Hvis vi vil senke temperaturen i nord, hogg trær

KLIMATILTAK: Trærnes effekt på klimaet avhenger av hvor på jorda skogen vokser.

Planting av trær er et tveegget klimatiltak, skriver innsenderen.

Debattinnlegg

  • Per Arne Bjørkum
    Professor emeritus UiS
Publisert: Publisert:

Vanndamp står for mesteparten av den totale atmosfæriske oppvarmingen på litt over 30°C. Det er dokumentert at innholdet av vanndamp har økt betydelig de siste 50 årene. Dette har de som har laget klimamodeller selvfølgelig tatt hensyn til.

I analysene i fagrapportene der man forsøker å forklare de observerte temperaturøkningene, har de derimot ikke tatt hensyn til at vanndamp også er en viktig klimagass. Klimapanelet har en grundig gjennomgang av vannets syklus, men de overse at vanndampen er en klimagass som bidrar til å varme opp lufta over bakken.

Trær lager vanndamp

Når Klimapanelet kommer med en generell anbefaling om å plante trær for å motvirke økingen av CO₂ i lufta, «glemmer» de derfor at trær er landjordas superprodusenter av vanndamp og at nettoeffekten av trær på temperaturen er avhengig av breddegraden.

For hvert CO₂ molekyl som går inn i bladene, sendes det flere hundre vannmolekyler ut i lufta. Det meste av vanndampen kommer ned som regn i løpet av mindre enn 2 uker, men økning av vanndamp fra trær – og andre planter – er vedvarende under vekstsesongen.

Det unike med trær, er at de sørger for at grunnvannet også blir en del av vannets kretsløp. Et stort tre kan sende flere hundre liter vann opp i lufta per døgn. Det betyr at en skog av en viss størrelsene ikke bare tilpasser seg klimaet, men endrer det.

Økning av CO₂ er global, men temperaturen har økt svært ulikt. Den har økt mest på landjorda og aller mest rundt den skogbevokste Nordkalotten. Der har temperaturen steget med godt over 2°C enkelte steder. Det er over det dobbelte av gjennomsnittet for kloden og tre til fire ganger mer enn økningen i CO₂ skulle tilsi. Temperaturen har også økt mest i sommerhalvåret, i vekstsesongen. Det kan ikke kobles direkte til CO₂.

En viktig klimagass

De siste 50 årene har vi hatt en akselererende økning av CO₂- innholdet i lufta, hovedsakelig på grunn av økt forbruk av fossile energikilder. Det har gjort at unge trær vokser stadig raskere, lenger nord og høyere opp langs fjellsidene. Den sterke oppvarming på Nordkalotten, blir av Klimapanelet omtalt som «den arktiske forsterkningen». Den er problematisk fordi det ikke er noe tilsvarende på den sørlige halvkulen.

Forsterkningen blir forsøkt forklart med at snøfrie trær som «omkranser» Nordkalotten trekker til seg mer solvarme, men det forklarer ikke hvorfor temperaturen har økt aller mest i sommerhalvåret.

Hvis vi tar høyde for at vanndamp er en viktig klimagass, kan vi kanskje gi en biologisk forklaring på temperaturendringene de siste 1500 årene. Den omstridte varmeperioden i Europa i tidlige middelalder kan forklares som et regionalt fenomen knyttet til at trær invaderte dyrket mark som ble liggende brakk etter at pesten som herjet på 500-tallet desimerte stor deler av befolkningen.

Den lille istiden, fra slutten 1300-tallet til utpå 1800-tallet, kan kobles til avskogingen i store deler av Europa i senmiddelaldrene, mens slutten på den kan knyttes til gjengroing etter at vi på 1700-tallet begynte å bruke kull som energikilde. Mye av temperaturøkningene de siste 1500 årene synes altså å være forårsaket av oss, men altså ikke bare av de grunner klimaforskerne har fortalt oss. Det betyr at noen av klimatiltakene Klimapanel foreslår slår uheldig ut.

Rådet må modifiseres

Rådet om å plante trær må for eksempel modifiseres. Planter man trær i tropene og tempererte strøk, blir det fuktigere og kaldere – mye fordi det blir mer skyer som skjermer for sola. Planting av trær i disse område vil derfor kunne bremse temperaturøkningen, men den globale effekt er begrenset.

Mer trær vil trekke CO₂ ut av lufta uansett hvor de plantes. Det vil ta lang tid, men hvis det er mer vanndamp som er det akutte problemet har vi kanskje mer tid på å oss til å få ned CO₂- innholdet i atmosfæren?

Det er mer CO₂ som er årsaken til den febersyke jorda, men vi kan kjøpe oss tid ved å forsøke å dempe de verste symptomene som mer vanndamp kan skape. Òg, fordi de alvorligste klimaendringene er regionale, kan hver region kanskje i større grad bestemme hva de vil gjøre med dem. Hvis vi vil senke temperaturen her nord, bør vi hogge trær. Det vi virke raskt og vil ikke krever ny og kostbar teknologi. Vi kan ta fram motorsaga, tynne skogen – og la trærne ligge om så var. Det vil berike dyrelivet.

Et stort tre kan sende flere hundre liter vann opp i lufta per døgn. Det betyr at en skog av en viss størrelsene ikke bare tilpasser seg klimaet, men endrer det.
Publisert:
  1. Klimaendringer
  2. Global oppvarming

Mest lest akkurat nå

  1. Bil på taket i Sandnes - to personer til sykehus

  2. Oppfordret til å avlyse julebord: SUS-ansatte føler seg forskjells­behandlet

  3. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips

  4. 46-åring omkom i klem­ulykke på Moi – navnet er frigitt

  5. – Ikke folkeavstemning i Forsand

  6. Brann i hytte på Tau