Skolestart: Se til barnehagene!

KRONIKK: Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Vår oppfordring er at skolen også retter blikket mot barnehagen.

«I barnehagen har barna lært og erfart på egne premisser, gjennom egne initiativ, i lek og samspill med andre barn, veiledet av voksne. Skolens fag finnes også i barnehagen, og barna har fått erfaring med språk og lesing, matematikk og naturfag, etikk og kunst», skriver tre UiS-forskere. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Trude Hoel
    Førsteamanuensis, Lesesenteret og Filiorum – senter for barnehageforskning, UiS
  • Elin Reikerås
    Professor, Institutt for barnehagelederutdanning, leder for Filiorum, UiS
  • Åse Kari H. Wagner
    Professor, Lesenteret, UiS
Publisert: Publisert:

«Alt jeg egentlig trenger å vite, lærte jeg i barnehagen» er en essaysamling av amerikaneren Robert Fulghum. Dette er en sannhet med modifikasjoner, vil noen kanskje si. Men samtidig er det noe å ta inn over seg.

I disse dager er mange barn i gang med en av livets store overganger: Fra barnehage til skole. Barnehager og skoler er pliktet til å samarbeide om en trygg og god overgang for skolestarterne. Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Å gå i skolestarter- eller førskolegruppe er en viktig og identitetsbærende del for mange det siste året i barnehagen.

En førsteklasse med rom for alle

For de fleste er det spennende å snakke om hva som skjer på skolen og i skolefritidsordningen. Andre barn har mindre hastverk, og noen foreldre tenker nok at deres barn hadde trivdes med et år til under barnehagens friere rammer.

Et viktig prinsipp i Norge er at skolen skal ha rom for mangfoldet av førsteklassinger – både dem som allerede kan lese og ivrig innretter seg livet i klasserommet, og dem som ikke trives med å sitte stille, lytte og rekke opp hånda, og som gjerne skulle ha snakket og lekt mer.

Gjennom forskning vet vi at barn – i både barnehagen og tidlig skolealder – lærer best gjennom lek.

Har mye med seg fra barnehagen

Slik barnehagene retter blikket mot skolen for å forberede femåringene på det som kommer, er vår oppfordring at skolen også retter blikket mot barnehagen.

Forskning viser at mange av barnehagens arbeidsmåter med fordel kan tas inn i en undervisning som skal være tilpasset førsteklassinger av alle varianter. I barnehagen har barna lært og erfart på egne premisser, gjennom egne initiativ, i lek og samspill med andre barn, veiledet av voksne. Skolens fag finnes også i barnehagen, og barna har fått erfaring med språk og lesing, matematikk og naturfag, etikk og kunst. I barnehagen er barna vant til å selv være med på å bestemme mange av aktivitetene, og vår og sommer tilbringer de over halvparten av tiden ute.

Lek og læring

«Ved å gi rom for og verdsette aktiviteter hvor barna selv er med på å påvirke innhold og form, vil skolen i større grad bidra til å legge til rette for læring for den mangfoldige barnegruppa», skriver barnehageforskerne (ovenfra) Trude Hoel, Elin Reikerås og Anne Kari H. Wagner. Foto: NTB scanpix (bildet til venstre)

Gjennom forskning vet vi at barn – i både barnehagen og tidlig skolealder – lærer best gjennom lek. God læring foregår i situasjoner som er meningsfulle for barna, der de bruker både hode, kropp og følelser.

For førsteklassinger som skal lære på meningsfulle måter, og som skal få utvidet kunnskap om fag, er det viktig å ta utgangspunkt i det kjente for å lære seg det nye og ukjente. Ved å gi rom for og verdsette aktiviteter hvor barna selv er med på å påvirke innhold og form, vil skolen i større grad bidra til å legge til rette for læring for den mangfoldige barnegruppa. I ulike typer rollelek, rammet inn som f.eks. butikklek, sykehuslek eller sirkus, vil barna kunne delta på sine premisser og møte utfordringer der de er i sin utvikling. I leken er det både gøy og lærerikt å få møte skriving, lesing og regning i en sammenheng som er meningsfull for barna.

Barns læring er heller ikke forbeholdt det å sitte inne i et klasserom. Spesielt for de yngste skolebarna er det viktige læringsarenaer å være i aktiviteter ute. Og barn lærer språk aller best gjennom førstehåndserfaringer. Det er skolens og lærerens ansvar å legge til rette for læringsaktiviteter som støtter barnas språk og læring, der de er. Dette forutsetter at lærerne har kunnskap om barns lek, læring og utvikling, og hvordan best legge til rette for dette.

Les også

UiS-forskere: «Tilhørighet i barnehagen er et eksistensielt behov»

Muntlighet og dialog

En annen arena hvor skolen kan lære av barnehagens arbeidsformer, er i arbeid med muntlighet og dialog. I barnehagen legges det stor vekt på barns deltakelse i samtaler. Barna oppfordres til å snakke om tanker og følelser, og til å dele og fortelle om sine egne opplevelser og interesser. Også erfaringer med lese- og fortelleaktiviteter er en viktig del av barnehagens språkarbeid. Innlevelse, engasjement og humor er viktige sider av dette, og barns språk påvirkes av barnehagens kultur for muntlighet.

Muntlighet har en sentral plass også i skolens læreplaner, både som en viktig del av norskfaget, og ikke minst som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Dessverre viser likevel forskning at barnas muntlige ferdigheter i liten grad videreutvikles i skolens fag. Rett nok har norske førsteklassinger omsorgsfulle lærere, digitale verktøy og ambisiøse læringsmål, og elevene får gjerne fortelle om hva som skjedde i vinterferien eller i helgen i morgensamlingen. Men de får i altfor liten grad brukt språket sitt i fagene, hvor den muntlige deltakelsen i stor grad begrenser seg til å gi korte svar på læreren spørsmål.

Selv om skolen har andre rammer enn barnehagen, er det gode muligheter til å bygge videre på den kompetansen barna har og hente inspirasjon fra barnehagens arbeidsformer, slik at barna kommer til orde, utvikler sitt språk, og får tenke ved hjelp av talespråket.

Det beste fra to verdener

Intensjonen med seksårsreformen var å kombinere det beste fra barnehagen og skolen. Dette er det fortsatt mulig å få til, ved å bruke barnehagens arbeidsformer i langt større grad enn det som gjøres i dag.

Les også

  1. Allerede i barnehagen har jenter et forsprang på gutter i skole­ferdigheter

  2. – 24 millioner barn risikerer å miste skolegang på grunn av koronapandemien

  3. – Gutter og jenter blir mer likestilte av å leke hver for seg

  4. – Kjønnsdelt undervisning kan være bra for både jenter og gutter

Publisert:
  1. Skolestart
  2. Barnehage
  3. Skole
  4. Lek
  5. Undervisning

Mest lest akkurat nå

  1. Ett barnehagebarn i Stavanger smittet

  2. Hvor mange kan vi være i jule­selskapet? Regnes hjem­vendte studenter som del av hus­standen?

  3. Smittekaos i Norges EM-gruppe: – Synd

  4. Farevarsel i Sirdal – kan komme en halv meter snø på ett døgn

  5. Retten: De tiltalte hadde ønske om å skade et annet menneske

  6. Vikings avgåtte styreleder: – Tror dette kan ha skremt folk fra å ville ta jobben