Når byutviklingen viser seg mislykket, skjenk oss heller ut av sorgene

KRONIKK: I Stavanger har byutviklingspolitikere latt det briste eller bære. Noe brast.

Publisert: Publisert:

Cecilie Bjelland i Stavanger Ap gikk inn for å tillate skjenking i strandsonen på Storhaug for å skape «nye møteplasser der naboer knytter kontakt i den nye bydelen». «Poenget er vel at et glass på brygga ikke kan gjøre opp for de byggetabbene som er gjort», skriver Kristin Hoffmann. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Etter at eiendomsutviklerne hadde fått reise bebyggelse med krypinn som de økonomisk tjente mest på, men ingen kunne bo og leve i over tid, da skulle en politiker foreslå at østre bydel kunne drikke seg ut av det.

Det ville vært konspiratorisk og i verste mening å tolke forslaget for bedre nabolag på Storhaug, slik. Det ble ikke engang vedtatt; En lovlig, medbragt pils. Et glass vin eller to på bryggekanten langs fjorden. Hva skurret med det? Cecilie Bjelland vil jo folk i østre bydel vel.

Det enkleste er pistol, sies det. I alle fall kan det virke fristende å ty til våpenet eller flaska når det synes som aller mørkest.

Uoppdaget

Cecilie Bjelland ville gjøre det enklere å føle seg hjemme her. Ap-toppen i Stavanger ville gi folk på Storhaug hjelp til å bli kjent, mulighet til å slappe av, la stengslene og hemningene fare. Hun ville gi dem sjansen til å nærme seg den tettboende naboen og skape nye møteplasser, over et glass. Hun ville bidra til møteplasser som er uoppdagede, ettersom det – fra Ap's synspunkt – trengtes politisk skjenkehjelp for å finne dem på kartet. Men hva er egentlig problemet i den østre delen av Storhaug, og hvorfor ble det et?

Les også:

Les også

Ap vil åpne for alkohol på bryggekanten

Les også

Ap får pepper for bryggekant-pils

Det enkleste er pistol, sies det. I alle fall kan det virke fristende å ty til våpenet eller flaska når det synes som aller mørkest. Når feilen er uopprettelig og gjort. Når det ikke er noen vei tilbake. Når man for eksempel har latt bygge en bit av en bydel som ikke var egnet til å huse det mangfoldet av mennesker som naturlige nabolag gjerne gjør, med unge og gamle, voksne og barn, katter og undulater. Når man som ansvarlig må ta inn over seg at området – eller bygningsmassen, vel og merke – ikke fører til det sosiale livet man tok for gitt. For noen må ha tatt for lett på jobben sin. I Stavanger har byutviklingspolitikere latt det briste eller bære. Noe brast. I alle fall har de ikke overskuet et par av følgene ved å la eiendomsutviklerne bygge slik de har sett seg mest økonomisk tjent med. Det kan de ikke ha gjort, ettersom deler av østre bydel er blitt transittområder uten stabile og varige nabolag.

Les også:

Les også

Bystyret sa nei til brygge- og parkpils

Så er det slik god byplanlegging er, å pisse i buksa for å holde varmen.

Framtidens oppklaring

Over tid bor og lever ikke folk i 40 kvadratmeter store leilighetshybler, noen mindre. Rart at ingen tenkte på det, eller for lengst har utbasunert at slik gjør vi ikke mer på en og samme plassen. Ikke på Storhaug, og ingen andre steder. Men til tross for denne kunnskapen, finner Ap ingen grunn til å vektlegge det som et moment, ikke utover å fastslå det som framtidens løsning og oppklaring: «Vi bygger Stavanger på en helt annen måte enn tidligere. Vi bygger tett, og vi bygger mange små leiligheter der det bor single personer. I disse bomiljøene er det ikke slik at folk treffes til dugnad og liknende sosiale aktiviteter.»

Nei vel. Så er det slik god byplanlegging er, å pisse i buksa for å holde varmen. Å lage et fem meters drikkebelte langs sjøen fra Badedammen til Lervig, når det først er blitt som det er. Slik vil Ap få de single som ennå ikke har truffet hverandre, til å gjøre det. I alle fall svarte Cecilie Bjelland dette på Aftenbladets spørsmål om hvorfor Ap ville prøve det såkalte «pilotprosjektet» med å oppheve alkoholloven langs havnefronten i Stavanger øst: «Fordi det er en stor gjennomtrekk av folk i bydelen. Mange beboere flytter videre relativt raskt. Vi tror at dersom vi skaper nye møteplasser, der naboer knytter kontakt, vil det skape økt trivsel og igjen et mer stabilt område å bo i.»

I alle fall er det bare i øst det er behov for uortodokse metoder.

Holmeegenes?

Det tror altså Ap, og muligens har jeg blitt for gammel til å se det geniale i ideen. Tvert imot virker det mer sannsynlig å lese at de nybygde områdene i øst skiller seg kvalitativt fra bomiljøene vi kjenner fra andre sentrumsnære områder, som for eksempel randsonene til Våland og Eiganes. Og at den forskjellen for så vidt er grei. I alle fall er det bare i øst det er behov for uortodokse metoder. Hvis ikke, skulle man forvente at Ap også føyde et tilsvarende femmetersbelte i Vålandskogen, Ledaal-parken og den praktfulle hagen rundt Holmeegenes til den nye frisonen for en medbragt pose pils.

Oppvisningen av kunnskap om urbanisering, tetthet og bokvalitet, og betydningen av en sammensatt befolkning, virker ikke helt overbevisende.

Resignasjon

Poenget er vel at et glass på brygga ikke kan gjøre opp for de byggetabbene som er gjort. Ifølge resonnementet til Ap finnes jo de naturlige møteplassene allerede der; Bryggekantene. Sjøen. Bølgene. Da gjenstår vel arkitekturen, kvadratmeterne, gateløpene, bygningsmassen og noe annet ved det fysiske inne— og utemiljøet som er til hinder for det naboskapet Ap ønsker å se.

Ingen som vil bli tatt på alvor, kan fornekte at fortetting og høy utnyttelse av knappe arealer er nødvendig. Det er heller ikke det saken handler om. Det er måten byen blir fortettet på, og det forholdet politikerne har til fenomenet. Oppvisningen av kunnskap om urbanisering, tetthet og bokvalitet, og betydningen av en sammensatt befolkning, virker ikke helt overbevisende, så langt.

La oss gjerne ta et glass eller to, bare det ikke er for å løse sosiale bomiljøproblemer grådige utbyggere har skapt.

Ubegripelig

Her er gjennomtrekk og folk flytter raskt fra disse områdene, konstaterte Cecilie Bjelland i samme medieutspill. Ikke desto mindre er det ubegripelig at politikerne lar den samme typen bebyggelse fortsatt vokse opp. Særlig i Stavanger øst. Arealene blir skviset til siste dråpe. Ved Lervigbrygga har utbyggeren moderert seg til en utnyttelsesgrad på 140 prosent. Kravet for området var maks 125. Paradoksalt nok er det innbyggerne som må påpeke at det bør legges til rette for familieboliger som skaper stabilitet i bydelen, og ber noen tenke på kvalitet.

Men herlighet! La oss gjerne ta et glass eller to, på Storhaug, Tjensvoll, Tasta – hvor som helst, bare det ikke er for å løse sosiale bomiljøproblemer grådige utbyggere har skapt. Da er det mer å hente på å følge kritisk hvordan byutviklingen styres – og være klinkende klar når planene til eiendomsutviklerne blir lagt fram. Stay sober.

Flere innlegg, kronikker og kommentarer om byutvikling:

  • Om trehusbyen:
Les også

Fortidsminneforeingen: Byutvikling i Stavanger er hestehandel

  • Om sentrumsplanen i Stavanger:
Les også

Stavangers byutvikling trenger sterke alternative stemmer

Les også

Tydelig kraftsentrum for hele Nord-Jæren

  • Om plasseringen av det nye sykehuset:
Les også

En tabbe å bygge sykehuset på Ullandhaug

Tidligere ytringer fra Kristin Hoffmann:

Les også

Er presteboligen på Stokka for fin for flyktninger?

Les også

Paradis City – ikke helt himmelsk

Les også

Jojo-byen

Les også

Paradis-planen: Et øde, kapitalistisk landskap

Gjestekommentarer fra Alexandria Algard:

Publisert:

Les også

  1. Byplanlegging: Hvor langt er du villig til å gå, for å gå?

  2. Er dette et trivelig og interessant bomiljø?

  3. Fra Paris til oss

  4. Bommer vi totalt hvis ekstremveksten vi har planlagt for ikke kommer?

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Tøft i restaurantbransjen: – Viktig å bevare optimismen

  3. Leteaksjon etter mann (40) i Sirdal

  4. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27

  1. Debatt
  2. Kristin Hoffmann
  3. Cecilie Bjelland
  4. Urbanisering
  5. Byplanlegging