Å kreve at nynorsk skal være eneste tillatte målform i Vestlandsregionen er intet annet enn ren ekstremisme

Hvis Ottar Grepstad tror at språklig nøytralitet vedrørende administrasjonsspråket betyr at kommunenes og fylkeskommunenes ansatte skal skrive like mye av hver målform, så har han misforstått.

Publisert:

«At det er lite nynorsk i såkalte nøytrale kommuner kommer av det enkle faktum at det er få nynorskbrukere der», skriver Arve Waage i For Bokmålsforbundet. Fra venstre ser vi fylkesordførerne Jenny Følling, Anne Gine Hestetun og Solveig Ege Tengesdal under forhandlingene.

Debattinnlegg

Arve Waage
Viseformann i Bokmålsforbundet
Les også

Språkstrid: Nøytralitet må ikkje forvekslast med jamstelling, slik Lars Helle gjer

I Aftenbladet 11. oktober hevder direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum at nøytralitet ikke må forveksles med likestilling. Hvis Grepstad tror at språklig nøytralitet vedrørende administrasjonsspråket betyr at kommunenes og fylkeskommunenes ansatte skal skrive like mye av hver målform, så har han misforstått.

Les også

Det naturlege skriftspråket i ein ny vestlandsregion er nynorsk

Nøytralitet innebærer derimot at de ansatte i administrasjonen kan bruke den målform de selv ønsker. Dette er samme prinsipp som var nedfelt i Stortingets likestillingsvedtak av 1885, og som fastslo at alle statsansatte kunne bruke den målform de selv ønsket.

Etter sterkt press

Denne ordning vedvarte for øvrig helt frem til 1930, da man etter sterkt press fra nynorskhold, innførte tvangskvotering av nynorsk i staten. (Lov om målbruk av 6.juni 1930 om målbruk i statstenesta, i dag avløst av Lov om målbruk i offentleg teneste av 11. april 1980, som ytterligere har skjerpet kravet til nynorskbruk).

Å telle antall kommuner i regionen uten å ta hensyn til kommunenes folketall og innbyggernes individuelle språkform, gir et helt feilaktig bilde.

At det er lite nynorsk i såkalte nøytrale kommuner kommer av det enkle faktum at det er få nynorskbrukere der. Språkbruken i administrasjonen avspeiler språkbruken i befolkningen.

Det må forøvrig presiseres at det er viktig å skille mellom kommunenes og fylkestingenes vedtak om administrasjonsspråk, og vedtak om målform etter Målloven. Dette er to forskjellige ting.

Grepstads hovedargument er at nynorsk har en lang tradisjon på Vestlandet, og at det er et flertall av kommuner i regionen som har nynorsk som administrasjonsspråk.

Les også

Ikkje ta kvelartak på nynorsken!

Utarbeidet en faktasamling

Å telle antall kommuner i regionen uten å ta hensyn til kommunenes folketall og innbyggernes individuelle språkform, gir et helt feilaktig bilde. Det er tross alt forskjell på Bergen som har 278.000 innbyggere, og Utsira som har 203 innbyggere.

Målfolk har sin egen oppfatning om hva som er språklig demokrati.

Ottar Grepstad, har utarbeidet en faktasamling om språk i Vestlandsregionen. Her dokumenter han at det ved individuell språkbruk i regionen så er det et stort flertall av bokmålsbrukere. Dette gjelder både i grunnskolen, i videregående skole, blant vernepliktige, og ved bruk at skriftspråk privat. Grepstad fremlegger et forslag til språkbruk i Vestlandsregionen. Som den sjenerøse mann han er, foreslår Grepstad at bokmålsbrukerne, dersom de en sjelden gang skriver til fylkesregionen, skal få svar på sin egen målform, ellers skal alt som «produseres» av språk være på nynorsk. Grepstad mener derved at bokmålsbrukernes interesser er vel ivaretatt. Målfolk har sin egen oppfatning om hva som er språklig demokrati.

Les også

Ottar Grepstad: "Det nynorske blikket" - Historisk blikk på ein nynorsk identitet

Publisert: