Er kunstgress en garantist for aktivitet, eller en miljøsynder?

DEBATT: Det har blitt stilt spørsmåltegn ved bruken av kunstgress i Norge. Faktum er at kunstgress – med enkle grep – er en garantist for stor aktivitet som også ivaretar miljøhensyn.

Publisert: Publisert:

Den nye kunstgrasbanen ved Kvaleberg skole i Stavanger er omringet av en betongkant som skal hindre at gummikulene spres utenfor baneområdet. I tillegg er det satt opp rist og skobørste ved hver inngang. Sportsklubben Jarl e blant brukerne av banen. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Ole Myhrvold
    Anleggssjef, NFF
  • Geirfinn Kvalheim
    Anleggskonsulent, NFF
  • Ove Halvorsen
    Anleggskonsulent, NFF
  • Jon Asgaut Flesjå
    Anleggskonsulent, NFF

La det være sagt med en gang. Norges Fotballforbund (NFF) har ikke – som kanskje noen tror – inngått et «forpliktende ekteskap» med kunstgressbaner med gummigranulat. NFF ønsker å være en tilrettelegger for mest mulig aktivitet for barn og unge på en miljømessig forsvarlig måte til en rimeligst mulig penge. Denne helheten bør flere være opptatt av.

Vi sier et klart ja til gummigranulat basert på fakta. Det er et faktum at uten kunstgress ville hundretusener av barn og unge fått et langt dårligere aktivitetstilbud over hele landet. Det er også bred enighet om at kunstgress med gummigranulat foreløpig gir de beste sportslige forholdene, samtidig som det er klart billigst og har lengst holdbarhet.

Grei beskjed ved alle utganger fra den kunstgressbanen ved Kvaleberg skole, der det både er høyt gjerne og en betongkant rundt banen. Foto: Pål Christensen

Bevissthet og udokumenterbare «sannheter»

I den senere tid har enkelte lykkes med å skape et bilde av kunstgressbaner som en av samfunnets store miljøsyndere. Ja, vi har hatt utfordringer knyttet til granulat på avveie, først og fremst rundt banene. Bevisstheten var lenge lav eller fraværende mange steder. Det er bare å erkjenne. I så måte har debatten vært positiv. Vi har fått en helt annen og nødvendig bevissthet rundt granulat og granulathåndtering.

Beklageligvis har enkelte satt et ensidig negativt søkelys utelukkende på granulat og utelatt håndtering. De to ordene hører nemlig godt sammen. Vi har mange klubber som med enkle grep effektivt har redusert granulat på avveie ned til et minimum. Det budskapet har vi ikke lykkes godt nok med å kommunisere ut. Istedenfor har udokumenterbare «sannheter» fått etablere seg – som at tonnevis av granulat fra norske kunstgressbaner havner i havet.

Noen fylkeskommuner og kommuner har vedtatt at de ikke lenger gir økonomisk støtte til kunstgress med gummigranulat. Da er det fristende å spørre om de har innhentet nødvendig kunnskap før beslutningen ble tatt, eller kun ensidig lagt vekt på udokumenterte påstander. Vi tror dessverre svaret er nei på det første spørsmålet og ja på det siste.

Les også

Den nye kunstgressbanen ved Kvaleberg skole er mer miljøvennlig

Tiltak

Heldigvis er det tegn på at flere og flere tar innover seg at virkeligheten ikke er sort/hvitt. Fylkeskommunen i Telemark har bevilget 400.000 kr til tiltak for å gjøre kunstgressbanene i Telemark mer miljøvennlige. I nord har Sparebank 1 Nord-Norge bevilget 10 millioner kroner, og flere sparebankstiftelser i Sør- og Midt-Norge har til sammen gitt anslagsvis 15 millioner til formålet. Og viktigst av alt: Tiltakene fungerer.

Som alle oppegående organisasjoner er vi opptatt av å ta vare på miljøet rundt oss i dag og for fremtiden. NFF har derfor vært en pådriver for å få plass nye forskrifter som setter strengere krav til granulathåndtering, kombinert med at vi deltar i forskningsprosjekt for å utvikle nye, miljøvennlige fyllalternativer. Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Ta kontakt!

Oppsummert er status per dags dato som følger: Kunstgress er en garantist for aktivitet for hundretusener av barn og unge. Kunstgress med gummigranulat gir de beste spilleforholdene, er klart billigst og har lengst holdbarhet. Sist, men ikke minst, så kan klubber med enkle grep redusere granulat på avveie ned til et minimum. Ta kontakt med oss hvis du vil vite hvordan.

31. oktober er siste frist for å gi høringsuttalelse til den nye forskriften. NFF har forventning om at den nye forskriften ivaretar hensyn til aktivitet, kvalitet, økonomi og miljø basert på dokumenterbare fakta og forskning. Til beste for fotballaktiviteten og miljøet.


Med en industristøvsuger fjerner Oddleiv Fjetland gummigranulatet rundt kunstgressbanen, også fra ristene i avrenningskummene. Foto: Jarle Aasland

  • Les også: Ålgård-mannen Oddleiv Fjetland mener han har funnet en løsning på et stort miljøproblem. – Den er så latterlig enkel at det er rart ingen har kommet på det før, sier han.

Publisert:

Les også

  1. Sukkerrør kan erstatte gummikuler i kunstgresset

  2. Full krangel skaper splid: Sammenligner dagens kunstgress med treski

  3. Gummifunn på kunstgressbane overrasket forskerne

  4. Vil gjøre kunstgress forbudt: – Det ville vært en katastrofe

  5. Nådeløs UEFA-uttalelse: «1,5 millioner norske spillere vil tvinges til å slutte»

  1. Kunstgress
  2. Norges Fotballforbund (NFF)
  3. Plastavfall
  4. Miljøvern
  5. Fotball