Gavepakke til laksemilliardærer eller leverandørindustrien?

OPPDRETT: Aftenbladets Harald Birkevold skrev 13. mai om regjeringens forslag til særskatt for havbruk i kommentarartikkelen «Gavepakke til laksemilliardærene». Den krever en nyansering.

Publisert: Publisert:

Sommeren 2019 skrev Aftenbladet om det lukkede, flytende oppdrettsanlegget som Fishglobe har utviklet. Tilsvarende framtidige anlegg ville ikke ha blitt lønnsomme dersom oppdrettsnæringen hadde blitt ilagt en grunnrenteskatt som petroleumsnæringen, argumenterer UiS-professorene Ragnar Tveterås og Bård Misund. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Ragnar Tveterås
    Professorer i innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS
  • Bård Misund
    Professor i økonomi, Handelshøgkolen ved UiS
Les også

Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen

Korona-krisen har gjort det enda mer påkrevet å få på plass et jobbskapende særskattregime for havbruk. I tillegg vil vi her peke på flere andre nødvendige tiltak som kan gi milliarder i havbruksinvesteringer når vi nå går inn i en periode med massiv arbeidsledighet.

Vi trenger store investeringer også utenfor oljå som kan sysselsette leverandørindustrien vår, herunder mange bedrifter som per i dag er oljeavhengige, men rigget for omstilling til havbruk.

Lukkede anlegg

Det var SV med stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes i front som i 2017 først foreslo den produksjonsavgiften som regjeringen nå har landet på. Mesteparten av havbruksnæringen var imot en slik avgift. Regjeringen oppnevnte så et havbruksskatteutvalg som skulle bl.a. skulle vurdere særskatt på overskudd slik som man har i vannkraft og petroleum.

Før utvalget la fram sin rapport gjorde vi og andre professorer ved UiS omfattende økonomiske beregninger av ulike særskatt alternativer, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og Forskningsrådet. Tveterås har også gjennom styreverv i Roxel Aqua og BluePlanet vært tett på analyser av investeringer i havbruk.

Når vi regnet på havbruksprosjekter fant vi at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nye miljøvennlige lukkede sjøanlegg ville bli ulønnsomme med en høy særskatt på overskudd slik som i vannkraft. Videre fant vi at også nye offshore havbruksanlegg ville bli ulønnsomme. Det er nettopp slike anlegg som nå kan gi store investeringer og sysselsetting for leverandørindustrien, hvis de er lønnsomme etter skatt.

Les også

Fishglobe skal bygge to gigantiske «kuler» for laks

Skatteplanlegging

Det havbruksskatteutvalget endte opp med å foreslå var nettopp en slik «vannkraftsskatt» som vi advarte sterkt mot. Vi dokumenterte også i en rapport på 190 sider at denne særskatten vil skape et fokus på skatteplanlegging og flytting av verdiskaping og arbeidsplasser ut av landet, en bekymring som for øvrig deles av SV (Innst. 338 S, 2017-2018) og trolig andre partier.

På basis av våre økonomiske analyser argumenterte vi for en moderat produksjonsavgift lenge før havbruksskatteutvalgets la fram sin rapport, bl.a. i et titalls innlegg i mediene og foredrag. En slik avgift, som nå foreslås av regjeringen, vil ikke gjøre miljøvennlige lukkede anlegg og offshore anlegg ulønnsomme. Videre vil den ikke føre til utflytting av verdiskaping, og store kostnader i skattebyråkrati.

Les også

Naturvernforbundet: «Lakselobbyen styrer oppdrettsnæringa!»

Mer til staten, mindre til kommunene

Den nye produksjonsavgiften tilfaller havbrukskommuner som Stavanger. Men regjeringen sørget for at 75 prosent av milliardinntekter fra auksjon av nye tillatelser heretter tilfaller staten mens de resterende 25 prosent går til kommuner og fylker. Før var det omvendt – 20 prosent gikk til staten og 80 prosent til kysten. Vi estimerer under visse forutsetninger at regjeringens forslag fører til at staten vil årlig få en milliard mer i inntekter og havbrukskommunene en halv milliard mindre.

I tillegg til å lande den foreslåtte produksjonsavgiften bør nå samfunnet rette blikket framover og ta grep i forhold til et regelverk som ikke har hengt med i den teknologiske utviklingen i havbruk. I dag er det bare kommersielle tillatelser for åpne anlegg i fjordene. Teknologibedrifter i regionen – f.eks. Aker Solutions, FishGLOBE, Global Maritime og Roxel Aqua – har ulike løsninger for lukkede sjøanlegg og offshore anlegg som er klare til å utprøves i stor skala og delvis produsere kommersielt.

Les også

Harald Birkevold: «Gavepakke til laksemilliardærene»

Nye typer tillatelser

Men problemet er at samfunnet ikke har utformet tillatelser for innovasjon og kommersiell produksjon. De nevnte selskapene har organisert seg i Stiim Aqua Cluster sammen med 80 andre selskaper. Stiim og NHO-organisasjoner har foreslått nye typer tillatelser og andre tiltak som gjør at slike selskap kan realisere sine prosjekter, herav «gryteklare» prosjekter på over ti milliarder kroner.

Kommersielle tillatelser for lukkede anlegg og offshore anlegg kan man kreve en pris for slik at de gir samfunnet inntekter, herunder gjennom auksjonering. Dette vil gi milliardinntekter til stat, kommuner og fylker.

Et bredt politisk stortingsflertall fra SV til Høyre har landet på en produksjonsavgift. Nå er det viktig at staten lager nye typer tillatelser for havbruk som kan gi kysten og vår region sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Publisert:

Les også

  1. Det er helt ubegripelig at havbruk og vindparker ikke må betale mer til felleskassa

  2. På Finnøy skal ville kråkeboller fra Troms feites opp

  3. Norsk sjømateksport falt i april

  4. Lakseoppdrettere øker formuen

Mest lest akkurat nå

  1. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  2. Gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere angriper ferjefri E39

  3. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  4. – Har aldri opplevd

  5. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  6. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  1. Oppdrettsnæring
  2. Kommentator Harald Birkevold
  3. Skattepolitikk
  4. Næringslivspolitikk