Når maten i eldreomsorgen reduseres til en salderingspost i budsjettet

DEBATT: Tirsdag 7. mars møtes fire statsråder, et utall helsetopper og en samlet presse i Stavanger. Regjeringens plan for norsk kosthold skal presenteres. Store ord vil bli sagt om maten til de eldre.

Publisert:

Mat til eldre omtales på en så teoretisk måte at man skulle tro det dreier seg om reseptbelagte piller på apoteket. Det er ikke bare trist, det er begredelig. Foto: Rune Vandvik

Debattinnlegg

Arnt Steffensen
Leder, Kost- og ernæringsforbundet

Onsdag er det igjen hverdag. Blomsterdekorasjonene er fjernet, kjendisstøvet har lagt seg, – og eldreomsorgen er fremdeles et kommunalt ansvar. 89 år gamle Margot i Sola vil fortsatt undre seg over hvorfor hun ikke lenger kan få varm middag servert fra kommunen.

Rammene er gitt. Vi vet det blir flere eldre. Mange av dem vil utvikle underernæring, en lidelse som er dyrt og vanskelig å behandle. Det dreier seg om sykehusinnleggelser og infeksjoner. Vi vet at forebygging hjelper, og lønner seg. «Mat er medisin» er ikke bare et fiffig slagord. Mat virker.

Les også

Slutt på fersk mat for Margot (89)

En naturkatastrofe?

For de fleste har måltidene en selvskreven plass i livet. De er symboler på tilhørighet, en del av vår identitet, særlig under høytider og merkedager.

Men så blir man gammel, og etter et langt liv trenger man hjelp. Det kan være vanskelig å be om hjelp, men man har jo betalt sin skatt gjennom et langt liv.

Og samfunnets respons? Eldrebølgen omtales som en naturkatastrofe. At man trenger mat, ses på som et uoverstigelig problem.

Les også

Innovasjon står klar til å ta imot eldrebølgen

Mer enn kalorier og næring

I debatter om eldreomsorgen reduseres maten til kalorier og næringsstoffer, kostøre og konkurranseutsetting. Mat omtales på en så teoretisk måte at man skulle tro det dreier seg om reseptbelagte piller på apoteket. Det er ikke bare trist, det er begredelig. Og joda, mat er medisin, men så glemmer man at det også handler om trivsel og livskvalitet! Forventningen om årets første jærpoteter, duften av fersk gjærbakst, eimen av nylaget komle.

Politikk handler om å gjøre de rette tingene, også når mikrofonene er slått av. En kommune kan ha behov for nok en fotballbane, et fint blomsterbed foran rådhuset, litt vedlikehold på kirken. Og så er det de som mener at en kommunes hovedoppgave bør være å ta vare på innbyggerne sine. Tenk å kunne hatt et kommunestyre som sa: Ja, visst har vi mange behov og utfordringer, men nå skal vi faktisk bruke penger på så god mat til våre eldre som overhodet mulig, for dette handler om verdighet!

Alle kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk for de eldre, for å sørge for bedre livskvalitet, og hindre underernæring.

København ville nok

Da Ritt Bjerregaard var overborgermester (ordfører) i København på begynnelsen av 2000-tallet gjorde hun nettopp det. Hun arbeidet konkret for å bedre måltidene på sykehjemmene i kommunen.

Danmark ligger noen år foran Norge. Danskene har allerede vært igjennom runden med sentralisering og nedlegging av små kjøkkener. De har gjort seg sine erfaringer. Nå åpner de opp kjøkkenene igjen. Danske politikere ser verdien av å ha kjøkken på sykehjemmet, selv om trivsel og livskvalitet er vrient å plassere i et kommunebudsjett.

I rapporten «Appetitt på livet» (2015) fra Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet var budskapet at alle kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk for de eldre, for å sørge for bedre livskvalitet, og hindre underernæring. 20 landsdekkende organisasjoner støttet kravet i et opprop. Budskapet har ikke gått ut på dato.

Publisert: