Hvor lenge skal pelsdyrene lide?

DEBATT: Dyrevernalliansen har jobbet for en ansvarlig og styrt avvikling av pelsdyrindustrien i Norge siden 2002. Gleden på dyrenes vegne var derfor stor da det endelig ble vedtatt avvikling.

Publisert: Publisert:

«Tunge faginstanser rådet myndighetene til å avvikle fordi rovdyr aldri kan få akseptabel velferd i små bur», skriver Live Kleveland. Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix

Debattinnlegg

  • Live Kleveland
    Kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen

Debatten det siste året har dreid seg om hvor mange millioner – eller milliarder som de 180 pelsdyroppdretterne i Norge skal få i kompensasjon. I forbindelse med dette går styreleder i Rogaland Bondelag, Marit Epletveit, hardt ut mot Dyrevernalliansen i et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Arbeidet for en ansvarlig avvikling

Dyrevernalliansen har hele tiden arbeidet for en ansvarlig avvikling som tar hensyn til både dyr og oppdrettere. Vi har ment at pelsdyroppdretterne bør kompenseres slik at rask avvikling blir en økonomisk fordel. Samtidig er vårt fremste formål å ivareta nær en million pelsdyr som fødes i fangenskap i Norge.

Stortinget har hatt anledning til å utbedre kompensasjonsforskriften som ble vedtatt i fjor, men i stedet er det nå bestemt at det skal utarbeides en ny forskrift. Et utkast skal være klart til sommeren, deretter er det høring, etter det gjennomgang av høringssvar, så ikrafttredelse for forskriften og etter det skal farmene takseres. Denne prosessen vil i beste fall ta flere måneder. Det er heller ikke gitt at den nye forskriften vil tilfredsstille alle næringens krav.

Les også

Pelsdyrerstatning med ukjent prislapp

Les også

Enighet på Stortinget om økt kompensasjon til pelsdyrbønder

Dyrevernalliansen har over flere år gjennomgått offentlig tilgjengelige regnskap og ligninger for norske pelsdyroppdrettere. Vi opplever at summene som kreves, ikke står i forhold til de verdiene som ligger i norske pelsdyrfarmer, og hvilken avkastning som har vært påregnelig å få frem mot 2025.

Tjene bedre i en annen jobb

Etter at skinnprisen falt i 2013, er det knapt noen pelsdyroppdrettere som har tjent gode penger på pels. Dersom næringen hadde fått lov til å fortsette driften, viser våre framskrivninger at om lag halvparten uansett ville ha avviklet som følge av dårlig lønnsomhet, og det uten å få en krone i erstatning. Menon Economics har også fastslått at de fleste reveoppdrettere vil tjene bedre i annen jobb, og at mulighetene for gode inntekter i næringen er små.

I tillegg må det nevnes at i utkast til ny gjødselforskrift (2018) foreslår tre direktorater å kreve tett oppsamlingsplass for avføring fra pelsdyra. Dette ville i praksis ført til at alle revefarmene måtte rives og bygges opp på nytt. Omlag halvparten av alle minkfarmene ville fått store investeringer.

Det var ingen stor overraskelse at pelsdyroppdrett ble forbudt. Forbudet kom etter årevis med avsløringer av lovbrudd i næringen. Tunge faginstanser rådet myndighetene til å avvikle fordi rovdyr aldri kan få akseptabel velferd i små bur. Det ene partiet etter det andre gikk derfor inn for å avvikle næringen. Norges største parti, Arbeiderpartiet, vedtok faktisk dette allerede i 2011.

Risikofylt

Noen oppdrettere har, på tross av de mange innvendingene av hensyn til dyrevelferd, miljø, og lav inntjening, investert store summer i løpet av de siste årene. Dette har vært risikofylt både på grunn av svingningene i pelsmarkedet og den politiske situasjonen i Norge.

Nå vil Stortinget bruke en ukjent sum for å sikre pelsdyroppdretterne bedre nattesøvn. Kostnaden er at hundretusenvis av dyr må fortsette å lide i usikkerhet. Fortsatt er det også uvisst når oppdretterne kan komme seg videre i livet.

Les også

Marit Epletveit: Usmakeleg frå Dyrevernalliansen om pelsbøndene


Publisert:

Les også

  1. – Pelsdyrbøndene må få full erstatning for alle tap

  2. – Min Inge fikk ikke oppleve rettferdighet for pelsdyrbøndene

  3. En rekke usikkerhetsmomenter hefter ved pelsdyravtalen

  1. Debatt
  2. Dyrevernalliansen