De fleste konkurser er ugyldige

JUS: De fleste konkurser er ugyldige og må heves. Årsaken er systemfeil ved norske domstoler og Brønnøysundregistrene. Det har Stiftelsen Domstolens Venner erfart etter nærkontakt med dommerpraksis.

Publisert: Publisert:

Jarl-Gunnar Lier

Debattinnlegg

  • Jarl-Gunnar Lier
    Oltedal

«Domstoler stiller ikke seg selv for retten, angrer ikke eller sier unnskyld når de gjør feil. Spesielt ikke når de tror at de har rett, uten å ha det», skriver innsenderen om norske domstolers håndtering av konkurser. Foto: Jarle Aasland

Stiftelsen ønsker å sikre rettferdighet for alle som er rammet av å ha blitt slått konkurs uten rettsgrunnlag. Jeg har selv opplevd uriktig konkurs for to år siden. Min kamp har resultert i stiftelsen Domstolens Venner. Mange føler seg maktesløse. I sfæren rundt domstoler, advokater og bostyrere, blir man stigmatisert som tullingen som ikke gir seg etter domsavsigelsen.

Sannheten er at de fleste konkurser er ugyldige og må oppheves. Konkursbehandlingene inneholder ofte alvorlige mangler og feil. Dette har vi fått verifisert av flere jurister og revisorer som ikke orker si dette høyt, fordi fallhøyden er stor.

Alvorlige mangler og feil

Følgende feil er gjengangere i nær sagt alle konkurser siden den «nye» konkursloven trådte i kraft i 1984:

1. Bostyrers regnskap skal etter konkursloven § 90 revideres i henhold til «god revisjonsskikk». Denne revisjonen blir sjelden utført. Bostyrere har dermed ikke noe ettersyn, og kan ta seg til rette, også med tanke på eget honorar.

2. Før en konkursbehandling kan innstilles (avsluttes), må tingretten fatte en beslutning om å godkjenne revidert boregnskap. Fordi denne beslutningen så å si aldri tas, fører denne feilen til gjentatt og systematisk ugyldig konkursbehandling.

3. Bostyrer skal alltid lage minst to rapporter. Først den såkalte innberetningen, en foreløpig rapport til første møtet etter konkursåpning (skiftesamlingen). Den andre rapporten er sluttinnberetningen, ved avslutning av en bobehandling. Begge rapporter skal sendes til kreditorene som har meldt krav i boet innen fristen.

Begge innberetningene skal ha en erklæring med signatur fra skyldner som sier seg enig eller uenig i rapportenes innhold. I sluttinnberetningen, skal «Bo-regnskapet» legges ved, der kreditorer skal få minimum to uker på seg til å komme med innsigelser. Erklæring fra skyldner blir bare unntaksvis lagt ved fra bostyrer. Dermed forleder bostyrer kreditorene med mangelfullt beslutningsgrunnlag.

Få kjenner ankemulighet

4. Når tingretten skal å avsi sin kjennelse om innstilling, er flere ufravikelige lovkrav ikke overholdt. Likevel avsier tingrettene sine kjennelser om å innstille bobehandlingen. Slik blir bobehandlinger i tusentall ugyldige, men likevel gjennomført som rettskraftige.

5. Kjennelser om innstilling sendes deretter bare til de kreditorer som har hatt innsigelser, basert ensidig på bostyrers anførsler. I tillegg blir kjennelser sjeldent forkynt for skyldner. Praksisen er at tingretten overlater til bostyrer å formidle avgjørelsen til skyldner, som på sin side ikke veileder om ankemuligheter eller om retten til oppfriskning. Dette betyr at denne viktigste kjennelsen utenom konkursåpningen, ikke blir korrekt forkynt, og dermed er dette også en feil som leder til ugyldighet. Nesten ingen vet at kjennelsen er en avgjørelse som kan ankes.

6. Når tingrettene har avsagt sin kjennelse om å innstille bobehandlingen, går beskjed til Konkursregistret. I tillegg sender tingretten beskjed om at bedriften skal slettes i foretaksregistret samme dag.
Dette er ikke lovhjemlet noe sted, men er blitt praktisert i minst 20 år. Mange har påpekt at dette er feil og bedt Brønnøysundregistrene om å rette feilen ved å legge bedriften tilbake og gjenopprette organisasjonsnummeret i ankeperioden på 30 dager. Brønnøysundregistrene nekter dette selv om plikten fremgår av foretaksregisterloven § 7-1.

Bedriften blir borte

Dette skaper store følgeproblemer. Når organisasjonsnummeret til en bedrift ikke eksisterer i ankeperioden, finnes bedriften rett og slett ikke. Da kan den heller ikke ivareta sine interesser. Organisasjonsnummeret til en bedrift kan sammenliknes med en fysisk person sitt personnummer. Alle vet at det er bortimot umulig å få utført noe i dagens samfunn uten et personnummer.

Brønnøysundregistrenes praksis utenfor loven er den definitivt groveste feilen av dem alle og samtidig den best dokumenterte. Alle kan enkelt gå inn på konkursregisteret, velge «søk i slettede selskap» og sjekke. Tingrettene også.

Dommere har oversett feilen i alle år, til tross for at foretaksregisterloven § 7-1, plikter Brønnøysundregistrene i å rette feilsletting straks dette er påpekt. Feilen kan berøre over 100.000 konkurser.

Livsverk og ekteskap går i knas

Konsekvensene for dem som blir slått konkurs er enorme, følgeskadene enda større. Tapte livsverk, tapt liv og helse, eiendom og ekteskap. Dessuten koster det samfunnet mye når virksomheter i drift, grunnløst blir satt ut av spill.

Dersom noe liknende hadde skjedd innenfor et annet juridisk fagfelt, ville det blitt ramaskrik. Men, fordi konkurs er noe folk flest har et stigmatisk forhold til og bare er hjerteglade for at de selv ikke er berørt av , har praksisen fått utvikle seg fritt.

Lovens voktere har sett en annen vei. Domstoler stiller ikke seg selv for retten, angrer ikke eller sier unnskyld når de gjør feil. Spesielt ikke når de tror at de har rett, uten å ha det.

Publisert:

Les også

  1. Dette skjer når en bedrift går konkurs

  1. Konkurs
  2. Brønnøysundregistrene