Nei takk til «woke» fremtid

DEBATT: Er framtiden woke? spør Jørg Arne Jørgensen i en kommentar i Aftenbladet 24. april. Forhåpentligvis ikke.

«Woke-aktivismen tar gjerne form av identitetspolitikk, og utnytter det liberale demokratiets toleranse (som ønsker kritikk velkommen) til å kritisere det i stykker», skriver Andreas Hardhaug Olsen.

Debattinnlegg

  • Andreas Hardhaug Olsen
    Andreas Hardhaug Olsen
    Oslo
Publisert: Publisert:

Woke-navnet spiller på «våken» for (gruppe)urettferdigheter i samfunnet.

Woke-aktivismen blir øyensynlig vurdert av Jørgensen som en radikal utgave av sosial rettferdighet-tradisjonen til John Rawls, hvor mulighetslikhet og frie og likeverdige borgere er i sentrum. Men woke er kvalitativt noe annet. Noe illiberalt, relativistisk. Om Rawls var Gizmo, er woke-bevegelsen Gizmo etter å ha fått vann på seg og spist etter midnatt.

Det å våkne til hva samfunnet virkelig er, kommer fra forestillingen om «falsk bevissthet». Som videre stammer fra Karl Marx’ idé om klassebevissthet som forutsetning for at arbeidere vil ta makten fra utbytterne.

Blir sannheten subjektiv, synker vår felles virkelighetsforståelse i kvikksand.

Woke-aktivismen tar gjerne form av identitetspolitikk, og utnytter det liberale demokratiets toleranse (som ønsker kritikk velkommen) til å kritisere det i stykker.

Manifesterer seg i absurditeter

Sentrale røtter er Frankfurterskolens «kritiske teori», samt senere «kritiske teorier» (postkoloniale studier, queerteori, kritisk raseteori o.l.) som har mutert fra postmodernismen. Premisset er at samfunnsinstitusjonene er gjennomsyret av undertrykkelse av gruppe x. Hvis ikke maktskjevheter skal reproduseres, må undertrykkelsen avsløres og røykes ut via kritisk teori.

Robin DiAngelo og teoretikerne innen kritisk raseteori jobber ut fra at «rasisme alltid finner sted, og vår jobb er å studere situasjoner for å finne bevisene». Jakten manifesterer seg i absurditeter som at selv matematikkfaget anklages for rasisme («Whiteness»). Rasisme her betyr ikke at noen ser såkalte «raser» som overlegne andre; det handler om oppbygningen av hele systemet vi deltar i.

Økt fiendtlighet

I dette synet er du rasist uten å være klar over det. Såkalte mangfoldskurs, som skal «vekke» folk til å se at de opprettholder et rasistisk system, har imidlertid resultert i økt fiendtlighet mellom grupper. Likevel kaster norske politikere seg på woke-kjøret fra USA, og foreslår kursing av kommuneansatte i «strukturell rasisme».

Mange av dem som i dag jobber i utdanningssektoren var studenter på 1960-tallet og influert av Frankfurterskolens Herbert Marcuse. Som åndelig leder av studentopprøret, og inspirasjonskilde for New Left, hevdet Marcuse at ytringsfrihet beskytter det undertrykkende systemet vi lever i, og at den politiske høyresiden ikke må tolereres. Det er vanskelig å overse spesielt de siste års intolerante strømninger blant studenter.

Forfatterne av The Coddling of the American Mind (2018) påpeker at studenter og ansatte ved flere amerikanske utdanningsinstitusjoner ser formålet med undervisning ikke å lære studentene å tenke selv, men bruke dem til å frembringe samfunnsendring. Boken Cynical Theories (2020) viser hvordan kritisk teori har funnet sin vei til akademia, byråkrati og grunnskole.

Filmer fjernes, statuer rives

Særlig i høyere utdanning opprettes velbetalte og inkvisitoriske «Diversity, Equity, and Inclusion»-stillinger. Flere enn 200 amerikanske colleger har nå Bias Response Teams. Selv Det hvite hus har en sjef som ønsker kritisk raseteori i skolen.

Sosiale medier har blitt gapestokk for en aggressiv «cancel»-kultur. Alle må ta stilling til alt: «Silence is violence.» Arbeidsgivere kontaktes for å få folk sparket. Filmer fjernes fra strømmetjenester. Statuer rives. Bokutgivelser blir forsøkt stanset av forlagshus’ egne ansatte.

Utøver selvsensur

Stadig flere amerikanere holder politiske synspunkt skjult. Nylig ble Richard Dawkins’ Humanist of the Year-pris fra 1996 trukket tilbake, fordi Dawkins «nedverdigerer marginaliserte grupper» og skjuler det med vitenskapelig språk. Studier viser at mer enn halvparten av nordamerikanske og britiske konservative akademikere utøver selvsensur.

Jørgensen skriver at woke-bevegelsen vektlegger «at hver gruppe (basert på kjønn, alder, religion, etnisitet, seksuell orientering etc.) har … sin sannhet».

Riktig. Og blir sannheten subjektiv, synker vår felles virkelighetsforståelse i kvikksand. Mister vi samtidig tro på at vi kan sympatisere med hverandre på tvers av identiteter, er fremtiden et stammesamfunn.

Les også

  1. «Woke-bevegelsen kan ses på som et radikalt uttrykk for en bred strømning med framtiden foran seg»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Jørg Arne Jørgensen

Mest lest akkurat nå

  1. Trond Giske innlagt på sykehus

  2. Legevikar skal ha vaksinert folk på parkerings­plass og tatt med seg brukte vaksine­glass hjem

  3. Dette sier advokater om Inger-Tone sin sak

  4. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt

  5. Dette huset får 100.000 kroner til nytt tak

  6. Ola og Kari nordmann bader i gjeld. Bankene pøser på med kreditt. Når ramler dette kort­huset sammen?