienten». Med tanke på hvor skadelig det er for et menneske å bli isolert mot sin vilje, skulle man da tro at skjerming ble brukt kortvarig og unntaksvis. Langvarig isolasjon gjør som oftest større skade enn nytte for pasienten, men brukes likevel som «behandlingstiltak».

Les også

Psykisk syke Kine ble isolert på røykerom uten vinduer

Så lenge det ikke finnes statlige tilsynsmyndigheter som både har ansvar for å avdekke og reagere på slik praksis, […] vil selv ikke det beste lovverk kunne verne pasientene mot overgrep.

Avstraffelse kamuflert som behandling

Pasienter som selv opplever et behov for å trekke seg unna til et mer rolig miljø, trekker seg nemlig helt fint tilbake på egenhånd. Pasienter som har behov for å roe seg ned i et mer rolig miljø, men som ikke ser dette selv, blir slett ikke friskere av å kastes på en glattcelle uten menneskelig kontakt over lengre tid. Så er det heller ikke derfor de isoleres på glattcelle. Skjerming benyttes nemlig som straff når personalet ikke liker pasientens oppførsel, eller ut fra hensyn til andre pasienter. Skjerming oppleves som en form for tortur, og på enkelte avdelinger benyttes den rutinemessig og systematisk som en avstraffelsesmetode.

For å gjøre det hele tilsynelatende absurd, skjer dette vanligvis uten at personalet selv er bevisst på at de ikke har hatt pasientens eget beste som hensikt da de iverksatte skjerming.

Så lenge det ikke finnes statlige tilsynsmyndigheter som både har ansvar for å avdekke og reagere på slik praksis, og som samtidig har tilstrekkelig sanksjonsmyndighet til å sørge for at praksisen endres, vil selv ikke det beste lovverk kunne verne pasientene mot overgrep. Per i dag har derfor pasienter i psykisk helsevern nesten ikke noe vern mot rettighetsbrudd.

Det kan virke som om dagens ordninger […] ikke er konstruert på noen måte som er egnet til å beskytte pasientene mot overgrep.

På tide å gjøre noe

Dagens kontrollkommisjoner utfører tilsyn med hvordan pasienter i psykisk helsevern behandles og kan overprøve tvangsvedtak. De har imidlertid ingen myndighet til å gripe inn mot overgrep. Statens helsetilsyn har myndighet til å gripe inn mot både overgrep, dårlige rutiner og dårlig behandling, men mottar normalt ikke klager fra kontrollkommisjonene. Klagene sendes i stedet fylkesmennene, som på bakgrunn av klage kan gjennomføre nærmere tilsyn.

Det kan virke som om dagens ordninger som er ment å ivareta rettssikkerheten til pasienter i psykisk helsevern, ikke er konstruert på noen måte som er egnet til å beskytte pasientene mot overgrep. Nå som nyhetsmediene endelig har begynt å grave frem hvor store og alvorlige konsekvenser dette har ført med seg, håper jeg det snart blir gjort noe mer enn å innføre en lov som ingen ser ut til å behøve å følge.

Les også

Manglende rettssikkerhet i psykiatrien?

Les også

Den lange saksbehandlingstiden er et betydelig rettssikkerhetsproblem

Les den prisbelønte journalisten Ina Gundersens artikler i Aftenbladet om tvangsbruk i psykiatrien:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Person døde i ATV-ulykke ved Lysefjorden

  2. - Folk vil få sjokk

  3. Her jubler Dagmar (50) etter «livsfarlig» bragd: Dette har ingen nordmenn gjort før henne

  4. For to år siden døde tre mennesker på Sokn camping - denne gangen var det ikke folk i campingvogna da det tok fyr

  5. Hele laget satt i karantene: Toppklubben må stille med juniorlaget

  6. Solskjærs United snublet etter overtidsmareritt

  1. Psykisk helsevern
  2. Statens helsetilsyn
  3. Kristian Kise Haugland
  4. Tortur
  5. Rettssikkerhet