Islamsk funda­mental­isme er en trussel mot sam­funnet

KRONIKK: De voldelige islamistene er relativt få, og majoriteten av muslimer er ikke fundamentalister, – men altfor mange har fundamentalistiske holdninger. Det bør vi mer ta på alvor.

Dialoglinjen er viktig, men det er også viktig å konfrontere autoritære holdninger blant muslimer – også for å lette presset majoriteten av muslimer opplever fra fundamentalistene. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Henrik Kvadsheim
    Universitetslektor i samfunnssikkerhet, UiS
  • Andrea Zizanovic
    Master i samfunnssikkerhet, UiS
Publisert: Publisert:

Terrortrusselen fra radikale islamistmiljø og voldelige sammenstøt med Sian har fått mye oppmerksomhet i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette gjenspeiler seg i PSTs siste trusselvurdering, der ekstrem islamisme og høyreekstremisme blir oppgitt som de største terrortruslene mot Norge.

Verdier i utakt

De voldelige islamistene utgjør en umiddelbar trussel mot vår nasjonale sikkerhet ved at de kan begå terrorangrep, men på sikt kommer den største trusselen mot vår samfunnssikkerhet og demokrati fra islamsk fundamentalisme. Dette fordi altfor mange har fundamentalistiske holdninger som strider direkte med våre demokratiske verdier, og fordi altfor mange aksepterer bruk av vold for religiøse formål.

Problemet med å ta opp islamsk fundamentalisme er at det fort ender opp i ufruktbare diskusjoner om rasisme og islamofobi. Det er likevel viktig å kunne snakke om selv de vanskeligste ting for å trekke oss videre fra overflatens grumsete debattfora der diskusjoner stoppes fordi de er politisk ukorrekte. Og spesielt viktig er det når det finnes sterk empiri som underbygger den trusselen mot samfunnssikkerheten som springer ut av fundamentalistiske miljø og holdninger.

Den nederlandske sosiologiprofessoren og migrasjonsforskeren Ruud Koopmans ved Humboldt-universitetet i Berlin gjorde i 2015 en stor, empirisk undersøkelse av fundamentalisme blant muslimer og kristne i Vesten. Denne viste at en urovekkende høy andel av muslimer i Vesten har fundamentalistiske holdninger, forstått som bokstavtro holdninger til læresetninger i egen religion.

Over 60 prosent av de muslimske respondentene var enige i at troende skal holde fast på religionens evige prinsipper som fastlagt i fortiden, at disse reglene kun tillater én fortolkning som må gjelde for alle troende, og at religiøse lover bør ha prioritet over sekulær lovgivning.

Koopmans fant også en relativt høy grad av homofobi, antisemittisme og generell rasisme blant europeiske muslimer.

Ifølge Koopmans kan mer enn 40 prosent av muslimene i Europa sies å ha holdninger som kommer inn under begrepet fundamentalisme. Undersøkelsen er gjengitt i en ny bok av Koopmans, som kom ut på norsk i år. Den gir en omfattende empirisk dokumentasjon av hvordan islamsk fundamentalisme har spredd seg i hele den muslimske verden siden 1970-tallet, inkludert blant muslimer i Vesten.

Les også

Zizanovic/Kvadsheim: «Utenforskap en trussel mot samfunnssikkerheten»

Rammer det muslimske fellesskapet

Koopmans dokumenterer også hvordan fundamentalistisk islam ikke bare utgjør en trussel i kraft av å gi næring til jihadisme og terror, men ved at det har gitt grobunn for en samfunnsutvikling i muslimske land preget av demokratisk og rettighetsmessig forfall, undertrykking av kvinner og ulike minoriteter, samt økonomisk stagnasjon. Denne ødeleggende utviklingen har også spredd seg til Vesten og gjort integreringen av muslimer vanskeligere.

En fersk undersøkelse fra Frankrike viser at mer enn halvparten av unge franske muslimer nå foretrekker å leve under sharia-lover framfor fransk lovgivning. Aksepten for vold, blant annet i møte med krenkende ytringer, viser seg også å være alarmerende høy blant mange muslimer i Vesten.

I en dansk undersøkelse uttrykte 56 prosent av de muslimske respondentene at det bør være forbudt å kritisere religion, og 21 prosent mente at Danmark selv har fortjent det hvis landet blir utsatt for terror.

Også i Norge ser vi en tendens der vold i større grad aksepteres som politisk og religiøst virkemiddel. En Nova-undersøkelse fra 2015 av ungdom i Oslo viste at «bare» 66 prosent tok kategorisk avstand fra vold som virkemiddel for politisk endring. Muslimske ungdommer og ungdommer med innvandrerbakgrunn var de som på flere områder gikk lengst i å støtte de mest ytterliggående standpunktene.

Les også

Kian Reme/Mubarak Ali: «Muslimer er – som andre nordmenn – sterke tilhengere av sentrale norske verdier som fellesskap, sosial omsorg og solidaritet»

Integrering ikke nok

Hvordan bør vi så møte disse utfordringene i Norge?

Nå er det viktig å få understrekt at majoriteten av muslimer ikke har fundamentalistiske holdninger. Men med den påvirkning og det press mange muslimer opplever fra fundamentalistiske miljøer, er det viktig å være bevisste på hvordan vi kan støtte mer opp om de sekulære og reformvennlige kreftene innen islam, – og da ved å markere klarere grenser mot fundamentalistiske miljø og deres påvirkning.

I Norge har søkelyset vært mest på integrering og involvering av muslimer i det norske samfunn, som er viktig nok i seg selv. I mindre grad har en lykkes i å adressere praksiser, holdninger og miljø som understøtter og bidrar til å spre islamsk fundamentalisme.

I flere europeiske land går en nå mer aktivt inn for å stoppe utenlandsk infiltrering og pengestøtte til moskeer og miljø som aktivt bidrar til radikalisering av muslimer. Det er all grunn til å også nærmere på finansieringen av og støtten til slike miljø og moskeer i Norge, som for eksempel salafistorganisasjonen Islam.net sitt nye senter i Oslo.

Utfordringene knyttet til fundamentalisme er noe som også viser seg lokalt. Islamsk Opplæringssenter (IO) i Stavanger, som er det største muslimske trossamfunnet i Rogaland, inviterte i 2018 hatpredikanten Said Rageah, som tidligere hadde uttalt at han ønsket å drepe frafalne og blasfemikere, samt at kvinner ikke bør forlate hjemmet med mindre det er «nødvendig». Denne invitasjonen ble, med utgangspunkt i ytringsfriheten, forsvart av Summer Ejaz, som var bystyrerepresentant for Høyre og talsmann for Muslimsk Fellesråd Rogaland.

Dialoglinjen i Norge er viktig for å bygge tillit, men det bør ikke gå på bekostning av behovet for å stå opp mot fundamentalistiske krefter. Vi er nødt til å konfrontere autoritære holdninger også blant minoriteter.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladets web-kamera viser en person som går vekk etter at bobil havnet i sjøen ved Tunge­nes fyr

  2. Eldre mann i Sola funnet i god behold

  3. Fem nye smittede i Hå, alle knyttet til Beverly

  4. Stavanger-firma kan ha løsningen på problemet med gummi­granulat

  5. Trosset pensjonist­til­værelsen for å vaksi­nere: – De er helter

  6. Halvparten av lærer­studentene ved UiS strøk på eksamen: – Vi har klaget på under­visningen gjennom hele skole­året