Når en hashtag brukes for å rive ned en usynlig mur

DEBATT: Enten det gjelder skeive, transseksuelle, flyktninger, arbeidsløse, mennesker med psykiske lidelser eller fysiske funksjonsnedsettelser – vi må knuse myter, men samtidig gi rom for forundring og debatt.

Skal vi danse-deltakerne Marna Haugen, blogger, og Trude Drevland, eks-ordfører i Bergen, dro også til med «skeivt» kyss i #jævlahomo-kampanjen

Debattinnlegg

  • Cecilia Lindbåge Karlsen
    Cecilia Lindbåge Karlsen
    Bystyremedlem i Sandnes (Ap)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Valgkampen er over. Vi er forbi et veiskille. Valgets vinnere setter ikke likestilling, inkludering og mangfold som bakgrunnsmusikk for resten av politikke

Men det pågår en kampanje kalt #jævlahomo, initiert av Gisle G. Agledahl i tv-serien Jævla homo på NRK. Her oppfordres man til å gå vise likekjønnet kjærlighet på sosiale medier. Kampanjen forsøker å normalisere skeive, samt belyse utfordringene som fremdeles foreligger. Diskriminering av homofile pågår hver dag. På skolen, arbeidsplassen og butikken, i hjem og gater. Hvorfor er det ennå slik i 2017?

I noen sekunder der fikk jeg og min utvalgte selfie-kysser kjenne hvordan det er for skeive å vise kjærlighet i det offentlige.

Avvik

Jeg er usikker på hvilken effekt #jævlahomo egentlig har. Likevel rører det noe i meg når jeg ser heteronormative kjendiser kliner til. Kanskje fordi de er eliten i samfunnet?

Jeg bidro i kampanjen. Et bilde. Et kyss. Midt på Aker Brygge. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble varm som et strykejern og rød som partifargen da vi tok en liten selfie mens leppene våre berørte hverandre. Jeg så at folk snudde seg. Ga oss blikk. Da kysset var ferdig og jeg trakk meg tilbake i min ordinære posisjon, så jeg en eldre kar smile slik ulven gjør før han spiser Rødhette. I noen sekunder der fikk jeg og min utvalgte selfie-kysser kjenne hvordan det er for skeive å vise kjærlighet i det offentlige. Jeg følte meg avvikende.

Les også

Harald Stanghelle: «Den store verdijakten»

Årsaken er fremmedfrykt

Mennesker er tilbøyelige til å ha både positive og negative tanker og følelser om andre mennesker. Det dannes ut- og inngrupper basert på hvem man identifiserer seg med, altså de trygge og kjente versus utgruppen, altså de ukjente og de utrygge. Dette er i menneskets natur for å kunne overleve. Fremmedfrykt utspiller seg i samme mekanisme, det er noe rasjonelt ved å frykte noe man ikke kjenner til.

Men dersom kunnskap omkring det ukjente øker, vil også stigma reduseres, og man blir kjent med det ukjente. Flere tiår etter at verden monterte skap til skeive, og flere tusen år etter at mennesker tok beina fatt og migrerte til bedre omgivelser, har vi ennå ikke fått svar på hvorfor vi ikke klarer å rive ned de usynlige murene.

En uheldig sak om en skeiv person, eller en innvandrer, vil kunne medføre at vi antar at alle av dem er slik.

Opplysningsarbeid

Norge er et av verdens mest velstående land. For å kunne operere som et slikt industrielt land, krever det at folket har tilgang på informasjon. I Norge har vi åpne biblioteker, pressefrihet, ytringsfrihet i medier og ikke minst internett som formidler global kunnskap. Dette gir folket direkte tilgang til uante mengder informasjon.

Menneskets hjerne har begrenset kognitiv kapasitet (det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre), og foretrekker snarveier for å spare tid og energi når vi bedømmer. Generaliseringsprosessen fører til at mennesket blir opplyst om en egenskap ved noe og dermed antar at alle andre som har noen av de samme egenskapene, vil inneha alle egenskapene. Heuristikker («oppfinnelseskunst») medfører at vi tar tankemessige snarveier, hvor vi hopper over informasjon som ikke samsvarer med eksisterende informasjon. Forklart på en annen måte: En uheldig sak om en skeiv person, eller en innvandrer, vil kunne medføre at vi antar at alle av dem er slik, eller at vi selektivt leter fram og ser saker som bekrefter allerede eksisterende informasjon. Dette kan være en mulig forklaring på hvorfor fremmedfrykten fremdeles eksisterer, men det legitimerer den ikke. Vi har alle et ansvar.

Vi må bryte ned diskusjonen til det det egentlig handler om: Kjærlighet med og for andre.

Normalisere

Vi er nødt til å normalisere minoriteter. Enten det er skeive, transeksuelle, flyktninger, arbeidsløse, mennesker med psykiske lidelser eller fysiske funksjonsnedsettelser. Vi må knuse myter, men samtidig gi rom for forundring og debatt. Balansen er hårfin – hvor går streken mellom det saklige og usaklige? Minoriteter er ikke normen ettersom de ikke er et flertall, men er det da slik at de er mindre verdt?

Vi må bryte ned diskusjonen til det det egentlig handler om: Kjærlighet med og for andre. Når ble kjærlighet forkastelig? Og når ble man mindre verdt om man flyktet fra regimer som ønsket å se deg og dine i graven? Spørsmålene er uendelige. Jeg synes det er på tide å rive skapene som har fungert som fengsel for skeive, og å finne frem losji, mat, drikke og arbeid til flyktninger.

Det er helt ok. Jeg scroller videre nedover Instagram. Med en indre ro, og ytre støy.

Holdningsambassadør

Jeg har, sammen med mine andre politikerkollegaer, en uskreven rolle som holdningsambassadør for innbyggerne i Sandnes. Jeg skal fremme holdningene til mine velgere, men samtidig generere toleranse ovenfor alle innbyggere. Jeg er derfor utrolig stolt over at vi vedtok en strategi for likestilling, inkludering og mangfold. Denne skal implementeres i alle offentlig arenaer og gir grunnlag for videre opplysningsarbeid i skolen og på arbeidsplassen. Jeg mener at dette er et steg i riktig retning mot et mer likestilt, rettferdig og varmt samfunn. Jeg er og forblir en forkjemper for de som ikke har like muligheter som normen. Jeg lover.

Fordi, hva er det egentlig vi da ser når Marna Haugen og Trude Drevland berører hverandres lepper? Vi ser to damer som kysser. Det er helt ok. Jeg scroller videre nedover Instagram. Med en indre ro, og ytre støy.

Les også

  1. Nora Mehsen: – Kjeften min kommer til å fortsette å gå

  2. HRS får kritikk for å be leserne sende inn bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge

  3. Muslim-frykt stopper kristne skolelag

  4. Thor Magne Seland (H) vender ikke tilbake til Gand menighet

  5. Kunnskapsministeren: «Vi må stå sammen om hverdagsinkludering»

Publisert:
  1. Homofili
  2. Funksjonsnedsettelse
  3. Likestilling
  4. Instagram
  5. Diskriminering

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere proffsyklist Chris Anker Sørensen døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  2. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  3. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  4. – De truet med å sende meg tilbake om jeg ikke var snill

  5. Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.

  6. Viking-talentene til kvartfinale