Ingen omstilling med nye innleieregler
DEBATT: Regjeringens forslag til nye regler for innleie av arbeidskraft vil føre til lavere aktivitet i Stavanger-regionen og true omstillingen mot det grønne skiftet.
- Inger Tone ØdegårdStrategidirektør, Næringsforeningen i Stavanger-regionen

La oss slå det fast med en gang: Fast ansettelse må være hovedregelen i arbeidslivet. Vi trenger et seriøst og trygt arbeidsliv. Både bedrifter og arbeidstakere er best tjent med stabilitet, men i stedet for å gå etter de useriøse bedriftene som spekulerer i innleie av personell, rammer det ny forslaget norske industribedrifter som skal bidra til vekst, sysselsetting og overgangen til det grønne skiftet.
Et prosjektorientert næringsliv er nemlig helt avhengige av mulighet for fleksibilitet med innleie under en produksjonstopp. For mange er det helt urealistisk og ikke økonomisk bærekraftig å ha en grunnbemanning som plutselig skal håndtere et milliardprosjekt over en gitt periode, men drive med kortspill når aktiviteten er lav.
Disse kostnadene vil bli så store at bedriftene rett og slett mister sin konkurransekraft mot utenlandske aktører som har helt andre betingelser. Det ville vært katastrofalt for norsk industri generelt, og Stavanger-regionen spesielt.
Eksempelet Rosenberg
Ta Rosenberg som et eksempel: 2500 er i arbeid ved bedriften for å ta den aktivitetstoppen man heldigvis er inne i nå. Rosenberg har 1100 fast ansatte, pluss ansatte hos underleverandørene og de innleide. Stavangers hjørnesteinsbedrift er helt avhengig av de seriøse bemanningsbyråene, og dette foregår i samspill med de tillitsvalgte.
Rosenberg har dessuten bestemt seg for å bidra til det grønne skiftet og har lagt inn anbud på flere store havvindprosjekter. Da trenger de folk!
Rosenberg verft har doblet inntektene på to år
Rekord i utlyste jobber
I januar ble det satt ny rekord for antall utlyste stillinger i Rogaland. Hele 7114 jobber er ledige, faktisk flere enn antallet helt ledige. Med de foreslåtte innstrammingene i mulighetene for innleie, er det noe som ikke går opp. De arbeidsfolkene som skal erstatte de innleide, finnes rett og slett ikke.
Og siden innleid arbeidskraft er garantisten for at bedrifter som for eksempel Aker Egersund skal vinne oppdrag, trues også jobbene til de fast ansatte.
Med regjeringens ordning vil bedrifter måtte bruke enorme ressurser på å ansette folk på fast basis før store oppdrag, for så å si dem opp igjen når toppen er over. Det skaper ikke mer, men mindre stabilitet og trygghet.
Frykten er at vi igjen skal gjøre oss selv for dyre, og at bedrifter skal overby hverandre i jakten på kompetent arbeidskraft. Høykonjunkturen vi er på vei inn i kan i verste fall skape en lønnsgalopp som gjør at vi utkonkurrerer oss selv. Målet er ikke å importere billig arbeidskraft som skal behandles dårligere enn fast ansatte, men å tilby skikkelige lønns- og arbeidsvilkår for flinke folk med sårt tiltrengt kompetanse.
For øvrig er det ikke bare i olje og gass som har perioder med høyere aktivitet enn normalt. I Eigersund kommune finner vi for eksempel en av landets største fiskerihavner. Den kniver om å være størst i landet. Fiskeri er en bransje preget av høysesonger og lavsesonger. Når makrellen kommer til kai, er det «alle mann til pumpene» og stort behov for ekstra hender. Det er ingen tid å miste for å fryse fisken og sende den med best mulig kvalitet ut på markedet.
Det er ikke sånn at fiskeoppkjøpere eller andre kan be makrellen ta seg en ekstra runde i Nordsjøen fordi det ikke er lov å hente inn noen ekstra hender. De samme problemstillingene finner vi i et sesongbasert landbruk.
Bjørn Risa har 500 i arbeid, ingen er innleid: – Det er en storfamilie
Flaskehalsen UDI
I øyeblikket har både bedriftene og bemanningsbyråene store utfordringer med å hente nødvendig arbeidskraft fra utlandet, og det skyldes ikke bare pandemien.
Saksbehandlingstiden hos UDI for såkalte tredjeland er nå på ca. 20 uker. På grunn av brexit er Storbritannia, som representerer et viktig arbeidsmarked for Norge, nå i denne kategorien. Denne saken har Næringsforeningen jobbet med siden november, men det er foreløpig vist liten vilje til handling. Dermed sitter norske bedrifter som ikke får dekket sitt kompetansebehov, igjen med svarteper. Her finnes det løsninger, forenklinger og muligheter for å kutte ned saksbehandlingstiden.
Selv uten regjeringens forslag til nye innleieregler er tilgang på kompetanse og ansatte i ferd med å bli det største enkeltproblemet for verdiskaping og omstilling til det grønne skiftet. La oss heller luke ut de useriøse bedriftene og sikre arbeidsplassene hos de seriøse.