Hva skal vi si om fravær i videregående: Skulk, individfeil eller systemfeil?

DEBATT: Kan det hende at man jubler litt for tidlig over redusert fravær i videregående skole? Er dette virkelig så enkelt? Kan det være at løsningen ikke passer problemet, og at problemet isteden er tilpasset løsningen?

Bare Rogaland har rundt 4000 elever i videregående som trives på skolen, men som opplever at opplæringen gir dem liten eller ingen relevans til noe nyttig eller meningsfylt. Her ligger utfordringen, som fraværsregelen ikke gjør noe med.
  • Leif Gunnar Wikene
    Leif Gunnar Wikene
    Tidligere rektor ved Bergeland videregående skole
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I disse dager kommer gladmeldinger fra det ene fylket etter det andre om at den innførte 10 prosent-regelen har ført til at fraværet i den videregående skolen har gått ned med flere titall prosent. Alle – inklusive mediene – jubler og er enige om at denne systemløsningen faktisk var det som skulle til for å få disse såkalte skulkerne tilbake på pulten, med andre ord at den etterlengtede løsningen var en politiker-pisk.

Les også

Fraværsregelen: Klasserommene er fulle!

Kan det hende at man jubler litt for tidlig? Er dette virkelig så enkelt?

Det udokumenterte fraværet

La det innledningsvis være sagt at det er utrolig viktig og avgjørende at elevene møter regelmessig frem på skolen og deltar aktivt i den faglige og sosiale opplæringen i et arbeidsfellesskap. Fravær som skyldes sykdom, må selvsagt aksepteres, men gjennom «alle tider» har det vært slik at elever også av andre og gjerne udokumenterte grunner velger å utebli. Dette har oftest gått under den negative samlebetegnelsen «skulk» – en betegnelse som også utdanningsministeren har valgt å bruke som begrunnelse for å innføre en rigid fraværsgrense i den videregående skolen.

Kan det hende at man jubler litt for tidlig? Er dette virkelig så enkelt? Kan det være at løsningen ikke passer problemet, og at problemet isteden er tilpasset løsningen?

Les også

- Skulkere skulker uansett

Skolen er ikke ensidig en faglig «bensinstasjon», og læring er ikke en tilhørende fylling-seanse.

Flere dimensjoner

At en så sammensatt problemstilling skulle ha et så enkelt svar, burde fått flere – deriblant mediene – til å stille noen flere og oppklarende spørsmål, som for eksempel: Hva skjer med disse elevene når de nå i større grad kommer på skolen og setter seg på sin tomme pult? Kopler de seg enkelt på opplæringen? Finner de meningen? Opplever de mestring? Blir de motivert?

Selvsagt er det ikke så enkelt. Det nytter ikke med et én-dimensjonalt tiltak på en fler-dimensjonal problemstilling. Skolen er ikke ensidig en faglig «bensinstasjon», og læring er ikke en tilhørende fylling-seanse. De fleste møter den samme skolehverdagen som de tidligere har forsøkt å unngå og kan dermed lett bli gående på tomgang og utvikle en stadig mer kreativ unngåelsesatferd.

Elevene utvikler helt ubevisst et selvforsvar gjennom en utspekulert unngåelsesatferd.

Opplevelse av meningsløshet

Hva skjuler seg egentlig bak betegnelsen skulk? Hva det er som gjør at mange elever velger å utebli fra opplæringen, selv om de ikke kan påberope seg å være fysisk syke? Elevundersøkelser har siden 1994 vist at mellom 20–25 prosent av elevene trives sosialt på skolen, men ikke er skikkelig integrert i de faglige læringsaktivitetene. Bare i Rogaland dreier dette seg om rundt 4000 elever.

I dette tallet skjuler det seg en stor gruppe ungdommer som opplever at opplæringen gir dem liten eller ingen relevans til noe nyttig eller meningsfylt, og at mestringsopplevelsene dermed uteblir. De er rett og slett trette av ikke å lære, eller som de selv sier: de er skoleleie. Dette skaper følelser av mindreverdighet, som igjen fører til skolevegring. Elevene utvikler helt ubevisst et selvforsvar gjennom en utspekulert unngåelsesatferd, dvs. de unngår alle situasjoner hvor manglende kunnskaper og mestring kan tenkes å bli avslørt.

Et betimelig spørsmål blir da: Skyldes det udokumenterte fraværet og unngåelsesatferden en individfeil eller en systemfeil? Skyldes dette disse elevenes evner/gener, oppdragelse, mangel på søvn, hjemmeforhold og lignende, eller handler det rett og slett om et system der læringsformene ikke lenger appellerer til et stort mindretall av elevene og hvor kjedsomhet og negative holdninger blir noen av symptomene? Kan det være slik at den klassiske samlebånd-formasjonen fra det tidligere jordbruks- og industrisamfunnet, hvor alle skulle lære det samme – på samme tidspunkt, i samme tempo – på samme måte, åpenbart ikke duger i dagens individualiserte informasjons- og opplevelsessamfunn?

I kjølvannet av fraværsregelen har det vokst frem et gigantisk merarbeid, en stor «tidstyv» for lærerne.

Ikke flere karakterer

Fraværet i Rogaland har altså gått ned med 22 prosent fra året før, men samtidig har antallet elever med «ikke grunnlag for vurdering» økt med 16 prosent. Altså ble det ikke satt flere fagkarakterer ved halvårsvurderingene nå i januar sammenlignet med i fjor, selv om fraværet har gått ned.

I tillegg er det allerede fattet et ukjent antall enkeltvedtak om at heller ikke standpunktkarakterer vil bli gitt til våren. Er det slik en utvikling vi ønsker for den offentlige skolen som skal passe for ALLE? Hva har man tenkt å gjøre med alle de elevene som til våren som ikke klarer å fullføre og bestå sine kurs?

Som om ikke dette er nok, har det i kjølvannet av fraværsregelen vokst frem et gigantisk merarbeid, en stor «tidstyv» for lærerne. De går inn i en funksjonær-rolle hvor tiden til elevrelaterte oppgaver blir redusert på bekostning av et endeløst kontor-/dokumentasjonsarbeid. Man kan også tenke seg hva dette betyr for den viktige relasjonen mellom elev og lærer.

Les også

Utdanningsministeren på jakt etter tidstyver

Ingeniør-løsninger hører ikke hjemme i vår felles skole, hvor pedagogikken skal råde grunnen.

Fraværsregelen må bort

Om vi i fremtiden ønsker å «la skolen leve», vil det stå å falle på om vi makter å skape en skole som i større grad og virkelig tar på alvor samfunnsmandatet om at den skal gi en tilpasset opplæring og være for ALLE. Dette betyr en opplæring hvor den enkelte elev får utviklet sine sterke sider både sosialt og faglig. Fra mitt ståsted betyr dette at fraværsregelen må avvikles ved første og beste anledning. Løsning på fraværsproblematikken finnes individuelt i møte mellom elev og lærer. Ingeniør-løsninger hører ikke hjemme i vår felles skole, hvor pedagogikken skal råde grunnen.

  • Leif Gunnar Wikene var inntil 1. februar 2017 rektor ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Red.anm.
Publisert: