Still enda flere kritiske hydrogen-spørsmål, Tina Bru!

DEBATT: Gassdistribusjon til hus og hjem i Europa bør avvikles til fordel for elektrifisering og bruk av varmepumper. Det vil gi mangedoblet energiutbytte.

«Mange forestiller seg at dagens rørnett for eksport av norsk naturgass enkelt kan konverteres til å frakte hydrogen, men det er langt fra så enkelt», skriver Kjetil Traa, Torvald Sande og Ivar Sætre.
  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I en kommentarartikkel i Aftenbladet 22. mai ber Hilde Øvrebekk, i forbindelse med regjeringens kommende hydrogenstrategi, olje- og energiminister Tina Bru om å stille kritiske hydrogen-spørsmål. Alternativene er å lage såkalt blå hydrogen fra norsk naturgass, eller grønn hydrogen ved bruk av fornybar strøm og elektrolyse av vann.

Eksport til EU lite realistisk

Det verserer mange planer om å produsere blå hydrogen, blant annet hos Equinor, for å kunne tilby et utslippsfritt brensel til kraftgenerering og oppvarming, – som også er hoved-segmentene i norsk eksport av naturgass til EU, hvorav oppvarming står for rundt halvparten.

Mange forestiller seg at dagens rørnett for eksport av norsk naturgass enkelt kan konverteres til å frakte hydrogen, men det er langt fra så enkelt. Problemet er at hydrogen reagerer med stål og andre metaller, som igjen kan føre til materialsprøhet, sprekkdannelser og brudd.

I beste fall kan 5–10 prosent hydrogen blandes inn i naturgassen, men det er neppe et interessant alternativ for EU, som ønsker å fase ut fossil gass. Dermed gjenstår som alternativ at norskprodusert blå hydrogen må eksporteres i flytende form ved minus 253 grader celcius, i spesial-tankskip. En slik produksjons- og transportkjede blir mest sannsynlig svært ulønnsom, og den betyr også et enormt energitap, minst 50 prosent, når en summerer energitapene knyttet til reformering av naturgass, fangst/lagring av CO2, nedkjøling, transport og re-gassifisering av hydrogen.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Still kritiske hydrogen-spørsmål, Bru!»

Andre muligheter og begrensninger

Hydrogen benyttes i dag i første rekke som råvare i ulike industriprosesser.
Vi vil i det følgende rette søkelyset på nye anvendelser av hydrogen som inngår i både norsk og europeisk hydrogenstrategi – hydrogen til drivstoff, kraftgenerering og oppvarming.

Hydrogen som drivstoff – til erstatning for bensin, diesel og olje – eliminerer utslipp av CO2 og gir økt virkningsgrad (bruk av brenselsceller), og er derfor en utvikling på rett kurs.

Utfordringen er å takle den sikkerhetsmessige siden ved håndtering av hydrogen. Eksplosjonen på en fyllestasjon i Sandvika i 2019 er ennå i friskt minne.

Når det gjelder bruk av hydrogen som brensel til storskala kraftgenerering og oppvarming av bygninger, er situasjonen langt mer problematisk. Equinor og svenske Vattenfall jobber sammen med Gasunie i Nederland for å konvertere et stort gasskraftverk til bruk av hydrogen som brensel. Dette krever imidlertid utvikling av ny gassturbin-teknologi, og metoden ligger derfor ennå et stykke fram i tid.

Uansett, gasskraft basert på hydrogen blir både dyrt og innebærer stor ressurssløsing, når energitapene knyttet til både blå eller grønn hydrogen tas inn i energiregnskapet.

Les også

Hilde Øvrebekk: «3,6 milliarder til grønn omstilling er ’peanøtter’»

Mangel på elementær kunnskap

Bruk av hydrogen til alminnelig oppvarming i stedet for naturgass er mest å karakterisere som en fiksjon. Dette sett både i forhold til sikkerhet, men ikke minst den ekstremt lave energiutnyttelse som oppnås når et høyverdig brensel (gjelder både naturgass og hydrogen) simpelt degraderes til lavtemperatur varme.

Likevel er dette en mulighet som blir utredet seriøst, blant annet i en studie utført av Northern Gas Networks i England, hvor Equinor også har bidratt. Dette er lite flatterende for deltakerne, som røper alvorlig mangel på elementær kunnskap om energibruk.

Dagen gassdistribusjon til hus og hjem, i både Storbritannia og andre EU-land, tilhører absolutt ikke fremtiden, og den bør heller før enn senere avvikles til fordel for elektrifisering og bruk av varmepumper. Det vil gi mangedoblet energiutbytte.

Publisert: