Er flere valgmuligheter i kirkevalget mindre demokratisk?

DEBATT: Svekkes Kirkens stemme i den offentlige debatten av demokratiske prosesser ved valg?

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Kjersti Egenberg
    Leder, Åpen Folkekirke, Stavanger bispedømme

Du skal stemme ved valg. Men det finnes bare én liste å bruke. På listen er det oppført et visst antall personer med navn, fødselsdato og yrke/beskjeftigelse. Du kan stemme på denne listen, eller la det være. De som står på listen, blir uansett valgt, fordi det ikke er noe alternativ.

Er dette en demokratisk ordning?

Tydeligere valgmuligheter

Jeg mener at det ikke er det, men ved valg i Den norske kirke (Kirken) har dette vært vanlig ordning både for valg på medlemmer til bispedømmeråd og til menighetsråd. Har det vært flere personer på lista enn det som skal velges, har vi som velgere hatt en viss mulighet til å kumulere enkelte personer, men når vi ikke kjenner deres synspunkter, hva gjør vi da?

Ved årets bispedømmevalg er det, for første gang i Stavanger bispedømme, et reelt valg mellom tre ulike lister, og jeg er glad for utviklingen. Den bidrar til å tydeligere valgmuligheter for alle Kirkens medlemmer og styrker etter min vurdering, kirkedemokratiet. Jeg håper at valgdeltakelsen blant Kirkens medlemmer øker ved at det finnes ulike alternativer, – og det er nødvendig, for valgdeltakelsen tidligere har vært svært lav.

Les også

Alle over 15 år kan stemme i kirkevalget

Paradoksalt

Fra enkelte hold møtes et reelt kirkevalg med ulike lister med skepsis. Det hevdes at dette øker konfliktnivået – eller, som i lederen i Stavanger Aftenblad 2.9.19 synes bekymret for, at Kirkens tydelige stemme i den offentlige debatten svekkes.

For meg er det et paradoks at det er åpenhet og valgmuligheter som blir problematisert ved kirkevalget og ikke det store demokratiske underskuddet i Kirken. Samtidig som jeg har fulgt debatten om kirkevalget, har jeg mottatt henvendelser fra folk som ønsker å gi sin stemme ved menighetsrådsvalget, men som i realiteten ikke aner hva og hvem de eventuelt gir sin stemme til. Det finnes bare én liste, og kandidatene er i noen menigheter kun presentert med navn, fødselsår og beskjeftigelse.

Kirken har mange medlemmer og må klare å romme ulike syn, dialoger og meningsbrytning. Dette må også kunne gjenspeiles i kirkevalget. Gis det ikke mulighet for det, tillater vi skjulte maktfaktorer som er mye farligere for Kirkens enhet og Kirkens fremtid som folkekirke enn at ulike synspunkt kommer klart og tydelig fram fra ulike organisasjoner innen Kirken.

Les også

Arne Jon Myskja, Nominasjonskomiteens liste: «Kva slags demokrati skal Kyrkja ha?»

Les også

Aftenbladet mener: «Et politisert kirkevalg»

Les også

Einar O. Iversen: «Kirkevalget bør handle om Kirkens framtidige organisering – som er det virkelig store spørsmålet nå»


Publisert: