Ny organisering av Kirken: Hvem skal bestemme hva?

KRONIKK: Kirken er i organisatorisk omstilling. Endret forhold til staten fullføres. Og det skjer nå.

Kongen – altså staten – styrer ikke lenger Den norske kirke. Nå skal grunnlovsendringen fra 2012 omsettes i en ny organisering av folkekirken. 1. desember er siste frist for i høringen av rapporten «Samhandling i en selvstendig folkekirke».

Debattinnlegg

  • Svein Inge Thorstvedt
    Svein Inge Thorstvedt
    Pensjonist, tidligere kirkeverge i Stavanger, leder i Sola kirkelige fellesråd
Publisert: Publisert:

I disse dager er det høring om hvordan Den norske kirke (Kirken) skal organisere seg etter at forholdet til staten er endret. Omstillingen berører lite den lokale menighet i det daglige, men mer de ansatte og kirkens demokratiske organer.

Skal Kirken være styrt med utgangspunkt i de lokale menighetene, eller skal Kirken fremstå som en sentralstyrt kirke?

  • Rapport: Samhandling i en selvstendig folkekirke
  • Høring: Samhandling i en selvstendig folkekirke
Kong Harald har selv fortsatt et nært forhold til Den norske kirke. Her tenner han lys i Gjerdrum kirke for å minnes ofrene etter det store raset i Ask.

Lang vei fram til 2020

Den lange reformprosessen fra 1840-tallet startet som en motbevegelse mot Kongens og statens dominerende kirkemakt, og kulminerer med Kongens fratreden som kirkeleder i 2012 og ny tros- og livssynslov, vedtatt av Stortinget i 2020. Kirken ble litt etter litt demokratisert med etableringen av de kirkelige folkevalgte organer som menighetsråd (1920), bispedømmeråd (1933) og Kirkemøtet (1984).

Reformene bygger på at det er menighetens medlemmer som er kirken, at Kirken er lokal, og at den lokale kirken skal ha ansvar for å styre den virksomheten som foregår der. Vi er nesten ved veis ende.

Kristian 3. av Danmark innførte reformasjonen i 1536/37. Alle sogn i landet skulle ha en prestetjeneste. Kongen ledet formelt prestetjenesten som Kirkens fremste lekmann frem til 2012. Prestene i Norge har alltid vært ledet av leke menn eller kvinner.

Etter 1814 var det Kirkedepartementet som, på Kongens vegne, styrte Kirken helt frem til 2017. Ved kirkeforliket i 2008 ble statskirkens avvikling bestemt. Ved grunnlovsendringen i 2012 opphørte Kongens særskilte forhold til Kirken.

Og i 2017 ble alle prester og ansatte i bispedømmeråd og de sentralkirkelige organer overført til et nyopprettet rettssubjekt, som fikk navnet Rettssubjektet Den norske kirke. Dette pussige navnet ble valgt for ikke å rote det til i forhold til den lokale kirken. Tros- og livssynssamfunnsloven av 2020 gjelder for alle tros- og livssynssamfunn. Den innebærer samtidig avvikling av en egen kirkelov.

Lovendring krever ny organisering

Kirkens rettslige grunnlag er altså fortsatt gitt av staten ved lov. Kirken er fortsatt statlig forankret i juridisk forstand ved at lov bestemmer noen grunnleggende interne forhold, at Kirken skal finansieres av kommune og stat, og at det skal være to rettssubjekt, nivå 1 er soknene og nivå 2 er Rettssubjektet Den norske kirke (de sentralkirkelige organer). Det skal være sokneråd og Kirkemøte, prest og biskop.

Den kirkelige organisering må dermed endres. Kirken er en kompleks organisasjon. Mens Kongen, ved departementet, historisk har organisert prestetjenesten, har kommunene organisert og lønnet de andre ansatte, sørget for bygging, drift og vedlikehold av kirkene og for driften av gravplassene. Slik er Kirken historisk lokalt forankret.

Ved kirkeloven av 1996 ble kommunestyrets rolle som kirkestyre avviklet. Det nyopprettede fellesrådet i hver kommune overtok denne rollen. Kommunens rolle er nå i hovedsak finansiering av Kirken lokalt, i medhold av lov.

To rettssubjekter har betydd at det i alle menigheter er to parallelle virksomheter på samme arbeidsplass:

  1. Prestetjenesten har hatt sin ledelse i den geistlige linje.
  2. De øvrige har hatt sin ledelse fra soknet/fellesrådet.

Dette er ikke så enkelt. Interessemotsetninger mellom ansatte i de to virksomhetene er ikke uvanlig. Siden 2005 har Kirkemøtet fattet flere vedtak som handler om at alle ansatte i soknet (menigheten) må ha samme arbeidsgiver og utgå fra et lokalt demokratisk organ. Det er det nå en mulighet til å realisere. Kirkemøtet har ønsket det i lang tid.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Problematisk statsstøtte»

Forslaget

Kirkemøtet nedsatte i 2020 et utvalg med mandat til å foreslå en ny kirkeordning med utgangspunkt i nettopp arbeidsgiversaken.

Utvalgets flertall foreslår:

  • Soknenes rettsstilling skal videreføres, og et fellesråd skal være arbeidsgiver for alle som arbeider i soknet. Fellesrådet skal bestå av representanter fra hvert menighetsråd i soknet.
  • Fellesrådsområdene må være store nok til å ha handlingsrom i personalarbeidet og kan være interkommunale, men ikke for store. De kalles prostifellesråd. Dagens prostier videreføres ikke uten videre. En ny form for prostier må etableres.
  • Prostifellesrådene må utformes i samarbeid med kommunene. Ulike variabler kan tenkes. Forholdet mellom kommune og kirke lokalt må ikke svekkes. Det må etableres gode ordninger for kommune–kirke forholdet. Kommunen må kunne vite hvor de bevilgende midler blir brukt.
  • Det skal være én daglig leder i det nye fellesrådet som er underlagt styringsorganet, i tråd med vanlige prinsipper. Prosten leder prestetjenesten innenfor området og er faglig rådgiver for det teologiske og utadrettede arbeid.
  • Biskopen skal ikke direkte lede prestetjenesten. Biskopens tilsyns- og inspiratorrolle skal styrkes.
  • Bispedømmerådet skal ikke være tilsettingsorgan for prester.

Man merker seg at biskop og bispedømmeråd aldri har vært arbeidsgiver. Staten var det frem til 2017. Nå er det Rettssubjektet Den norske kirke. Biskop og bispedømmeråd har delegerte roller i forhold til de ansatte.

Ulike syn

Endringsprosessen viser at det er forskjellige oppfatninger om hva som er det organisatoriske limet i kirken. Noen ønsker at den statlige modellen skal videreføres, nå med det nyopprettede rettssubjektet som utgangspunkt. En del av prestene ønsker å være ansatt i det sentrale rettssubjektet og går inn for at alle andre også skal bli tilsatt der. De ønsker at biskopen skal være deres leder, og at prestene skal lede arbeidet i menigheten. De forstår langt på vei Kirkens virksomhet som noe som utgår fra biskopen, en mer såkalt episkopal kirke.

De folkevalgte i menighet og andre ansatte vil ofte hevde at det ikke finnes noen ordninger som kan utgå fra biskopen på en slik måte i den norske lutherske kirke. Det er kun de siste 20–25 årene at biskopen har hatt en arbeidsledelsesfunksjon overfor prestene. For 30–35 år siden var prestene i en mer selvstendig rolle, utnevnt til embete i statsråd, og prostene hadde ingen ledelsesfunksjon

Folkevalgte vil i tråd med luthersk tradisjon i større grad holde fast på at oppdraget er gitt til den lokale forsamlingen, det vil si menighetens medlemmer sammen med presten. Det er menighetens medlemmer som har ansvar for virksomheten lokalt og for at Guds ord blir forkynt, at det utøves diakoni og kirkelig undervisning.

Både ulønnede og lønnede er medvirkende og medansvarlige. Om alle blir tilsatt i et organ utenfor soknet, for eksempel ved bispedømmet, vil det være en radikal endring av både kirkeforståelse og kirkeorganisasjon. Det er en stor endring av soknets selvstendige plass i kirken.

Les også

Harald Birkevold: «Diskriminering med statsstøtte»

Om hva en menighet er

Saken handler i høy grad om forholdet mellom lokalkirken og lokalsamfunnet, om den rolle og myndighet som den lokale menighetens valgte organer skal ha, om hva en menighet er og hva menigheten skal bestemme over, om hvem som kaller/ansetter sine medarbeidere og om det lokale kirkedemokrati.

En prestestyrt kirke er ikke en folkekirke. Rettssubjektet Den norske kirke er ikke den lokale kirken. Folkekirken er menigheten sammen med prestetjenesten, men med vekt på menigheten.

Folkekirkens anliggender og menighetens ansvar kommer til uttrykk ved menighetsråd og fellesråd, hvor prestetjenesten er til stede i samvirke. Kirken er ikke bare episkopal. Den er både kongregasjonal, synodal og episkopal. Det har den norske kirke vært til nå, – og det er best om den fortsetter å være det også med en ny organisering.

Les også

  1. Kirker fra middelalderen skal restaureres for over 350 millioner – fikk kun to millioner av staten

  2. Legger lokk på histo­rien i kirke­gulvet

Publisert:
  1. Den norske kirke
  2. Kirkemøtet
  3. Historie

Mest lest akkurat nå

  1. Falt fra tak på bolighus

  2. Melder om snø i etter­middag

  3. Det skal godt gjøres å se at dette er et nytt bank­bygg

  4. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  5. Analytiker venter sky­høye kraft­priser hele vin­teren

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over