Norske klima­tiltak er det motsatte av «kort­siktige prosjekter»

KRONIKK: Klimatiltakene som er satt i gang i Norge er det motsatte av «kortsiktige prosjekter». Det har vært satset på forskning, innovasjon, utdanning og industrielle prosjekter over mange år.

Vi kan ikke si nøyaktig hvor stort elektrisitetsbehovet i Norge vil være i framtiden, men vi kan si med sikkerhet at det vil være større enn i dag, skriver Johan E. Hustad, direktør for NTNU Energi.

Debattinnlegg

  • Johan E. Hustad
    Professor og direktør for NTNU Energi
Publisert: Publisert:

Marianne Synnes Emblemsvåg og Jan Emblemsvåg skrev i sin kronikk «Kortsiktige industrieventyr uten konsekvensutredning» onsdag at de «ønsker seg en langsiktig energistrategi som baserer seg på behov og realistiske muligheter, heller enn kortsiktige prosjekter som oppstår på grunn av fristende subsidier.»

Jeg er enig med kronikkforfatterne i at elektrisitetsbehovet i Norge vil øke i framtiden fordi samfunnet i større grad elektrifiseres, både innen transport på land og til havs, industri, private husholdninger etc.

Professor Johan E. Hustad, direktør NTNU Energi

Det finnes mange analyser på hvor høyt dette behovet vil være. Kronikkforfatterne bruker Statnetts analyse, hvor halvparten av de 80 TWh som trengs for å fullelektrifisere Norge skal brukes til hydrogenproduksjon for å dekarbonisere industrien. Her ser man hvor store sprik slike analyser kan ha.

Hydrogen

Det er ikke sagt at hydrogen kommer til å spille en så stor rolle i dekarboniseringen av industrien, da mange andre teknologier kan gjøre dette, som karbonfangst og lagring, høytemperatur-varmepumper og biokarbon. Hydrogen for å dekarbonisere kraftintensiv industri er fortsatt på forsknings- og demonstrasjonsstadiet, men kan bli aktuelt for deler av denne industrien i fremtiden.

Videre er størrelsesordenen for økt elektrisitetsproduksjon (25–40 TWh elektrisitet i 2040) avhengig av både nasjonale politiske beslutninger og ambisjoner om å redusere våre egne klimagassutslipp. I tillegg til det som bestemmes i EU, og som får betydning for handel med CO₂-kvoter, tilgjengelig kostnadseffektiv teknologi, reguleringer og markedssituasjonen. Både Statnett og NVE påpeker at det er store usikkerheter i tallene, slik det er med analyser så langt frem i tid.

Vi kan altså ikke si nøyaktig hvor stort elektrisitetsbehovet i Norge vil være i framtiden, men vi kan si med sikkerhet at det vil være større enn i dag. Da er spørsmålet: Hvordan framskaffer vi energien som trengs for det økte energibehovet i Norge og internasjonalt?

Kjernekraft?

Kronikkforfatterne foreslår kjernekraft som eneste løsning som monner i internasjonal sammenheng. At kjernekraft vil ha en rolle, er vel udiskutabelt. Det som er interessant, og som forfatterne ignorerer totalt, er potensialet for havvind globalt og den industrielle betydningen av havvind i Norge på sikt.

Både NTNU, SINTEF og IFE kan dokumentere dette. Menon Economics viser også at havvind har svært stort potensiale internasjonalt. Her sitter Norge allerede på mye kompetanse fra både den maritime sektoren og olje- og gassektoren. Dette er en industriell mulighet Norge ikke kan og burde gå glipp av.

Kronikkforfatterne nevner de 11 vindmøllene på Hywind Tampen nærmest som et skrekkeksempel. Prosjektet er ledd i en videreutvikling av flytende havvind, og en oppskalering fra et vellykket prosjekt i Skottland med både større turbiner og en større vindpark. Equinor, sammen med norsk leverandørindustri og FoU-institusjoner, utvikler slike prosjekter for at flytende havvind skal bli mer konkurransedyktig.

På kjernekraft derimot har Norge begrenset kompetanse i FoU-miljøene og i industrien for å bidra til at disse teknologiene skal få noe innslag i Norge.

Ikke billig

At det forskes på nye kjernekraftløsninger i Kina, India og noen andre større nasjoner er ikke nytt. I tillegg har jeg ikke sett dokumentasjon på at saltsmeltereaktorer, som kronikkforfatterne betegner som den «eneste energikilden som monner», vil kunne ha et betydelig bidrag mot klimaendringene innen så kort tid som 2030/2050.

Ikke heller er kjernekraft så billig som forfatterne vil ha det til: Når det regnes på kostnader ved framtidige kjernekraftverk er det sjeldent at dekommisjonering tas med i kostnadskalkylene.

Ett eksempel på norsk nukleær dekommisjonering er et nyopprettet nasjonalt organ for å håndtere oppryddingen av 16,5 tonn brukt reaktorbrensel fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Disse ble nedlagt i 2018 og 2019. Kostnader er estimert til i størrelsesorden 20 milliarder kroner bare for små forskningsreaktorer, noe som må mangedobles for industrielt virksomme reaktorer med nåværende teknologi.

Tysk sol og vind

Videre forsøker forfatterne å advare mot satsninger på sol og vind, med henvisning til den tyske riksrevisjonen om store kostnader. Men riksrevisjonen ser ikke på inntektssiden av denne satsningen, kun på utgiftene.

Det er ikke overraskende at Tyskland har investert mye i sol- og vindkraft og vil fortsette med det. Tyskland innførte insentiver for å få solstrøm og vind på nettet gjennom subsidier tidlig på 2000-tallet, noe som har hatt en svært positiv effekt på prisene av disse teknologiene og systemene nasjonalt og globalt. Uten denne satsningen hadde det ikke blitt konkurransedyktige sol- og vindteknologier slik det er i dag nesten over hele verden.

Til slutt ønsker jeg å påpeke at våre energiforskere ikke stiller seg bak synspunktene til kronikkforfatterne, som underskriver med titler knyttet til NTNU uten å ha fornybar energi eller kjernekraft som fagfelt. Det finnes forskning av høy internasjonal kvalitet og utredninger som underbygger en langsiktig satsning både på karbonfangst -og lagring, offshore vind, batterier, vannkraft og nullutslippsboliger, for å nevne noen.

Jeg inviterer forfatterne til Trondheim for å snakke med våre tverrfaglige forskerteam som kan gi en status på disse områdene.

Publisert:
  1. Hydrogen
  2. Havvind
  3. Teknologi
  4. Forskning
  5. Kjernekraft

Mest lest akkurat nå

  1. Han gir seg som Venstre-topp, hun overtar

  2. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  3. Nå har Vikings bolle­konge fått egen spon­sor

  4. Storbritannia regner kryssvaksinerte som fullvaksinerte fra 4. oktober

  5. Overbevist om å få med Sp og SV i regjering

  6. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren