Kunstig intelligens et verktøy for konkurransekraft og det grønne skiftet

KRONIKK: Regjeringen må nå avklare finansieringen av arbeidet med å få mange nok knutepunkter i EUs nye og svært viktige digitaliserings- og innovasjonsprogrammer til Norge.

Skal Norge henge med i den digitale omstillingen og EUs store satsing på kunstig intelligens, må vi ruste oss for å nå opp i viktige søknadsrunder. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Kristin Flornes
    Konserndirektør teknologi, Norce
  • Anne Grete Ellingsen
    Prosjektleder, Digital Innovation Hub Ocean
Publisert: Publisert:

Norges og Europas økonomiske vekst og samfunnsutvikling er i økende grad avhengig av digital kompetanse og vår evne til å omsette data til verdiskaping på land og til havs. Kunstig intelligens (AI), datasikkerhet og høyhastighetsdatabehandling, defineres av EU som viktige verktøy for å lykkes i en stadig mer digital framtid.

AI er en samling av teknologier som kombinerer data, algoritmer og prosesseringskapasitet. EU har definert AI som en viktig teknologi for Europas konkurransekraft i de nye forsknings- og utviklingsprogrammene for perioden 2021–2027, og for å nå målene i «Green Deal», som er EUs strategi for klimanøytralitet i 2050.

Gode på databaser

Norge har en sterk tradisjon på å samarbeide om å bygge databaser. Vi har flere industrier der dette er gjort over flere år, – enten ved lov, som visse deler av olje- og gass-sektoren, statlige ordninger som helse- og kreftregistrene eller mer frivillige ordninger administrert av bransjeorganisasjoner.

Disse databasene er gull verd i en verden der kunstig intelligens og tilgang på økt prosesseringskapasitet kan bidra til utvikling av nye produkter og tjenester, bedre helse, tryggere samfunn, mer miljøvennlige løsninger i mange bransjer, renere hav samt økt konkurransekraft og eksport i næringslivet.

Les også

Tom Ryen: «Kunstig intelligens og menneskelig visdom»

Nye, sentrale EU-satsinger

EU-kommisær Margrethe Vestager, kjent som sterk kritikere av de teknologiske gigantenes makt, presenterte i februar 2020 Europas digitale framtid. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

Stortinget vedtok like før jul at Norge skal delta i EUs Digital Europe Programme (DEP), som er et program for målrettet oppbygging av dataprosesseringskapasitet, AI, cybersikkerhet og digital kompetanse. DEP er spesielt rettet mot offentlig sektor, samt små og mellomstore bedrifter (SMB-er), som utgjør en viktig del av den norske og europeiske industrien og sysselsettingen.

EUs nye programmer har tatt inn over seg at det forrige forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, ikke lyktes med digital omstilling i SMB-segmentet og offentlig sektor. I tillegg er det en bred oppfatning at for lite av de pengene som har gått inn i forskning og utvikling, har bidratt til økt verdiskaping og sysselsetting. Dette er den samme diskusjonen vi har hatt i Norge i noen år.

I EUs nye programmer er forskning og utvikling samlet i et program kalt Horisont Europa, mens programmene for å øke graden av digitalisering er samlet i DEP. Målet med DEP er å øke praktisk bruk av kunstig intelligens, tilgang på prosesseringskapasitet, cybersikkerhet og digital kompetanse/forretningsutvikling. Programmene som utlyses under DEP, vil blant annet legge til rette for at bedriftene kan teste digitale løsninger før de investerer.

Viktig nå: EDIH

Et sentralt virkemiddel for å mobilisere og for gjennomføringen av målene i DEP er etableringen av nasjonale hub-er, eller knutepunkter, såkalte «one-stop-shops». Hub-ene skal bidra til at bedriftene får tilgang til ekspertise og fasiliteter for å teste ut nye digitale løsninger og utstyr, bistå med å finne riktig samarbeidspartner for å bearbeide og prosessere data, bidra med informasjon om datasikkerhet og lagring av data samt tilby kompetanse som bedriftene trenger for å lykkes med sin digitale omstilling. I tillegg blir hub-ene viktige kontaktpunkt for deltakelse i prosjekter under DEP og Horisont Europa.

Hvert land som deltar i DEP, kan nominere kandidater til en lukket konkurranse om å bli European Digital Innovation Hubs (EDIH). Disse kan få opptil 1 million euro per år fra EU, forutsatt at nasjonalstaten bidrar med samme beløp. Basert på den informasjon vi har i dag, vil Norge få tildelt tre eller fire slike EDIH-er, hvorav én av disse er forventet å være spesielt sterk innen kunstig intelligens (AI).

Norge nominerte åtte EDIH-kandidater til EU i desember, og det pågår nå forhandlinger mellom kandidatene for å styrke underlaget og bredden i søknadene som skal sendes EU i løpet av våren 2021.

Les også

Torbjørn Folgerø (jan. 2020): «2020 blir gjennombruddsåret for kunstig intelligens – og det krever at vi samarbeider»

Regjeringen må avklare

En utfordring er imidlertid at den nasjonale finansieringen til hub-ene ikke er avklart. Her håper vi at regjeringen, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for DEP, setter i gang et arbeid slik at finansieringsgrunnlaget er avklart i god tid før søknadene sendes til EU.

EDIH-ene er en viktig satsing for næringslivet og spesielt SMB-ene. EDIH-ene blir kontaktpunkt for å posisjonere bedrifter og offentlig sektor mot deltaking i prosjekter sammen med andre nasjonale og europeiske hub-er. Dette øker mulighetene for å hente hjem prosjekter til Norge i tråd med ambisjonene Norge har for å ta ut mest mulig av «vår andel» i disse EU-programmene.

Skal vi lykkes, er det viktige at Norge klarer å få etablert minst tre nasjonale hub-er i 2021. Disse må ha tyngde nok til å være attraktive aktører for prosjekter utlyst under DEP, enten i samarbeid med europeiske partnere, men også som har kapasitet og evne til å hente hjem og støtte gjennomføringen av større digitaliseringsprosjekter på nasjonalt plan.

Det haster derfor at regjeringen får avklart den nasjonale finansieringen for de norske EDIH-ene i god tid før søknadene skal leveres EU på vårparten.

Les også

  1. Med lokal robotteknologi vil jærbønder utkonkurrera importvarer

  2. Sjåfør løy for forsikrings­selskapet. Det kostet ham 600.000

  3. Musk på vei inn i hjernen

  4. – Ingen satser mer på digitalisering av industrien enn Stavanger-regionen

  5. Kunstig intelligens kan hjelpe oss å snakke med dyr

Publisert:
  1. Digitalisering
  2. Kunstig intelligens
  3. EU
  4. Omstilling

Mest lest akkurat nå

  1. Mener utlendinger i Norge burde prioriteres i vaksinekøen

  2. Kronprinsparets hund er død

  3. Får ikke lov å rive to sjøhus i sentrum: - Vil kunne skape svært uheldig presedens

  4. Lokalt lag trekker seg: – Veldig kjedelig

  5. Stor irritasjon etter nytt OL-tap: – Jeg er skuffet og frustrert

  6. Sildafjelltunnelen stengt på grunn av trafikkuhell