Med enkle grep kan det midlertidige parkeringshuset på Jorenholmen vitalisere området

KRONIKK: Debatten om bilens plass på Jorenholmen ble igjen parkert, – men hva med visjonen om å transformere området til å bli noe mer enn det er i dag?

«Ved å ofre en rad med parkeringsplasser i ytterkanten av bygget, mot Oljemuseet, kan man legge til nye midlertidige funksjoner. […] Man kan enkelt se for seg et pop-up-konsept med restauranter, barer, atelier, kajakkutleie, kiosker, fiske- og dykkerutstyr som over natten kan flytte inn og ta i bruk deler av første etasje», skriver Per Fretheim i Mad arkitekter. Foto: Espen Vik og Donatas Grinius, Mad Arkitekter i Stavanger

Debattinnlegg

  • Per Fretheim
    Per Fretheim
    Arkitekt og daglig leder, Mad arkitekter i Stavanger
Publisert: Publisert:

Sentrumsutvikling og transformasjon av byen er et komplekst tema. Hvem vi planlegger for, hvem som skal bruke arealene, hvor stor plass det tar, hvordan man kommer seg hit, hvordan funksjoner skal henge sammen og overlappe hverandre, er flere problemstillinger som sjelden har ett enkelt svar.

Og kunnskap og forskning blir ofte blandet med sterke følelser basert på hvordan enkeltpersoner bruker byen eller driver sin virksomhet.

Midt i denne debatten, har bruk av bil og parkering også en tendens til å skape de mest polariserte standpunktene til hvordan et levende sentrum blir til, mens den overordnede visjonen forblir en langsiktig strategi det ofte er lite konkret og vanskelig å forholde seg til.

I 1970 fikk folk i Stavanger og reisende med Vassøyferja bedre kontakt med sjøen utenfor Jorenholmen enn i dag. Foto: Ukjent

Parkering i sentrum

Jorenholmen er en av mange tomter som har vært tema for diskusjon om hvordan parkeringsanlegget kunne ha blitt byttet ut med mer levende funksjoner. Ut fra dette skyter en ny diskusjon fart: Temaet fort blir innsnevret til hvorvidt man er for eller imot parkering i sentrum, – mens diskusjonen om hva attraktive steder og sentrumsfunksjoner kan skape, blir utelatt eller glemt.

Da sentrumsplanen ble vedtatt, stemte et flertall for å flytte parkeringsanlegget på Jorenholmen. Man ville utnytte tomtens unike beliggenhet bedre og forbedre sammenheng mellom sentrum og sjø med Blå promenade og parken ved Breiavatnet.

Senere har en arbeidsgruppe vurdert økonomien i prosjektet. De høye kostnadene og tap av utbytte fra perkeringen gjør at kommunedirektøren nå anbefaler å la parkeringshuset bli stående.

Debatten om bilens plass på Jorenholmen ble igjen parkert, – men hva med visjonen om å transformere området til å bli noe mer enn det er i dag?

Skisser (ovenfra og fra siden) av hvordan en gruppe i Mad arkitekter i Stavanger ser for seg en moderat ombygging av parkeringshuset på Jorenholmen i Stavanger – med plass til restauranter, barer, atelier, kajakkutleie, kiosker, fiske- og dykkerutstyr, pluss park, lekeplass og utsiktspunkt mot sjøen. Foto: Mad arkitekter i Stavanger

Les også

Aftenbladet mener: «Vi trenger en redningsplan for Jorenholmen»

Å utnytte midlertidighet

Byutvikling går ofte sent. Selv med tydelige visjoner og sterke konsepter skal planer vurderes, utredes, høres og besluttes. Fagfolk, politikere, markedskrefter, brukere og mange, mange flere er involvert gjennom lange prosesser for å sikre gode grep som gagner alle. For folk flest er disse prosessene uoversiktlige visjoner det kan være vanskelig å forholde seg til.

Ofte endrer etterspørselen seg fortere enn en plan klarer å omstille seg, og det blir behov for å iverksette midlertidige løsninger. Parkeringshuset på Jorenholmen er et godt eksempel et midlertidig tiltak.

Bygget ble oppført for over 30 år siden for å gjøre plass til 500 parkeringsplasser – som et midlertidig bygg. Midlertidige tiltak har den unike evnen i byutvikling at de klarer håndtere øyeblikkelige utfordringer, og de kan gi en rask effekt. Utfordringen er at når en quick fix fungerer, ser man ikke alltid det samme behovet for en smart fix, – og det midlertidige endres over tid til å bli en mer permanent løsning. Akkurat som på Jorenholmen.

Midlertidigheten gir en unik mulighet til å teste og bygge opp et bymiljø som kan utvikles naturlig, og den kan hjelpe til å gjennomføre visjonen i mindre trinn allerede før den endelige utviklingen er gjennomført.

Det positive ved at pakeringshuset på Jorenholmen er midlertidig, er at det rommer stor fleksibilitet. Det behøver ikke å være «rive eller ikke rive». Her kan man legge til rette for nye midlertidige løsninger som gir mer tilbake til byen enn dagens funksjon.

Ved å ofre en rad med parkeringsplasser i ytterkanten av bygget, mot Oljemuseet, kan man legge til nye midlertidige funksjoner. Disse kan henvende seg mot fortauet, kaifronten, Geoparken, Magasin Blå og det etablerte miljøet av butikker og restauranter som allerede finnes i Klubbgata og Østervåg.

Man kan enkelt se for seg et pop-up-konsept med restauranter, barer, atelier, kajakkutleie, kiosker, fiske- og dykkerutstyr som over natten kan flytte inn og ta i bruk deler av første etasje. Ved å bruke parkeringshusets eksisterende konstruksjon og cirka 35 parkeringsplasser, krever dette ikke store investeringer. Det som fungerer i andre byer, kan også fungere i indrefileten av Stavanger sentrum.

Les også

Kommunen vil flytte innkjøringen til Jorenholmen til baksiden av Magasin Blaa

Jorenholmen ble brukt til parkering også før byggingen av det midlertidige parkeringshuset for over tre tiår siden – på dette bildet fra 1970 nøyaktig der parkeringshuset står nå. Foto: Egil Eriksson

Det glemte byrommet

På pynten av Jorenholmen, like ved der Vassøyferja hadde anløpssted fram til januar, ligger også et glemt uterom med utsikt utover havnebassenget, Sølyst og Natvigs Minde. I dag ligger dette godt gjemt bak parkeringshuset. En aktivering av parkeringshus-fasaden kan lede innbyggerne ut hit – til en park, lekeplass og utsiktspunkt.

Det positive med å bruke midlertidige tiltak som et verktøy, er at det kan bidra til å vitalisere området akkurat nå og brukes som en levende strategi. Så kan heller de langsiktige planene som først blir realisert om nye 30 år, planlegges parallelt.

Alle ønsker seg et levende sentrum. Vi bør derfor bruke mulighetene som ligger i dagens parkeringshus, til å skape en levende første etasje og aktivisere et byrom som har vært gjemt i 30 år.

  • Mad arkitekter i Stavanger ble etablert i 2017 og arbeider primært med byutvikling og arkitektur. 13 ansatte arbeider med alt fra sentrumsplaner, visjonsarbeid og regulering til prosjektering av enkeltbygg.
  • Mad er blant annet engasjert av Stavangerregionen havn IKS med videreutvikling av havnefronten flere steder i regionen. Ideene og illustrasjonene som er presentert her, er ikke i regi av Stavangerregionen havn.

Les også

  1. Trist for byen hvis parkerings­huset på Joren­holmen består

  2. Vi kan ikke bruke en formue på å flytte parkeringsplasser et par hundre meter!

  3. – La tredje etasje av parkerings­huset på Jorenholmen bli park

Publisert:
  1. Stavanger
  2. Parkering
  3. Byutvikling
  4. Arkitektur

Mest lest akkurat nå

  1. Brødet han baker koster 150 kroner. Likevel blir han utsolgt hver uke

  2. Maktdemonstrasjon av skadeskutt Oilers – ydmyket Storhamar

  3. Hun trodde hun skulle arve 4 millioner av søsteren. Men pengene gikk til Frelsesarmeen og SOS-barnebyer

  4. – Feil å bytte ut Domkirkens alter

  5. Styrer mot suveren seier

  6. Nakstad er ikke overrasket over hytteeiersøksmålet