Hva feiler det deg … ikke?

KRONIKK: Siden 2008 har jeg sett mennesker i alle slags fasonger finne gleden igjen. De oppdager at kroppen fungerer. Det er fantastisk å se!

Publisert: Publisert:

Man kan spørre seg om vi i dagens samfunn kan bli litt for opptatt av våre skader og lyter eller sykdommer vi tror vi kan komme til å få. Kanskje skal vi tenke på kroppens funksjon, heller enn på utseende, skriver Martha Loland. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Martha Loland
    Fysioterapeut, master i helsevitenskap, Frisklivsentralen i Stavanger

Tv-serien «Hva feiler det deg?», gjør stor suksess om dagen. Tre leger uten nettilgang konkurrerer mot tre legfolk utstyrt med nettbrett. Inn kommer det pasienter som forteller om ulike symptomer, og det gjelder å finne ut hvilken sykdom vedkommende har eller har hatt. Et spennende og morsomt konsept, og jeg lar meg stadig imponere over hva man kan klare å google seg frem til, uten egentlig å ha peiling på medisin.

Å legge sammen symptomer og lete etter sykdom er en viktig og ofte livsnødvendig jakt, noe serien viser flotte eksempler på. Mennesker som har hatt de verste diagnoser, står der tilsynelatende friske og smiler, reddet av tradisjonell medisin som har funnet ut akkurat dette – hva de feiler.

Legelaget i tv-serien vinner ikke alltid, men ofte nok til at det blir jubel. Fra venstre: Astrid Nylander Almaas, Elisabeth Holmboe Eggen og Wasim Zahid. Foto: NRK/Sagene Foto

Viktig spørsmål

Likevel kan man spørre seg om vi i dagens samfunn kan bli litt for opptatt av våre skader og lyter eller sykdommer vi tror vi kan komme til å få. Legen Kaveh Rashidi har nettopp kommet ut med en bok med tittelen: «Kanskje er du frisk?» I omtalen står det blant annet: «Media, blogger, reklame og google bombarderer oss med helseinformasjon. Alternativ medisin tjener milliarder på vår frykt og dårlige samvittighet. Du kan bli friskere simpelthen ved å legge lista for hva som er friskt nok, litt lavere».

Nitimen 5. februar sier Rashidi noe sånn som at vi ender opp med å streve med alt som skal gjøre oss friske. Studier har vist at folk vil heller vær friske enn tilfreds med livet. Man glemmer hva som faktisk er viktig i livet, og bruker energi og penger på uviktige ting.

Sykdommens årsak

Patologi og patogenese vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Som en motsatsteori til patologien utviklet sosiologen Aron Antonovsky (1923-1994) salutogenesen (saluto betyr helse, genese betyr opprinnelse/tilblivelse). Dette er en helseteori som retter oppmerksomheten mot hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære. I salutogenesen snakker man ikke om at man enten er syk eller frisk, men ser på helse som et kontinuum (sammenhengende helhet/grader av helse).

Et bilde på salutogenesen er en elv, livets elv, som vi alle svømmer i. Vi møter hele tiden motstand som varierer med fosser og stryk, og det er vår evne til enhver tid å svømme i elven som utgjør vår helse.

Les også

Audhild Skoglund: «Når du rammes av alvorlig sykdom, får du som fortjent, eller er det bare forbannet uflaks?»

Les også

Audhild Skoglund: «Ja til klaging når kroppen svikter»

Mestring

Helsehuset i Stavanger finner du Frisklivssentralen, hvor vi tilbyr veiledning og støtte til dem som ønsker å endre levevaner og/eller mestre helseutfordringer. Frisklivssentraler finnes i de fleste kommuner, og man jobber etter en salutogen modell, med oppmerksomheten rettet mot hva deltakerne ønsker, hva som er viktig for vedkommende og hvilke ressurser vedkommende har å spille på. Inngangsspørsmålet vårt kan være «Hva er viktig for deg?» som motsats til «Hva feiler det deg?»

På Frisklivssentralen møter jeg mange som på grunn av overvekt har kroppens utseende som det store endringsprosjektet i livet. Prosjektet har ofte startet tidlig i ungdomsårene, og har bestått av gjentagende slankekurer med påfølgende vektøkning. De føler seg oppgitt og skamfulle. Jeg synes det er veldig trist.  Per i dag finnes dessverre ingen vidunderkur mot overvekt, derimot viser studier at slankestrev ofte har vektøkning som resultat (Samdal & Meland,2018). En nylig publisert kvalitativ studie med intervjuer av mennesker som strever med overvekt, konkluderer med at helsepersonell bør endre oppmerksomhet fra vektreduksjon, og heller støtte de overvektige i å oppøve motstand mot skam. Dette oppnår ikke de overvektige alene, men i samhandling med andre (Ueland, 2019).

Kanskje kan en salutogen tankegang hjelpe mennesker til å tenke på kroppens funksjon, heller enn utseende? Ja, jeg er for tjukk, men hva kan jeg likevel bruke denne kroppen til? Hvilke ressurser har jeg? Siden 2008 har jeg sett mennesker i alle slags fasonger finne gleden igjen. De oppdager at kroppen fungerer: i en oppheta ballstafett i en gymsal, på tur ute i skogen eller dansende til høy musikk i et basseng. Det er fantastisk å se!

Les også

Kristine Skjøthaug: «BMI er overvurdert, den måler ikke helsa»

Den kroppen du har

Jeg hørte nylig en psykolog som snakket om kroppspress, og som uttalte at de fleste føler seg friskest når de faktisk glemmer at de har en kropp. Personlig føler jeg meg friskest når jeg kjenner at den kroppen jeg har, fungerer, på tross av utseende og lyter. Som når jeg svømmer på Gamlingen og kjenner armene som drar meg gjennom vannet bli sterkere, eller når jeg opplever at beina mine klarer å løfte meg opp på et fjell. Og jeg tenker at fysisk aktivitet kan være en måte å oppøve motstand mot samfunnets press dersom vi retter oppmerksomheten mot hva vi faktisk kan få til i stedet for hvordan vi ser ut. En sterk kropp som fungerer på tross av skader, lyter og overvekt, vil hjelpe oss å svømme bedre i livets elv.

Sosial støtte er en viktig mestringsfaktor i salutogenesen. På Frisklivssentralen forsøker vi å skape sosiale møteplasser, vi har mange forskjellige kurs hvor man møter andre i samme situasjon, vi har tilpassa gruppetreninger og vi har frisklivskafe. Vi er ikke ute etter diagnosene dine, men hva du kan få til.

Ubeskrivelig god følelse

Selv har jeg begynt på et løpeprogram, etter mange års fullstendig opphør av løping. Programmet begynner veldig enkelt, ett minutt jogging og to minutt gåing, gjentas seks ganger. Det er en start de fleste kan klare. Så øker det gradvis på, og følelsen man får når man kjenner joggeformen bli bedre, er ubeskrivelig god. På Frisklivssentralen i Stavanger har vi løpekurs som følger dette programmet. Vi har også andre morsomme treningsalternativer med lav terskel. Tar du utfordringen??

Publisert:

Les også

  1. - Utrolig sterkt å se at enkelte svarte «svært enig» på spørsmål om de hatet sin egen kropp

  2. Slik kan barn få bedre helse som voksne

  3. – Ungdom – du er bra nok som du er

  4. Tale Egeberg Aasland: «Kroppspositivisme er en avsporing»

  5. – Hva er egentlig «intensjonen», Sophie Elise?

  1. Kropp
  2. Helse
  3. Sykdom