Skal hver religion ha sin skole?

FRISKOLER: I en tid hvor mange trekker inn i ekkokamre, trenger vi flere felles møteplasser. De siste års dobling av privatskoler organisert rundt egen tro, er derfor feil vei å gå.

Fellesskolen er vårt viktigste sosiale lim. En grunnstein for like muligheter, uansett bakgrunn. Religiøse privatskoler svekker elevgrunnlaget og økonomien til fellesskolen. Tallet har nå bikket 100. Når er nok, nok?

Debattinnlegg

  • Dag Mossige
    Medlem, Arbeiderpartiet
Publisert: Publisert:

I ekkokamre blir ikke meningene våre utfordret, men heller forsterket. Det gjelder også religiøse overbevisninger. Vi trenger derfor flere og ikke færre arenaer der vi kan møtes på tvers av våre ulikheter. Jeg mener en stor del av grunnen til at Norge har blitt det vi er i dag, er at vi har lært hverandre å kjenne i fellesskolen. Det bygger forståelse og tillit å møte mennesker fra ulike bakgrunner, og lære hvor mye mer som forener oss enn som skiller oss.

Vårt sosiale lim

Fellesskolen er vårt viktigste sosiale lim, og en grunnstein for like muligheter, uansett bakgrunn. Ingen sak er for meg viktigere. Religiøse privatskoler svekker elevgrunnlaget og økonomien til fellesskolen. Antallet har nå bikket 100. Når er nok, nok?

Tross store naboprotester reises det i disse dager splitter nye bygg på Tjensvoll for den private Kristen Friskole AS (KF-skolen), som insisterte på å bygge kloss i den offentlige Tjensvoll skole. Det er noe demonstrativt over dette.

Nylig satte UDIR foten ned for utvidelse av KFs søsterskole på Jørpeland fra 200 til 400 elever, fordi det ville ramme det offentlige tilbudet. I Stavanger er skolen godkjent for 411 elever. I saksfremlegget i 2012 skrev rådmannen at «dersom en ny kristen grunnskole skulle få et elevtall opp mot 400, må vi anta at etableringen ville kunne få betydelige konsekvenser for skolestrukturen i den bydelen der skolen ble etablert». Samtidig anså man tallet urealistisk, og skolen har siden oppstart hatt langt færre elever.

Aggressiv markedsføring

På et tidspunkt forsøkte skolens rektor å overbevise kommunen om å kjøpe plasser ved skolen. Nå flytter KF fra dagens Misjonsmarka, og har satt i gang en aggressiv markedskampanje, fra busskur til digitale flater, for å flerdoble elevantallet. På Tjensvoll kan barn gå den samme skoleveien, men skilles ved skoleporten. Ulike klasser, ulike kohorter – fra 1. gjennom 10. klasse.

Til Egil Ellingsen og Svein Bjarte Sårheim ved KF-skolen: Vi bør unngå å avkreve svar på barnas vegne: Dette er ikke deres debatt. Ja, jeg har vært på friskoler. Jeg har hatt flere møter med foreldre som har hatt barn ved KF-skolen. Jeg klandrer ikke noen foreldre som tror de gjør det beste for barna ved å ta dem ut av den offentlige skolen. Men jeg mener at religiøse privatskoler bygger opp om en utvikling hvor det handler om «oss» og «dem», heller enn vi.

Som statsviteren Bo Rothstein har poengtert, er motivet for å drive en skole på religiøst grunnlag «selvfølgelig å understreke denne spesielle religionens forrang fremfor andre livssyn, og dette er åpenbart i strid med kravene til objektivitet og upartiskhet i grunnloven». KF-skolen «bygger sin virksomhet på den kristne tro, slik den er uttrykt i Guds ord i Bibelen». Et primært formål er «Å forkynne evangeliet for elevene slik at de kan møte den levende Jesus Kristus og bli hans bevisste etterfølgere, og også møte kallet til engasjement for menighet og misjon.»

Pastoren styrer skolen

At stadig flere skoler skal organiseres rundt et kall for egen menighet er problematisk av flere grunner, som blant annet nylig vist i NRKS Brennpunkt-serie. Jeg er skeptisk til at enhver menighet, kristen eller islamsk, skal eie og drive egne religiøse skoler. Mange har dobbeltroller som styreleder i skolen og pastor i menigheten. Det kan lett oppstå et press om å sende barna på menighetens skole. Grunnlovskomiteen i den svenske riksdagen advarte allerede på 90-tallet mot å legge til rette for «særløsninger som risikerer å øke segregering og redusere vilkårene for tverrkulturell og tverreligiøs forståelse i det svenske samfunnet».

Jeg vil ha en fellesskole som nettopp rommer et religiøst mangfold – og bidrar til bedre forståelse for ulike religioners meninger og verdier i storsamfunnet. Det tror jeg vil øke, heller enn å svekke, toleransen for religion. Derfor trenger vi ikke flere statsfinansierte skoler organisert rundt ens tro.

KF-skolen har satt i gang en aggressiv markedskampanje, fra busskur til digitale flater, for å flerdoble elevantallet. På Tjensvoll kan barn gå den samme skoleveien, men skilles ved skoleporten. Ulike klasser, ulike kohorter – fra 1. gjennom 10. klasse.

Les også

  1. Friskoler undergraver ikke fellesskapet, Dag Mossige. De gjør det rikere

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Pøbel: – Synd at mitt verk blir brukt til å fronte andre sine meninger

  2. Du kan jo prøve sjøl å bygge et hus uten spiker, uten sag og uten strøm, og se hvordan bicepsene vokser

  3. Veton Berisha tatt ut på lands­laget: – Dritkult!

  4. Noen glemte at det var fri­gjørings­dag lørdag

  5. Åpnet ny bane - vant 12-0 (!)

  6. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling